FRYKTER FLOPP: Espen Eckbo og Kristian Ødegård er endelig tilbake på norske TV-skjermer. Selv frykter de at «Nissene over skog og hei» kan ende med flopp. Foto: John Tøsse Kolvik
Sjefsnissene Eckbo & Ødegaard
På låven sitter ingen med sin julegrøt.
Kommentér sakenNissene har flyttet ut av låven og dratt til skogs. Sjefsnissene Espen Eckbo og Kristian Ødegård frykter det kan ende i en flopp.
Ti år er gått siden «Nissene på låven», og først nå kom oppfølgeren. Hvorfor har dere holdt oss så lenge på pinebenken?
ESPEN: - Vi trodde vel i grunnen at vi aldri skulle lage en oppfølger, vi var såpass fornøyde med den første varianten at det ikke hadde noe for seg å prøve å lage det samme en gang til. Vi lo av alle oppfordringer om å lage en ny serie, og takket nei flere ganger.
TVNorge har hengt på dere hvert år siden?
ESPEN: - Ikke hvert år, men de har kommet med en forespørsel i ny og ne.
Så hva var det som fikk dere til å skifte mening?
ESPEN: - Det gikk opp for oss at det har gått ti år siden sist, og vi tenkte mer og mer på det. Så kom Kristian opp med dette 71˚ nord-aspektet, og vi begynte å drodle litt rundt den ideen og tenkte at julenissen reiser tross alt rundt hver jul. Plutselig brettet det ut seg et helt nytt realitykonsept, og det trigget lysten.
Vinneren kan smykke seg med tittelen «Norges tøffeste nisse». Har dere laget en 71˚ nord-parodi?
KRISTIAN: - Nei, det kan man ikke kalle det. «Nissene på låven» var i større grad en parodi på realitysjangeren, men det har skjedd mye med reality siden 2001. Vi bruker realityformen som en måte å lage drama mellom mennesker, utstemminger, konkurranser og alt det der, og det er en takknemlig form å jobbe i. Men vi har ikke på noen måte tenkt at «nå skal vi ta 71˚ nord», det er ikke så veldig mye vi kan ta dem på heller.
ESPEN: - Det hadde vært veldig irrelevant å plutselig skulle begynne å parodiere 71˚ nord 12 år etter at de kom på skjermen. Det er som Kristian sier et fint formspråk å bruke, noe som folk klarer å forstå rimelig kjapt.
ESPEN OM DA DE LAGDE «NISSENE PÅ LÅVEN».
Det må føles deilig å jobbe med en TV-serie dere vet ikke kan floppe?
KRISTIAN: - Uff, ikke si det.
ESPEN: - Jeg liker ikke den holdningen der...
Come on, dette kan jo ikke bli noe annet enn en ny suksess?
ESPEN: - Vi har kjempet mot folk som sier det, og prøvd å overbevise dem om at jo, dette kan floppe. Det er så mange som gleder seg til å se «Nissene over skog og hei» at det er en overhengene fare for at noen vil bli skuffet, at vi ikke klarer å innfri de forventningene som er skapt. Vi krymper oss og skulle nesten ønske at dette var debutprosjektet vårt, sånn at ingen der ute hadde noen som helst forventninger.
KRISTIAN: - Vi mangler det overraskelsesmomentet og den originaliteten som vi kunne by på sist. Da visste jo ikke folk hva de kunne forvente. Det kan jo også hende at folk husker det som morsommere enn det egentlig var...
Dere må ha hatt det jævlig gøy under innspillingen?
KRISTIAN: - Jeg vil si at det var mest vondt.
Forklar.
ESPEN: - Det er den følelsen av å ikke ha kontroll. Masse skuespillere, langt ute i skauen...
KRISTIAN: - Et litt for stort apparat som skal dras gjennom noe de egentlig ikke vet hva går ut på.
ESPEN: - Og manusene har som vanlig kommet sent, så rett før opptak var det ingen som vet hva de skal gjøre. Ikke engang vi visste hva som skulle skje.
Samme historien som sist altså?
ESPEN: - Jo, men da hadde vi bare dårlig tid. Denne gangen handlet det om manglende disiplin.
Helt ærlig, hvor ille var det da dere lagde «Nissene på låven»?
ESPEN: - Det var en episode som ble sendt med taxi opp til TVNorge en halvtime før den skulle på lufta. Det var ganske drøyt.
Da koker det. Hadde dere kontroll?
