
SKJERMTROLL: Marthe Skappel har fulgt i sin mors fotspor, og blitt programleder. Men hun har ingen planer om å ta over morens rolle som programleder for «God kveld Norge» på TV 2. Foto: Thomas Qvale
God dag, Marthe!
Dorthes datter er familiens nye skjermtroll.
Marthe Skappel var millimetre fra å ende opp som haimat, men det har ikke skremt henne fra å gyve løs på nye utfordringer. Nå har hun fulgt mamma Dorthes fotspor og blitt programleder.
Tekst: Tom M. Hansen
Foto: Thomas Qvale
Styling: Nathalie Helgerud
Stylingassistent: Annie Mehren
Hår og makeup: Sissel Fylling
Vi får ta det først som sist: Du har gjort som moren din og blitt programleder. Fortell.
- Det kom egentlig veldig spontant, og var overhodet ikke noe jeg hadde planlagt. Det som skjedde var at søsteren min (designeren Maria Skappel, journ. anm.) hørte at StyleTV.no var på utkikk etter en programleder, og hun la ut for dem om hvor perfekt jeg hadde passet inn i en sånn rolle...

Og du visste naturligvis ingenting?
- Jeg visste ingenting før hun etterpå ringte og fortalte at hun hadde anbefalt meg til en programlederrolle.
Snill søster! Hvordan reagerte du?
- Jeg husker jeg sa: «Hva får deg til tro at jeg kommer til å fikse det»? Men Maria hadde tydeligvis veldig troen på meg, så jeg sa ja til å ta et møte med StyleTV.no. Det hørtes jo veldig spennende ut, så hvorfor ikke?
Og hvordan gikk det møtet?
- De har sagt at de til å begynne med var veldig usikre, at jeg er veldig ung og uerfaren. Det var liksom ikke en selvfølge at jeg skulle passe inn som programleder bare fordi jeg er datteren til Dorthe. Men da jeg kom til intervjuet ble de visstnok veldig positivt overrasket, og jeg fikk lov til å prøve meg under lanseringsfesten allerede uken etter. Jeg ble bare kastet ut i det!
Og det gikk jo overbevisende bra!
- De ville i hvert fall at jeg skulle fortsette å jobbe for dem, og jeg føler at det går bedre og bedre. Jeg har veldig høye krav til meg selv, og når jeg først skal gjøre noe så vil jeg at det skal være hundre prosent. Gjør jeg en dårlig jobb blir jeg veldig skuffet over meg selv.
Er dette bare starten, kommer vi til å se deg foran et TV-kamera i mange år fremover?
- Jeg har faktisk aldri hatt noen plan om å følge mammas fotspor, og selv om hun er veldig dyktig, hun er jo helt rå på det hun driver med, har jeg aldri tenkt at jeg skulle jobbe i TV.
Gir Dorthes kommersielle suksess deg prestasjonsangst?
- Jeg er jo litt redd for å bli målt opp mot henne, og det gir meg litt prestasjonsangst, ja. Men jeg vet jo godt at jeg på langt nær er like dyktig som henne, hun har tross alt jobbet beinhardt i mange år for å komme dit hun er i dag. Men du vet, øvelse gjør mester.
Men tror du etternavnet ditt har gitt deg en snarvei inn i mediebransjen?
- Mange vil nok tro at jeg er veldig privilegert fordi jeg har en kjent mor og en søster som har vært mye i media, men jeg har aldri vært opptatt av å ta del i den biten. Jeg har bare lyst til å jobbe med noe jeg synes er morsomt og ha det gøy, og ettersom jeg fortsatt er såpass ung kan jeg eksperimentere litt og se hva som passer for meg. Men nå som jeg har fått en tå innenfor bransjen, tror jeg ikke at jeg på noen måte blir forskjellsbehandlet. Tvert imot så tror jeg kanskje at det stilles enda høyere krav til meg, fordi jeg blir målt opp mot mamma.
Har du bevisst valgt å holde deg unna medias søkelys frem til nå, eller er det foreldrene dine som har skjermet deg?
- Jeg har nok alltid blitt holdt litt i bakgrunnen av mamma og pappa, og det har egentlig vært veldig deilig at «ingen» har visst hvem Marthe Skappel er. Jeg har jo sett hvor tøft det kan være å bli omtalt i media, og man må nesten spørre seg selv om man er klar for og har lyst til å begi seg ut i den verdenen der.

