Lars Vaular er vår generasjons visesanger

Hey, den siste platen din, «Du Betyr Meg», er mye mørkere og dystrere enn de foregående to, var det tilfeldig at det ble slik?
- Nei det er ikke tilfeldig, selv om jeg ikke helt vet hvorfor det har blitt sånn. Eller jo, det er vel fordi jeg ville vise at livet ikke bare er kaker og bursdagslys! Jeg har jo alltid vært innom mørket i tekstene mine før også, men denne gangen er det kanskje ikke en uptempo glad-singel som bryter opp albumet på samme måte.



Hva har skjedd med artisten Lars Vaular og hva har skjedd med mennesket Lars Vaular siden forrige plate?
- Det har bare gått ett år, men både mennesket og artisten har opplevd mye siden sist. Jeg har spilt hundrevis av konserter, reist mye, sett rock’n roll-klisjeer utfolde seg i all sin prakt, sett meg selv i avisen på grunn av alle mulige usaklige ting, fått kjæreste, vunnet Spellemann, og så videre, og så videre. Ballen har bare rullet fortere og fortere de siste årene, men dette er første gang jeg har følt at jeg har noe å leve opp til.



Har du vært nervøs?
- Egentlig ikke. Jeg har tenkt med meg selv at «det er en grunn til at du har kommet så langt, bare gjør hva faen du vil». Det som har hatt mest å si for albumet er nok at jeg som artist er blitt sikrere på meg selv og på grunnen til at jeg lager musikk. Jeg gjør det fordi jeg kan det, fordi jeg har noe å bidra med, og tør å stole hundre prosent på meg og musikerne på platen.

Er tekstene dine selvopplevd, eller er det mest oppdiktede historier?
- Ja, hvordan skal jeg svare på dette? Tekstene mine er selvopplevd, men det betyr ikke at alt jeg skriver er hundre prosent fakta. Da hadde jeg jo blitt arrestert, haha. Nei da, det er jo en prosess å skrive opplevelser om til sangtekster, og noen tekster lar jeg ligge fordi de blir for utleverende både for meg og andre personer. Jeg er jo tross alt ikke Knausgård.

 

Ikke så langt unna til tider, spør du meg...
- En stund syns jeg dette var vanskelig å gjøre noe med, men på denne platen har jeg fokusert på følelsen jeg har fått av forskjellige hendelser, og ikke hendelsene i seg selv. For hendelsene i seg selv er kanskje ikke så viktige, det er følelsen man får av dem som jeg har prøvd å sette ord på. Og når tekstene er skrevet slik tror jeg det er lettere for lytteren å putte sine egne erfaringer inn i teksten, det går an å relatere selv om teksten ikke er veldig konkret.

Hva skriver du om da?
- Kjærlighet, savn, rus, forvirring, avhengighet, selvdestruksjon, tilhørighet, kameratskap. Og masse mer så klart.

Jeg har sett mange forskjellige tolkninger av platetittelen din, men hva betyr «Du Betyr Meg» for deg?
- Felleskap. Vi har alle de samme feilene, ingen er perfekt.

På denne skiva har du samarbeidet med kompisen din John Olav Nilsen for første gang, hvorfor har ikke dere jobbet sammen før? Og hvorfor gjorde dere det nå?
- Jeg tyr til det klassiske svaret: «Tiden var inne». Jeg er jo kjempestolt over å ha Olav med på platen, og selv om vi begge alltid har hatt lyst å få til dette, så har vi vært opptatt av at når vi først gjorde det så måtte det være noe spesielt. Så dukket denne beaten til Anand (Chetty, produsent, red.anm.) opp en kveld i øvingslokalet. Beaten passet, vi passet, alt falt på plass, rett og slett.



Du har kun jobbet med to produsenter på denne skiva, hvorfor bare to?
- Å jobbe med to produsenter har rett og slett gjort at platen har blitt mer helstøpt.

Det virker som om du ikke kan gjøre noe feil om dagen, alt du gjør blir jo en suksess. Hva tenker du om det?
- Haha. Ja, det er et par ting jeg har gjort som jeg virkelig ikke hadde trodd skulle funke som det gjorde. «Rett Opp Og Ned» er jo en sånn ting. Den er bare så feil at alle plutselig var enige om at den var rett. Med den nye plata har jeg prøvd å gjøre noe annerledes, rett og slett fordi det ikke går an å gjøre sånne ting to ganger. Jeg prøver å utfordre både meg og lytterne med hvert prosjekt jeg gjør.

Mye har skjedd med det norske folks aksept av rap den siste tiden, tror du at en rapper kan få samme status som for eksempel Kaizers Orchestra eller Bjørn Eidsvåg en gang i fremtiden?
- Ja, helt klart. Det var egentlig ambisjonen min når jeg begynte å ta det å rappe på norsk seriøst. Jeg tenkte at rap på en måte var min generasjons visesang, og at det skulle gå an å leve av dette en dag.

Kan du se for deg selv ha en sånn status?
- Eh, jeg kan ikke sammenligne meg med verken Kaizers Orchestra eller Bjørn Eidsvåg. Jeg tror jeg alltid kommer til å uttrykke meg med pennen, men om jeg skal lage musikk om tretti år som en Bjørn Eidsvåg eller en Jan Eggum er jeg egentlig tvilende til.

Har du noen grenser for musikken din, eller noen rammer du må holde deg innenfor?
- Ja, det er det. Men ikke så mange, jeg tror magefølelsen er den viktigste. Jeg tester jo ting i studio som ikke kommer gjennom nåløyet også, hvis ikke det føles riktig så blir det ikke noe sang. Men jeg vegrer meg for å si «det vil jeg aldri gjøre» fordi jeg allerede har gjort så mye jeg aldri trodde jeg skulle gjøre. Haha.

Du flytter til Oslo nå, tror du det vil få noen innvirkning på musikken din?
- Altså, jeg kommer til å fortsette å jobbe med Anand og resten av guttene i Bergen. Jeg betaler ennå leie i Bergen Kjøtt (et slags musikkollektiv, red.anm.). Men jeg har en plan om å dra på en reise til et hemmelig sted der vi jobber frem det nye albumet. Jeg, Thomas Eriksen, Anand, noen utvalgte gjester og god mat og drikke på en hytte eller noe. Kanskje vi kan låne den der gitarhytta til Kurt Nilsen? Det hadde vært digg.

Hvordan ble det mottatt av Bergens-kompisene dine at du flytter til Oslo?
- Naturligvis jævla dårlig, selv om de er glade for at jeg har funnet ei jente jeg liker. Men folk rister jo litt på hodet da, Oslo liksom. Haha. Jeg skjønner dem godt, jeg. Heldigvis er Leo (Ajkic, NRK-profil, red.anm.) mye i Oslo, så jeg alliesrer meg med han når diskusjonen kommer opp.

Har du hatt lyst til å satse mot utlandet, for eksempel Sverige og Danmark?
- Jeg har ingen konkrete planer, men pussig nok har jeg nettopp begynt å høre mye på danske rappere som Gilli, Kimbo, Benny Jamz, Kidd, og det er mye fete greier der borte. Og jeg har jo alltid likt svensk rap. Jeg tror måten å klare seg der borte er å begynne å jobbe med artistene du liker, så kan du jobbe deg videre derfra.

Vi satser på at det går veien. I mens kan du ta med venna dine over fjellet og starte en Oslo-bølge? Eller..?

Hallo..?

Tags: lars vaular kaizers orchestra bjørn eidsvåg musikk oslo bergen du betyr meg john olav nilsen nrk 

Publisert 15.12.2011 kl. 12:14