FOTO: Frode Sandbech
En instrumental akrobat
Triple cork-Torstein Horgmo fant frem brettet i champisfylla.
Kommentér sakenSnowboardstjernen Torstein Horgmo styrtet en Champis og spente på seg brettet. Det ble en interessant tur ned fjellet.
Tekst: Tom M. Hansen
Foto: Frode Sandbech
Du ble nettopp kåret til «Årets mannlige snowboardkjører». Betyr en sånn utmerkelse noe som helst for deg?
- Det er hyggelig å oppnå heder og ære i hjemlandet, og jeg setter selvfølgelig veldig stor pris på å få en sånn pris. Med det er et par awards i USA som henger litt høyere og som det hadde vært større å motta, det kan jeg helt ærlig si.
Norge er et lite land, men like jævlig så har vi i en årrekke rulet i snowboardmiljøet...
- Helt klart. Vi hadde jo Daniel og Terje-generasjonen (Daniel Franck og Terje Håkonsen, journ. anm.), og så har Andreas Ygre Wiig og jeg fulgt opp de siste årene. Daniel og Terje var pionerer og selvfølgelig store forbilder for meg.
Hva var det ved Daniel, Terje og snowboardmiljøet som fascinerte deg?
- Det var flere ting, og jeg plukket opp veldig mye om måten de levde på, hvordan de kledde seg og selvfølgelig alt det sjuke de gjorde på brettet.
Terje Håkonsen fikk mye medieoppmerksomhet for å ha boikottet OL i Nagano og skjelt ut IOC-pamper som – i hans øyne – ville bestemme litt vel i mye. Ville du stilt opp i OL?
- OL er litt langt unna.
Hva mener du?
- Det er så mye som er uklart ennå, så jeg vet ikke hvor seriøst jeg kommer til å ta det. Hvis feil folk får bestemme kan en OL-konkurranse bli veldig fjernt fra de konkurransene jeg er vant til å kjøre, og det er ikke sånn det skal være.
Du er redd for å bli fratatt den friheten dere nyter nå?
- For å si det sånn: En regelbok hører ikke hjemme i snowboardidretten. Hvis ting blir standardisert er det bortkastet tid å kjøre konkurranser.
Hva med VM på hjemmebane i februar?
- Der får vi det sånn som vi vil ha det, så det tror jeg kan bli jævlig kult. Men jeg tenker ikke så mye på det foreløpig, det kommer mye før den tid og jeg tar en ting av gangen.
Det er ikke din stil å starte forberedelsene til VM et halvår i forveien, sånn som for eksempel langrennsløperne gjør?
- Nei, jeg lever livet dag for dag og tar ting som de kommer.
Det var god stemning i Kollen under ski-VM, håper du på noe lignende i Tryvann i februar?
- Jeg så faktisk ikke noe fra ski-VM i det hele tatt, så jeg vet ikke helt hvordan det var...
Ikke overraskende. Men i snowboard-VM stiller du som en av favorittene? Du skrev tross alt snowboardhistorie da du som førstemann i verden gjennomførte en triple cork (en trippel baklengs salto med skru)...
- Ja..?
Og senere gjentok du trikset i X-Games, og feiret det med å kaste brillene dine hardt i trynet på en publikummer. Hva er det slags oppførsel?
- Det fikk jeg faktisk ikke med meg før jeg så det på TV etterpå, men det var jo jævlig morsomt. Jeg traff ei dame i hodet, og dagen etter takket mannen hennes for at jeg hadde truffet kona hans i trynet, hehe. Men det var no hard feelings, jeg sa sorry og de fikk selvfølgelig beholde brillene.
Hva gikk gjennom hodet ditt da du stod der på sletta etter å ha landet en triple cork i X-Games?
- Det var råere første gang jeg gjorde det. Da var det helt ubeskrivelig deilig.
Bedre enn sex?
- Ehh... Det var i hvert fall spesielt, for det hadde aldri vært gjort før og jeg visste egentlig ikke hvordan det skulle gjøres. Men jeg var jævlig keen på å finne ut om det var mulig, og etter seks forsøk satt det.
Og da følte du hva?
- Jeg følte meg jævlig kul, haha! Jeg tror jeg aldri har følt meg så kul som akkurat da.
Får du tid til å tenke når du henger opp ned, flere meter opp i luften?