Og det er du?
- Det gjør meg ingenting å være i media nå, men det hadde ikke gjort meg noe å ikke være i media heller, hvis du skjønner hva jeg mener?
Mhm. Du har kjæreste?
- Ja...
Er stakkaren forberedt på å måtte dele deg med det norske folk?
- Det tror jeg skal gå bra. Han er veldig positiv og støtter meg fullt ut, og det er veldig godt å ha han. Men samtidig er han veldig mediesky, og har forlangt å bli holdt utenfor alt som har med media å gjøre.
Hvilke programlederråd har du fått fra Dorthe?
- Hun har bedt meg slappe av, være naturlig og være meg selv.
Og hva er dommen hennes så langt?
- Hun synes jeg er flink. Hun sier i hvert fall det, haha!
Sånn skal det låte fra en mors munn. Hvilke store planer har du lagt for fremtiden?
- Jeg er som så mange andre på min alder veldig forvirret, og synes det er veldig vanskelig å ta en avgjørelse på hva jeg har lyst til å gjøre. Men nå som jeg har fått denne muligheten i StyleTV.no har jeg lyst til å følge opp den, og så langt har det vært veldig spennende.

Når skal du avløse moren din som programleder i «God kveld Norge»?
- Det tror jeg ikke kommer til å skje, selv om jeg opplever at mange ser det som en selvfølge at jeg kommer til å gjøre det. Jeg klarer ikke se for meg selv i samme rolle som mamma, hun gjør sin greie og jeg vil gjøre min egen greie.
Hvordan har det vært for deg å vokse opp med en mamma som er kjendis og hele tiden figurerer i både sladreblader og på TV?
- Det har gått veldig greit, og har aldri vært noe issue for meg. Hun har vært veldig opptatt av å skille jobb og privatliv, og for meg har hun vært bare en helt vanlig mamma. Det har alltid vært sånn, og jeg kjenner ikke til noe annen oppvekst enn den jeg har hatt. Jeg har selvsagt fått høre noen kommentarer, men stort sett har det aldri vært noe problem for meg.
Er du glad i en fest?
- Ja!!
Den kom kjapt!
- Hehe. Men det er jeg virkelig. Ikke sånne rølpefester, det er jeg ikke noen fan av, men å være sammen med gode venner i godt lag er noe jeg liker veldig godt. Jeg synes alltid det er morsomst på vorspiel, når vi kan danse og hyle litt og bare kose oss.
Du foretrekker hjemmevors fremfor å dra på byen?
- Jeg synes nesten det er morsomst, ja. Jeg kan ha det dødsgøy på byen også, men ofte blir det en nedtur å dra ut.
Har du gått på noen skikkelige smeller i fylla noen gang?
- Alle har vel gått på en smell en gang?
Fortell mer...
- Neida, jeg har aldri vært så full at jeg har våknet opp og ikke skjønt hvor jeg var. Jeg blir ikke sånn helt-i-hundre-dritings hvis jeg drikker for mye, jeg blir bare dårlig.
Så du er en sånn som står og spyr i en søppelbøtte så snart klokken bikker midnatt?
- Haha, på ingen måte. Jeg har lært nå hva jeg kan drikke og fortsatt ha det gøy hele kvelden, og når jeg må si stopp.

Har du noe temperament i deg?
- Det ligger litt i familien å ha det, så det tror jeg nok, ja. Men jeg tror samtidig at jeg har arvet pappas temperament, så jeg er ikke en sånn som blir helt boblende hysterisk når jeg blir sint.
Når blir du forbanna?
- Jeg blir sint når noen blir urettferdig behandlet, da kan det smelle skikkelig. At noen behandler meg dårlig er én ting, jeg tåler det. Men hvis jeg ser noen andre bli såret og lei seg fordi noen behandler dem urettferdig, da blir jeg skikkelig forbanna.
Hvordan blir du da?
- Da braker det løs, og jeg går opp til personen som har oppført seg som en dust og sier klart ifra hva jeg mener om det. Heldigvis skjer ikke det så ofte.
Kan du bli voldelig?