ESPEN: - Ja, vi hadde vel det. Det skumleste er å klemme ut de første episodene, de bruker vi veldig mye tid på. Men vi skjønte etter hvert at dersom vi skulle bruke like lang tid på alt så hadde vi ikke vært ferdig før til påske. Samtidig er det viktig å ha is i magen, for det er så viktig å komme riktig ut i starten.
KRISTIAN: - Jeg kan heller ikke huske noe annet enn at vi hadde kontroll, men det skjer jo at man ikke leverer til deadline.
ESPEN OM OVERIVRIGE FANS SOM ØNSKER Å SLÅ AV EN PRAT PÅ GATA.
TVNorge fikk ikke engang anledning til å se gjennom før det kom på luften?
KRISTIAN: - Nei. Og egentlig burde vi gjort det samme denne gangen, levert alt dagen før premieren, så hadde vi sluppet å høre på alt det pirket de kommer med. TVNorge leter bare etter feil.
ESPEN: - Hehe.
I oppfølgeren har dere med 12 av de 24 karakterene og mange av skuespillerne som også spilte i «Nissene på låven». Var det enkel jobb å få dem til å stille opp?
ESPEN: - Alle var kjempepositive, og enten så hadde de tid eller så ryddet de tid sånn at de kunne være med.
Jeg antar at lønnskravene var litt høyere denne gangen?
ESPEN: - Det går jeg ut fra, men vi satte heldigvis det bort til andre, så jeg vet faktisk ikke helt sikkert. Men jeg tror nok at skuespillerbudsjettet var en god del høyere enn forrige gang, ja.
KRISTIAN: - Det var en del flere opptaksdager denne gangen...
ESPEN: - Det var det også, ja. Men ingen fikk urimelig høy lønn, tror jeg.
Hvis dere hadde fått velge fritt, hvilken norsk skuespiller skulle dere gjerne hatt med i oppfølgeren?
KRISTIAN: - Espen Eckbo.
Hehe! Andre enn han?
ESPEN: - Jeg føler at vi har fått med alle de vi trengte for å skape den ultimate listen av skuespillere.
KRISTIAN: - Det var i hvert fall ingen vi spurte som takket nei, og vi trenger ingen flere enn de som er med. De er mer enn bra nok.
Har dere en favorittkarakter fra serien?
ESPEN: - Det blir som å spørre hvilken av ungene i flokken du liker best. Jeg elsker alle like høyt.
KRISTIAN: - Alle trenger alle, og alle er like viktige.
Diplomatisk svart! Skjedde det noe dramatisk under innspillingen?
KRISTIAN: - Svært lite.
ESPEN: - Det var litt spennende å gå på Semsvannet i april. Vi skulle spille inn en scene hvor Trond Fausa Aurvåg skulle isbade, og jeg følte at det knaket veldig i isen. Det var nok helt på grensen av det forsvarlige.
Men ingen gikk gjennom isen?
ESPEN: - Det hadde vært en god historie, men dessverre for deg så gikk ingen gjennom.
Typisk.
ESPEN: - Men hadde vi spilt inn den scenen en uke senere så hadde du hatt historien din, for det var en kamp mot klokka. Det ble mindre og mindre snø, og periodevis lignet det mer på «Nissene på påskeferie» enn noe annet.
KRISTIAN: - Med fuglekvitter i bakgrunnen.
Haha! Men vi går litt tilbake i tid igjen, til da «Nissene på låven» gikk på TV i Sverige og mange svensker trodde at det de så var ekte saker og ikke skuespill...
ESPEN: - Jeg har hørt om det, ja, og det er jo blitt en snakkis. Det kan godt være at det stemmer, men jeg vet ikke...
Hva tenkte du da du hørte det?
ESPEN: - Jeg var først og fremst veldig fornøyd med at serien ble sendt på svensk TV, og fokuserte ikke så mye på om vi hadde lurt halve Sverige eller ikke. Og det var i hvert fall noen svensker som skjønte at det var skuespill, for jeg har fått mange tilbakemeldinger fra Sverige på at de likte det de så. Men husk at også her i Norge var det noen ikke helt skjønte greia, det var blant annet noen aviskommentatorer som mente at «nå er realitysjangeren dratt altfor langt».
Hehe, fantastisk! Men apropos tilbakemeldinger, hvordan er det å være ute på byen, får dere fred fra folk som skal leke «Asbjørn Brekke» eller gjøre Roald Øyen-parodier?
ESPEN: - Jeg har virkelig ikke vært ute på byen på mange år, så jeg har ikke merket noe til det. Jeg er av og til ute på restaurant, og kelnerne klarer i hvert fall å holde seg i skinnet.
KRISTIAN: - Det er en del av dem som skal leke Roald Øyen, ja...