- Ja, man tenker mye, men jeg husker sjelden etterpå hva jeg tenkte. Det går så jævlig fort...
Hender det at du holder på å pisse i buksa?
- Ikke så ofte, faktisk. Under X-Games var jeg redd, for jeg visste at hoppet egentlig ikke var bra nok til det trikset jeg skulle gjennomføre. Men det var tross alt X-Games, og da er presset ganske stort. Det er et enormt mediehysteri, mange tusen i bakken og flere millioner som ser konkurransen direkte på TV. Da drar man på litt ekstra, og tenker ikke så mye. I ettertid innså jeg at det kanskje er noe av det dummeste jeg har gjort på brett... Eller kanskje noe av det dummeste jeg har gjort i hele mitt liv. Det var mer et stunt enn et snowboardtriks. Heldigvis gikk det bra, men jeg vil aldri sette meg selv i en lignende situasjon igjen.
Er det viktig å være helt klar i toppen når man spenner fast brettet, eller kan noen øl roe nervene litt?
- Jeg kan bare svare for meg selv, og jeg klarer ikke å kombinere alkohol og snowboard. Jeg husker jeg spratt en Champis etter å ha kommet på pallen en gang, og av gammel vane styrtet jeg det som var igjen etter spruten. Det ble en jævlig interessant tur ned fra fjellet...
Hoho!
- Etter det ble jeg i hvert fall bevisst på at det ikke er lurt å ha drukket når man skal stå på brett. Det er bedre å spare det til afterskien.
Og der får det flyte fritt?
- Alt til sin tid.
Er det mye dop i snowboardmiljøet?
- Jeg tror ikke det er noe verre blant oss enn det er i andre miljøer.
Hvordan fester du?
- Jeg fester gjerne hvis jeg har noe å feire, hvis jeg har gjort det bra i en konkurranse eller har hatt en bra filmsession. Og så må jeg ha mulighet til å være fyllesyk dagen etter.
Hva fester du med?
- Jeg klarer meg veldig bra med alkohol og tåler faktisk ganske lite, så jeg er billig i drift.
Nå er vel ikke penger din største bekymring, selv om ligningstallene sier at du i fjor tjente stusselige 53.471 kroner og hadde null i formue?
- De tallene stemmer ikke helt.
Hvor tar pengene veien?
- Saken er at selv om jeg bor i Norge, så er flesteparten av sponsorene mine basert i USA, og alt jeg tjener fra dem skatter jeg for der. Man kan si at midlene er litt spredt rundt omkring.
Er pengene en drivkraft?
- Jeg er heldig, for jeg bryr meg ikke så mye om det økonomiske. Jeg hadde et mål om å få slippe å betale for å kjøre snowboard, og senere å kunne leve av det, men det viktigste er å ha det gøy og få gjøre de kule tingene. Forhåpentligvis kan jeg holde på ganske lenge.
Du brakk ryggen i 2007...
- Ja.
Var du redd?
- Nei. Det første jeg tenkte var «faen, nå får jeg ikke kjørt snowboard i morgen». Det var såpass vondt. Men jeg kunne nesten ikke tro det da legen kom inn og på gebrokkent tysk-engelsk sa at jeg hadde brukket ryggen. Jeg trodde ikke det var så ille.
Hvordan er det å få en sånn beskjed?
- Det verste var da legen sa at sesongen var over, at jeg ikke kunne kjøre brett på mange måneder.
Men det brydde ikke du deg om...
- Ulykken skjedde i januar, og i april var jeg tilbake på brettet.
Var egentlig det så lurt?
- Det var kanskje litt tidlig, men jeg var så gira på å komme meg på brettet igjen. Heldigvis gikk det veldig bra, og jeg har aldri hatt problemer med ryggen etter det. Jeg vant forresten den første konkurransen jeg kjørte etter ryggbruddet.
Galemann! Hvordan er det å være på reisefot 200 dager i året? Du kan ikke se mye til familie og venner?
- Det der er litt verre. Jeg har noen få venner i Trondheim, type bestekompiser, som jeg fortsatt har en del kontakt med. Jeg prøver å få besøkt dem så ofte jeg kan, men det blir selvfølgelig ikke så ofte som før, og det er synd.
Du kan jo invitere dem over?
- Jada, det hender at de kommer på besøk.
Blir du stoppet av fansen når du går på Karl Johan?