- Bare mot folk jeg kjenner, hehe.
Hvordan ville du beskrevet deg selv?
- Åhhh... Det er så vanskelig! Jeg er i hvert fall veldig selvkritisk, og ekstremt opptatt av å gjøre ting ordentlig. Jeg vil hele tiden være best og levere det beste. Ikke på den måten at jeg ser meg selv som bedre enn alle andre, men jeg blir veldig skuffet over meg selv hvis jeg gjør noe dårlig. Det kan både være positivt og negativ, positivt fordi jeg alltid gjør mitt aller beste, negativt fordi jeg går helt ned i kjelleren hvis jeg ikke er fornøyd. Og en ting til: Jeg er fryktelig følsom. Jeg tar meg veldig nær av det når noe er kjipt.
Da låser du deg inne på soverommet med lommetørkle, en pose ostepop og seks liter cola?
- Ikke akkurat, men jeg griner i hvert fall veldig lett.
Hvordan ville vennene dine beskrevet deg?
- Jeg tror de ville sagt at jeg er en veldig bablende person, jeg snakker nemlig veldig mye. Jeg tror også de ville sagt at jeg er lett å bli kjent med, at jeg som oftest er veldig blid og at jeg er veldig tillitsfull.
Har du noen gang brent deg ved å vise noen for mye tillit?
- Absolutt. Jeg er veldig godtroende, og liker å se det beste i alle. Da er det fort gjort å gå på en smell, og det dumme er at det skjer gang på gang. Jeg tror jeg må begynne å passe litt mer på hvem jeg åpner meg for.
Ikke minst for sånne journalistjævler som meg...
- Hehe, ikke sant? Men jeg kommer garantert til å gå på noen smeller der også, det er så typisk meg å gjøre det.
Hva er din største last?
- Jeg er kanskje litt overtroisk. Ikke religiøs, men jeg tror det er noe mer der ute.
Er du klar for et semester på Märthas engleskole?
- Haha, tror ikke akkurat det, nei.
Du har vært ute og reist en del. Har du opplevd noe spennende på disse turene?
- Jeg ble nesten spist av en hai i Australia, det må man vel kunne kalle spennende?
Shait! Hva skjedde?
- Vi var fire personer som var ute og svømte med noen ville delfiner i Byron Bay. Det var dødskult og en opplevelse for livet, men det havnet litt i skyggen av det som snart skulle skje. Plutselig fikk vi nemlig høre fra en guide, som hadde kommet til stedet med en gruppe turister i noen kajakklignende greier, at to fire meter lange oksehodehaier (en av de mest aggressive haiartene som finnes, ingen haiarter angriper flere mennesker, jour. anm.) hadde stø kurs mot oss. «Jeg mener ikke å stresse dere», sa han...
Og da ble dere selvfølgelig ikke stresset?
- Neida, ikke det hele tatt. Vi fikk fullstendig panikk og svømte desperat mot kajakken som guiden satt i, og til slutt klarte vi å kave oss opp i den rett før haien gikk til angrep på oss. Jeg så haien komme mot oss da jeg snudde meg...
Close call!
- Jepp, men det var ikke over ennå, vi klarte nemlig å velte kajakken, med den følge at guiden også fikk panikk. Da skjønte vi virkelig hvor ille det var. Men på mystisk vis klarte vi å snu kajakken og komme oss oppi igjen, og der ble vi helt til haiene hadde mistet interessen og forsvant. Det syke var at jeg og venninnen min fikk fullstendig latterkrampe mens det hele stod på, vi lo og lo og klarte ikke å slutte.
Du så døden i hvitøyet, og reagerte med å starte å le?
- Det er visstnok ikke så uvanlig når man er dødsredd. Enten så stivner man helt, begynner å gråte eller så begynner man å le. Guiden sa forresten etterpå at hvis ikke de hadde kommet akkurat da de kom, så hadde sannsynligvis haiene angrepet oss...
Foto: Thomas Qvale
Styling: Nathalie Helgerud
Stylingassistent: Annie Mehren
Hår og makeup: Sissel Fylling
Vi får ta det først som sist: Du har gjort som moren din og blitt programleder. Fortell.