Du høres ikke veldig begeistret ut?
KRISTIAN: - Det er bare sånt man må regne med når man stikker trynet sitt frem. Men jeg har aldri opplevd noen veldig ubehagelige situasjoner.
ESPEN: - Man føler seg av og til sjenert i slike situasjoner når folk tillater seg å snakke til deg, og det samler seg folk i ring rundt. Da handler det i grunnen bare om å så fort som mulig, på en høflig men effektiv måte, få avsluttet samtalen og kommet seg vekk.
Når får vi se deg på parketten i «Skal vi danse», Espen?
ESPEN: - Jeg ble spurt om å være med på «Skal vi isdanse» en gang, men det var helt uaktuelt. Det hadde bare endt med at jeg hadde dummet meg ut på en ikke-sjarmerende måte.
KRISTIAN: - Det er bare plass til én danser i dette huset!
Til slutt: Blir det en rettferdig vinner i «Nissene over skog og hei»?
ESPEN: - Vi opererer med vinnere på flere nivåer. Vi har den formelle vinneren, den moralske vinneren... Det blir flere vinnere.
KRISTIAN: - Bare det å være med er en seier i seg selv.
ESPEN: - Vi trodde vel i grunnen at vi aldri skulle lage en oppfølger, vi var såpass fornøyde med den første varianten at det ikke hadde noe for seg å prøve å lage det samme en gang til. Vi lo av alle oppfordringer om å lage en ny serie, og takket nei flere ganger.
TVNorge har hengt på dere hvert år siden?
ESPEN: - Ikke hvert år, men de har kommet med en forespørsel i ny og ne.
Så hva var det som fikk dere til å skifte mening?
ESPEN: - Det gikk opp for oss at det har gått ti år siden sist, og vi tenkte mer og mer på det. Så kom Kristian opp med dette 71˚ nord-aspektet, og vi begynte å drodle litt rundt den ideen og tenkte at julenissen reiser tross alt rundt hver jul. Plutselig brettet det ut seg et helt nytt realitykonsept, og det trigget lysten.
Vinneren kan smykke seg med tittelen «Norges tøffeste nisse». Har dere laget en 71˚ nord-parodi?
KRISTIAN: - Nei, det kan man ikke kalle det. «Nissene på låven» var i større grad en parodi på realitysjangeren, men det har skjedd mye med reality siden 2001. Vi bruker realityformen som en måte å lage drama mellom mennesker, utstemminger, konkurranser og alt det der, og det er en takknemlig form å jobbe i. Men vi har ikke på noen måte tenkt at «nå skal vi ta 71˚ nord», det er ikke så veldig mye vi kan ta dem på heller.
ESPEN: - Det hadde vært veldig irrelevant å plutselig skulle begynne å parodiere 71˚ nord 12 år etter at de kom på skjermen. Det er som Kristian sier et fint formspråk å bruke, noe som folk klarer å forstå rimelig kjapt.
Det var en episode som ble sendt med taxi opp til TVNorge en halvtime før den skulle på lufta. Det var ganske drøyt.
ESPEN OM DA DE LAGDE «NISSENE PÅ LÅVEN».
Det må føles deilig å jobbe med en TV-serie dere vet ikke kan floppe?
KRISTIAN: - Uff, ikke si det.
ESPEN: - Jeg liker ikke den holdningen der...
Come on, dette kan jo ikke bli noe annet enn en ny suksess?
ESPEN: - Vi har kjempet mot folk som sier det, og prøvd å overbevise dem om at jo, dette kan floppe. Det er så mange som gleder seg til å se «Nissene over skog og hei» at det er en overhengene fare for at noen vil bli skuffet, at vi ikke klarer å innfri de forventningene som er skapt. Vi krymper oss og skulle nesten ønske at dette var debutprosjektet vårt, sånn at ingen der ute hadde noen som helst forventninger.
KRISTIAN: - Vi mangler det overraskelsesmomentet og den originaliteten som vi kunne by på sist. Da visste jo ikke folk hva de kunne forvente. Det kan jo også hende at folk husker det som morsommere enn det egentlig var...
Dere må ha hatt det jævlig gøy under innspillingen?
KRISTIAN: - Jeg vil si at det var mest vondt.
Forklar.
ESPEN: - Det er den følelsen av å ikke ha kontroll. Masse skuespillere, langt ute i skauen...
KRISTIAN: - Et litt for stort apparat som skal dras gjennom noe de egentlig ikke vet hva går ut på.
ESPEN: - Og manusene har som vanlig kommet sent, så rett før opptak var det ingen som vet hva de skal gjøre. Ikke engang vi visste hva som skulle skje.