- Det skjer nesten aldri, og det er jeg veldig glad for.
Du synes ikke det er litt rart? Du er jo en superstjerne internasjonalt...
- Nei, det har jeg ingen problemer med å takle. Jeg synes jævlig synd på sånne som Petter Northug som blir gjenkjent uansett hvor han går.
Kan du se for deg selv i hans sko, med sikkert 250 knallharde treningsdager i året?
- Jeg har veldig stor respekt for Petter, han er en helt forbanna rå idrettsutøver. Men da jeg vokste opp var langrenn noe av det kjipeste jeg kunne tenke meg å holde på med, og treninga har jeg aldri tatt særlig seriøst...
Et klart «nei!» der altså. Men tilbake til fansen, får du mange henvendelser og tilbud fra unge, forelskede piker?
- Det er ikke så mange som har nummeret mitt, men det tar av litt på Facebook.
Hva skriver folk?
- Alt mulig rart. Men det sykeste var et par som kontaktet meg på Facebook og sa at de hadde kalt opp ungen sin etter meg. Da er du dedikert fan.
Har du kjæreste?
- Nei. Jeg har funnet ut at det ikke er noe vits i å lete etter en kjæreste i den situasjonen jeg er i. Skjer det noe, så skjer det, men det er ikke noe jeg går rundt og tenker på...
Du har en tatovering på venstre arm hvor det står «Instrumental». Hva symboliserer den?
- Det er min måte å si at «action speaks louder than words».
Utdyp det.
- Det er ikke så dypt som det høres ut som, det handler bare om jeg har klart å oppnå ting uten å prate meg til det...
Foto: Frode Sandbech
Du ble nettopp kåret til «Årets mannlige snowboardkjører». Betyr en sånn utmerkelse noe som helst for deg?
- Det er hyggelig å oppnå heder og ære i hjemlandet, og jeg setter selvfølgelig veldig stor pris på å få en sånn pris. Med det er et par awards i USA som henger litt høyere og som det hadde vært større å motta, det kan jeg helt ærlig si.
Norge er et lite land, men like jævlig så har vi i en årrekke rulet i snowboardmiljøet...
- Helt klart. Vi hadde jo Daniel og Terje-generasjonen (Daniel Franck og Terje Håkonsen, journ. anm.), og så har Andreas Ygre Wiig og jeg fulgt opp de siste årene. Daniel og Terje var pionerer og selvfølgelig store forbilder for meg.
En regelbok hører ikke hjemme i snowboardidretten. Hvis ting blir standardisert er det bortkastet tid å kjøre konkurranser.
Hva var det ved Daniel, Terje og snowboardmiljøet som fascinerte deg?
- Det var flere ting, og jeg plukket opp veldig mye om måten de levde på, hvordan de kledde seg og selvfølgelig alt det sjuke de gjorde på brettet.
Terje Håkonsen fikk mye medieoppmerksomhet for å ha boikottet OL i Nagano og skjelt ut IOC-pamper som – i hans øyne – ville bestemme litt vel i mye. Ville du stilt opp i OL?
- OL er litt langt unna.
Hva mener du?
- Det er så mye som er uklart ennå, så jeg vet ikke hvor seriøst jeg kommer til å ta det. Hvis feil folk får bestemme kan en OL-konkurranse bli veldig fjernt fra de konkurransene jeg er vant til å kjøre, og det er ikke sånn det skal være.
Du er redd for å bli fratatt den friheten dere nyter nå?
- For å si det sånn: En regelbok hører ikke hjemme i snowboardidretten. Hvis ting blir standardisert er det bortkastet tid å kjøre konkurranser.
Hva med VM på hjemmebane i februar?
- Der får vi det sånn som vi vil ha det, så det tror jeg kan bli jævlig kult. Men jeg tenker ikke så mye på det foreløpig, det kommer mye før den tid og jeg tar en ting av gangen.
Det er ikke din stil å starte forberedelsene til VM et halvår i forveien, sånn som for eksempel langrennsløperne gjør?
- Nei, jeg lever livet dag for dag og tar ting som de kommer.
Det var god stemning i Kollen under ski-VM, håper du på noe lignende i Tryvann i februar?
- Jeg så faktisk ikke noe fra ski-VM i det hele tatt, så jeg vet ikke helt hvordan det var...