- Det kom egentlig veldig spontant, og var overhodet ikke noe jeg hadde planlagt. Det som skjedde var at søsteren min (designeren Maria Skappel, journ. anm.) hørte at StyleTV.no var på utkikk etter en programleder, og hun la ut for dem om hvor perfekt jeg hadde passet inn i en sånn rolle...

Og du visste naturligvis ingenting?
- Jeg visste ingenting før hun etterpå ringte og fortalte at hun hadde anbefalt meg til en programlederrolle.
Vi fikk fullstendig panikk og svømte desperat mot kajakken som guiden satt i, og til slutt klarte vi å kave oss opp i den rett før haien gikk til angrep på oss.
Snill søster! Hvordan reagerte du?
- Jeg husker jeg sa: «Hva får deg til tro at jeg kommer til å fikse det»? Men Maria hadde tydeligvis veldig troen på meg, så jeg sa ja til å ta et møte med StyleTV.no. Det hørtes jo veldig spennende ut, så hvorfor ikke?
Og hvordan gikk det møtet?
- De har sagt at de til å begynne med var veldig usikre, at jeg er veldig ung og uerfaren. Det var liksom ikke en selvfølge at jeg skulle passe inn som programleder bare fordi jeg er datteren til Dorthe. Men da jeg kom til intervjuet ble de visstnok veldig positivt overrasket, og jeg fikk lov til å prøve meg under lanseringsfesten allerede uken etter. Jeg ble bare kastet ut i det!
Og det gikk jo overbevisende bra!
- De ville i hvert fall at jeg skulle fortsette å jobbe for dem, og jeg føler at det går bedre og bedre. Jeg har veldig høye krav til meg selv, og når jeg først skal gjøre noe så vil jeg at det skal være hundre prosent. Gjør jeg en dårlig jobb blir jeg veldig skuffet over meg selv.
Er dette bare starten, kommer vi til å se deg foran et TV-kamera i mange år fremover?
- Jeg har faktisk aldri hatt noen plan om å følge mammas fotspor, og selv om hun er veldig dyktig, hun er jo helt rå på det hun driver med, har jeg aldri tenkt at jeg skulle jobbe i TV.
Gir Dorthes kommersielle suksess deg prestasjonsangst?
- Jeg er jo litt redd for å bli målt opp mot henne, og det gir meg litt prestasjonsangst, ja. Men jeg vet jo godt at jeg på langt nær er like dyktig som henne, hun har tross alt jobbet beinhardt i mange år for å komme dit hun er i dag. Men du vet, øvelse gjør mester.
Men tror du etternavnet ditt har gitt deg en snarvei inn i mediebransjen?
- Mange vil nok tro at jeg er veldig privilegert fordi jeg har en kjent mor og en søster som har vært mye i media, men jeg har aldri vært opptatt av å ta del i den biten. Jeg har bare lyst til å jobbe med noe jeg synes er morsomt og ha det gøy, og ettersom jeg fortsatt er såpass ung kan jeg eksperimentere litt og se hva som passer for meg. Men nå som jeg har fått en tå innenfor bransjen, tror jeg ikke at jeg på noen måte blir forskjellsbehandlet. Tvert imot så tror jeg kanskje at det stilles enda høyere krav til meg, fordi jeg blir målt opp mot mamma.
Har du bevisst valgt å holde deg unna medias søkelys frem til nå, eller er det foreldrene dine som har skjermet deg?
- Jeg har nok alltid blitt holdt litt i bakgrunnen av mamma og pappa, og det har egentlig vært veldig deilig at «ingen» har visst hvem Marthe Skappel er. Jeg har jo sett hvor tøft det kan være å bli omtalt i media, og man må nesten spørre seg selv om man er klar for og har lyst til å begi seg ut i den verdenen der.

Og det er du?
- Det gjør meg ingenting å være i media nå, men det hadde ikke gjort meg noe å ikke være i media heller, hvis du skjønner hva jeg mener?
Mhm. Du har kjæreste?
- Ja...
Er stakkaren forberedt på å måtte dele deg med det norske folk?
- Det tror jeg skal gå bra. Han er veldig positiv og støtter meg fullt ut, og det er veldig godt å ha han. Men samtidig er han veldig mediesky, og har forlangt å bli holdt utenfor alt som har med media å gjøre.
Hvilke programlederråd har du fått fra Dorthe?
- Hun har bedt meg slappe av, være naturlig og være meg selv.
Og hva er dommen hennes så langt?
- Hun synes jeg er flink. Hun sier i hvert fall det, haha!
Jeg tror jeg må begynne å passe litt mer på hvem jeg åpner meg for.
Sånn skal det låte fra en mors munn. Hvilke store planer har du lagt for fremtiden?
- Jeg er som så mange andre på min alder veldig forvirret, og synes det er veldig vanskelig å ta en avgjørelse på hva jeg har lyst til å gjøre. Men nå som jeg har fått denne muligheten i StyleTV.no har jeg lyst til å følge opp den, og så langt har det vært veldig spennende.

Når skal du avløse moren din som programleder i «God kveld Norge»?
- Det tror jeg ikke kommer til å skje, selv om jeg opplever at mange ser det som en selvfølge at jeg kommer til å gjøre det. Jeg klarer ikke se for meg selv i samme rolle som mamma, hun gjør sin greie og jeg vil gjøre min egen greie.
Hvordan har det vært for deg å vokse opp med en mamma som er kjendis og hele tiden figurerer i både sladreblader og på TV?
- Det har gått veldig greit, og har aldri vært noe issue for meg. Hun har vært veldig opptatt av å skille jobb og privatliv, og for meg har hun vært bare en helt vanlig mamma. Det har alltid vært sånn, og jeg kjenner ikke til noe annen oppvekst enn den jeg har hatt. Jeg har selvsagt fått høre noen kommentarer, men stort sett har det aldri vært noe problem for meg.
Er du glad i en fest?
- Ja!!
Den kom kjapt!
- Hehe. Men det er jeg virkelig. Ikke sånne rølpefester, det er jeg ikke noen fan av, men å være sammen med gode venner i godt lag er noe jeg liker veldig godt. Jeg synes alltid det er morsomst på vorspiel, når vi kan danse og hyle litt og bare kose oss.
Du foretrekker hjemmevors fremfor å dra på byen?
- Jeg synes nesten det er morsomst, ja. Jeg kan ha det dødsgøy på byen også, men ofte blir det en nedtur å dra ut.
Har du gått på noen skikkelige smeller i fylla noen gang?
- Alle har vel gått på en smell en gang?
Fortell mer...
- Neida, jeg har aldri vært så full at jeg har våknet opp og ikke skjønt hvor jeg var. Jeg blir ikke sånn helt-i-hundre-dritings hvis jeg drikker for mye, jeg blir bare dårlig.
Jeg klarer ikke se for meg selv i samme rolle som mamma, hun gjør sin greie og jeg vil gjøre min egen greie.
Så du er en sånn som står og spyr i en søppelbøtte så snart klokken bikker midnatt?
- Haha, på ingen måte. Jeg har lært nå hva jeg kan drikke og fortsatt ha det gøy hele kvelden, og når jeg må si stopp.

Har du noe temperament i deg?
- Det ligger litt i familien å ha det, så det tror jeg nok, ja. Men jeg tror samtidig at jeg har arvet pappas temperament, så jeg er ikke en sånn som blir helt boblende hysterisk når jeg blir sint.
Når blir du forbanna?
- Jeg blir sint når noen blir urettferdig behandlet, da kan det smelle skikkelig. At noen behandler meg dårlig er én ting, jeg tåler det. Men hvis jeg ser noen andre bli såret og lei seg fordi noen behandler dem urettferdig, da blir jeg skikkelig forbanna.
Hvordan blir du da?
- Da braker det løs, og jeg går opp til personen som har oppført seg som en dust og sier klart ifra hva jeg mener om det. Heldigvis skjer ikke det så ofte.
Kan du bli voldelig?
- Bare mot folk jeg kjenner, hehe.
Hvordan ville du beskrevet deg selv?
- Åhhh... Det er så vanskelig! Jeg er i hvert fall veldig selvkritisk, og ekstremt opptatt av å gjøre ting ordentlig. Jeg vil hele tiden være best og levere det beste. Ikke på den måten at jeg ser meg selv som bedre enn alle andre, men jeg blir veldig skuffet over meg selv hvis jeg gjør noe dårlig. Det kan både være positivt og negativ, positivt fordi jeg alltid gjør mitt aller beste, negativt fordi jeg går helt ned i kjelleren hvis jeg ikke er fornøyd. Og en ting til: Jeg er fryktelig følsom. Jeg tar meg veldig nær av det når noe er kjipt.