Ikke overraskende. Men i snowboard-VM stiller du som en av favorittene? Du skrev tross alt snowboardhistorie da du som førstemann i verden gjennomførte en triple cork (en trippel baklengs salto med skru)...
- Ja..?
Og senere gjentok du trikset i X-Games, og feiret det med å kaste brillene dine hardt i trynet på en publikummer. Hva er det slags oppførsel?
- Det fikk jeg faktisk ikke med meg før jeg så det på TV etterpå, men det var jo jævlig morsomt. Jeg traff ei dame i hodet, og dagen etter takket mannen hennes for at jeg hadde truffet kona hans i trynet, hehe. Men det var no hard feelings, jeg sa sorry og de fikk selvfølgelig beholde brillene.
Hva gikk gjennom hodet ditt da du stod der på sletta etter å ha landet en triple cork i X-Games?
- Det var råere første gang jeg gjorde det. Da var det helt ubeskrivelig deilig.
Bedre enn sex?
- Ehh... Det var i hvert fall spesielt, for det hadde aldri vært gjort før og jeg visste egentlig ikke hvordan det skulle gjøres. Men jeg var jævlig keen på å finne ut om det var mulig, og etter seks forsøk satt det.
Et par kontaktet meg på Facebook og sa at de hadde kalt opp ungen sin etter meg. Da er du dedikert.
Og da følte du hva?
- Jeg følte meg jævlig kul, haha! Jeg tror jeg aldri har følt meg så kul som akkurat da.
Får du tid til å tenke når du henger opp ned, flere meter opp i luften?
- Ja, man tenker mye, men jeg husker sjelden etterpå hva jeg tenkte. Det går så jævlig fort...
Hender det at du holder på å pisse i buksa?
- Ikke så ofte, faktisk. Under X-Games var jeg redd, for jeg visste at hoppet egentlig ikke var bra nok til det trikset jeg skulle gjennomføre. Men det var tross alt X-Games, og da er presset ganske stort. Det er et enormt mediehysteri, mange tusen i bakken og flere millioner som ser konkurransen direkte på TV. Da drar man på litt ekstra, og tenker ikke så mye. I ettertid innså jeg at det kanskje er noe av det dummeste jeg har gjort på brett... Eller kanskje noe av det dummeste jeg har gjort i hele mitt liv. Det var mer et stunt enn et snowboardtriks. Heldigvis gikk det bra, men jeg vil aldri sette meg selv i en lignende situasjon igjen.
I ettertid innså jeg at det kanskje er noe av det dummeste jeg har gjort på brett... Eller kanskje noe av det dummeste jeg har gjort i hele mitt liv.
Er det viktig å være helt klar i toppen når man spenner fast brettet, eller kan noen øl roe nervene litt?
- Jeg kan bare svare for meg selv, og jeg klarer ikke å kombinere alkohol og snowboard. Jeg husker jeg spratt en Champis etter å ha kommet på pallen en gang, og av gammel vane styrtet jeg det som var igjen etter spruten. Det ble en jævlig interessant tur ned fra fjellet...
Hoho!
- Etter det ble jeg i hvert fall bevisst på at det ikke er lurt å ha drukket når man skal stå på brett. Det er bedre å spare det til afterskien.
Og der får det flyte fritt?
- Alt til sin tid.
Er det mye dop i snowboardmiljøet?
- Jeg tror ikke det er noe verre blant oss enn det er i andre miljøer.
Hvordan fester du?
- Jeg fester gjerne hvis jeg har noe å feire, hvis jeg har gjort det bra i en konkurranse eller har hatt en bra filmsession. Og så må jeg ha mulighet til å være fyllesyk dagen etter.
Hva fester du med?
- Jeg klarer meg veldig bra med alkohol og tåler faktisk ganske lite, så jeg er billig i drift.
Nå er vel ikke penger din største bekymring, selv om ligningstallene sier at du i fjor tjente stusselige 53.471 kroner og hadde null i formue?
- De tallene stemmer ikke helt.
Hvor tar pengene veien?
- Saken er at selv om jeg bor i Norge, så er flesteparten av sponsorene mine basert i USA, og alt jeg tjener fra dem skatter jeg for der. Man kan si at midlene er litt spredt rundt omkring.
Er pengene en drivkraft?
- Jeg er heldig, for jeg bryr meg ikke så mye om det økonomiske. Jeg hadde et mål om å få slippe å betale for å kjøre snowboard, og senere å kunne leve av det, men det viktigste er å ha det gøy og få gjøre de kule tingene. Forhåpentligvis kan jeg holde på ganske lenge.
Du brakk ryggen i 2007...
- Ja.
Var du redd?
- Nei. Det første jeg tenkte var «faen, nå får jeg ikke kjørt snowboard i morgen». Det var såpass vondt. Men jeg kunne nesten ikke tro det da legen kom inn og på gebrokkent tysk-engelsk sa at jeg hadde brukket ryggen. Jeg trodde ikke det var så ille.
Hvordan er det å få en sånn beskjed?
- Det verste var da legen sa at sesongen var over, at jeg ikke kunne kjøre brett på mange måneder.
Men det brydde ikke du deg om...
- Ulykken skjedde i januar, og i april var jeg tilbake på brettet.
Var egentlig det så lurt?
- Det var kanskje litt tidlig, men jeg var så gira på å komme meg på brettet igjen. Heldigvis gikk det veldig bra, og jeg har aldri hatt problemer med ryggen etter det. Jeg vant forresten den første konkurransen jeg kjørte etter ryggbruddet.
Galemann! Hvordan er det å være på reisefot 200 dager i året? Du kan ikke se mye til familie og venner?
- Det der er litt verre. Jeg har noen få venner i Trondheim, type bestekompiser, som jeg fortsatt har en del kontakt med. Jeg prøver å få besøkt dem så ofte jeg kan, men det blir selvfølgelig ikke så ofte som før, og det er synd.
Du kan jo invitere dem over?
- Jada, det hender at de kommer på besøk.
Blir du stoppet av fansen når du går på Karl Johan?
- Det skjer nesten aldri, og det er jeg veldig glad for.
Du synes ikke det er litt rart? Du er jo en superstjerne internasjonalt...
- Nei, det har jeg ingen problemer med å takle. Jeg synes jævlig synd på sånne som Petter Northug som blir gjenkjent uansett hvor han går.
Kan du se for deg selv i hans sko, med sikkert 250 knallharde treningsdager i året?
- Jeg har veldig stor respekt for Petter, han er en helt forbanna rå idrettsutøver. Men da jeg vokste opp var langrenn noe av det kjipeste jeg kunne tenke meg å holde på med, og treninga har jeg aldri tatt særlig seriøst...
Et klart «nei!» der altså. Men tilbake til fansen, får du mange henvendelser og tilbud fra unge, forelskede piker?
- Det er ikke så mange som har nummeret mitt, men det tar av litt på Facebook.
Hva skriver folk?
- Alt mulig rart. Men det sykeste var et par som kontaktet meg på Facebook og sa at de hadde kalt opp ungen sin etter meg. Da er du dedikert fan.
Har du kjæreste?
- Nei. Jeg har funnet ut at det ikke er noe vits i å lete etter en kjæreste i den situasjonen jeg er i. Skjer det noe, så skjer det, men det er ikke noe jeg går rundt og tenker på...
Du har en tatovering på venstre arm hvor det står «Instrumental». Hva symboliserer den?
- Det er min måte å si at «action speaks louder than words».
Utdyp det.
- Det er ikke så dypt som det høres ut som, det handler bare om jeg har klart å oppnå ting uten å prate meg til det...
Tags: torstein horgmo snowboard champagne daniel franck terje håkonsen tryvann x-games
Publisert 08.12.2011 kl. 10:13
Torstein Horgmo:
Født: 18. februar 1987.
Sivil status: Singel
Kjent for: Profesjonell snøbrettkjører som begynte å stå på brett da han var 12. Ble verdenskjent over natten da han på Folgefonna i juni 2010 gjennomførte verdens første «Triple Cork», en trippel baklengs salto med skru. I januar året etter skrev han et stykke snowboardhistorie da han som førstemann noensinne landet det samme trikset i konkurransesammenheng, under X-Games i USA.
Aktuell: Klar for en ny sesong, hvor et av høydepunktene blir VM på hjemmebane i februar.
Fun fact: Etter å ha satt en strøken triple cork som førstemann noensinne i X-Games, ble Torstein hyllet av rapperen Snoop Dogg på Twitter.«Tha lil homie Torstein Horgmo killd it», skrøt superstjernen.
FOTO: Frode Sandbech