Jeg synes alltid det er morsomst på vorspiel, når vi kan danse og hyle litt.
Da låser du deg inne på soverommet med lommetørkle, en pose ostepop og seks liter cola?
- Ikke akkurat, men jeg griner i hvert fall veldig lett.
Hvordan ville vennene dine beskrevet deg?
- Jeg tror de ville sagt at jeg er en veldig bablende person, jeg snakker nemlig veldig mye. Jeg tror også de ville sagt at jeg er lett å bli kjent med, at jeg som oftest er veldig blid og at jeg er veldig tillitsfull.
Har du noen gang brent deg ved å vise noen for mye tillit?
- Absolutt. Jeg er veldig godtroende, og liker å se det beste i alle. Da er det fort gjort å gå på en smell, og det dumme er at det skjer gang på gang. Jeg tror jeg må begynne å passe litt mer på hvem jeg åpner meg for.
Ikke minst for sånne journalistjævler som meg...
- Hehe, ikke sant? Men jeg kommer garantert til å gå på noen smeller der også, det er så typisk meg å gjøre det.
Hva er din største last?
- Jeg er kanskje litt overtroisk. Ikke religiøs, men jeg tror det er noe mer der ute.
Er du klar for et semester på Märthas engleskole?
- Haha, tror ikke akkurat det, nei.
Du har vært ute og reist en del. Har du opplevd noe spennende på disse turene?
- Jeg ble nesten spist av en hai i Australia, det må man vel kunne kalle spennende?
Shait! Hva skjedde?
- Vi var fire personer som var ute og svømte med noen ville delfiner i Byron Bay. Det var dødskult og en opplevelse for livet, men det havnet litt i skyggen av det som snart skulle skje. Plutselig fikk vi nemlig høre fra en guide, som hadde kommet til stedet med en gruppe turister i noen kajakklignende greier, at to fire meter lange oksehodehaier (en av de mest aggressive haiartene som finnes, ingen haiarter angriper flere mennesker, jour. anm.) hadde stø kurs mot oss. «Jeg mener ikke å stresse dere», sa han...
Og da ble dere selvfølgelig ikke stresset?
- Neida, ikke det hele tatt. Vi fikk fullstendig panikk og svømte desperat mot kajakken som guiden satt i, og til slutt klarte vi å kave oss opp i den rett før haien gikk til angrep på oss. Jeg så haien komme mot oss da jeg snudde meg...
Close call!
- Jepp, men det var ikke over ennå, vi klarte nemlig å velte kajakken, med den følge at guiden også fikk panikk. Da skjønte vi virkelig hvor ille det var. Men på mystisk vis klarte vi å snu kajakken og komme oss oppi igjen, og der ble vi helt til haiene hadde mistet interessen og forsvant. Det syke var at jeg og venninnen min fikk fullstendig latterkrampe mens det hele stod på, vi lo og lo og klarte ikke å slutte.
Du så døden i hvitøyet, og reagerte med å starte å le?
- Det er visstnok ikke så uvanlig når man er dødsredd. Enten så stivner man helt, begynner å gråte eller så begynner man å le. Guiden sa forresten etterpå at hvis ikke de hadde kommet akkurat da de kom, så hadde sannsynligvis haiene angrepet oss...
Tags: marthe skappel styletv.no dorthe skappel australia tv mote maria skappel god kveld norge märtha
Publisert 03.02.2012 kl. 16:26
Marthe Skappel (20):
Født: 10. februar 1991
Sivil status: Kjæreste
Kjent for: Er reporter og programleder på den internettbaserte TV-kanalen StyleTV.no, som har som uttalt mål å vise det mest kreative og originale innen mote, livsstil og underholdning. Datteren til «God kveld Norge»-programleder Dorthe Skappel.
Fun fact: Første gang du så Marthe på TV, var da hun sammen med moren Dorthe deltok i underholdnings-programmet «Zebra Grand Prix» som ble sendt på TV 2 Zebra i 2010.