Samme historien som sist altså?
ESPEN: - Jo, men da hadde vi bare dårlig tid. Denne gangen handlet det om manglende disiplin.
Helt ærlig, hvor ille var det da dere lagde «Nissene på låven»?
ESPEN: - Det var en episode som ble sendt med taxi opp til TVNorge en halvtime før den skulle på lufta. Det var ganske drøyt.
Da koker det. Hadde dere kontroll?
ESPEN: - Ja, vi hadde vel det. Det skumleste er å klemme ut de første episodene, de bruker vi veldig mye tid på. Men vi skjønte etter hvert at dersom vi skulle bruke like lang tid på alt så hadde vi ikke vært ferdig før til påske. Samtidig er det viktig å ha is i magen, for det er så viktig å komme riktig ut i starten.
KRISTIAN: - Jeg kan heller ikke huske noe annet enn at vi hadde kontroll, men det skjer jo at man ikke leverer til deadline.
Det handler i grunnen bare om å så fort som mulig, på en høflig men effektiv måte, få avsluttet samtalen og kommet seg vekk.
ESPEN OM OVERIVRIGE FANS SOM ØNSKER Å SLÅ AV EN PRAT PÅ GATA.
TVNorge fikk ikke engang anledning til å se gjennom før det kom på luften?
KRISTIAN: - Nei. Og egentlig burde vi gjort det samme denne gangen, levert alt dagen før premieren, så hadde vi sluppet å høre på alt det pirket de kommer med. TVNorge leter bare etter feil.
ESPEN: - Hehe.
I oppfølgeren har dere med 12 av de 24 karakterene og mange av skuespillerne som også spilte i «Nissene på låven». Var det enkel jobb å få dem til å stille opp?
ESPEN: - Alle var kjempepositive, og enten så hadde de tid eller så ryddet de tid sånn at de kunne være med.
Jeg antar at lønnskravene var litt høyere denne gangen?
ESPEN: - Det går jeg ut fra, men vi satte heldigvis det bort til andre, så jeg vet faktisk ikke helt sikkert. Men jeg tror nok at skuespillerbudsjettet var en god del høyere enn forrige gang, ja.
KRISTIAN: - Det var en del flere opptaksdager denne gangen...
ESPEN: - Det var det også, ja. Men ingen fikk urimelig høy lønn, tror jeg.
Hvis dere hadde fått velge fritt, hvilken norsk skuespiller skulle dere gjerne hatt med i oppfølgeren?
KRISTIAN: - Espen Eckbo.
Hehe! Andre enn han?
ESPEN: - Jeg føler at vi har fått med alle de vi trengte for å skape den ultimate listen av skuespillere.
KRISTIAN: - Det var i hvert fall ingen vi spurte som takket nei, og vi trenger ingen flere enn de som er med. De er mer enn bra nok.
Har dere en favorittkarakter fra serien?
ESPEN: - Det blir som å spørre hvilken av ungene i flokken du liker best. Jeg elsker alle like høyt.
KRISTIAN: - Alle trenger alle, og alle er like viktige.
Diplomatisk svart! Skjedde det noe dramatisk under innspillingen?
KRISTIAN: - Svært lite.
ESPEN: - Det var litt spennende å gå på Semsvannet i april. Vi skulle spille inn en scene hvor Trond Fausa Aurvåg skulle isbade, og jeg følte at det knaket veldig i isen. Det var nok helt på grensen av det forsvarlige.
Men ingen gikk gjennom isen?
ESPEN: - Det hadde vært en god historie, men dessverre for deg så gikk ingen gjennom.
Typisk.
ESPEN: - Men hadde vi spilt inn den scenen en uke senere så hadde du hatt historien din, for det var en kamp mot klokka. Det ble mindre og mindre snø, og periodevis lignet det mer på «Nissene på påskeferie» enn noe annet.
KRISTIAN: - Med fuglekvitter i bakgrunnen.
Haha! Men vi går litt tilbake i tid igjen, til da «Nissene på låven» gikk på TV i Sverige og mange svensker trodde at det de så var ekte saker og ikke skuespill...
ESPEN: - Jeg har hørt om det, ja, og det er jo blitt en snakkis. Det kan godt være at det stemmer, men jeg vet ikke...
Hva tenkte du da du hørte det?
ESPEN: - Jeg var først og fremst veldig fornøyd med at serien ble sendt på svensk TV, og fokuserte ikke så mye på om vi hadde lurt halve Sverige eller ikke. Og det var i hvert fall noen svensker som skjønte at det var skuespill, for jeg har fått mange tilbakemeldinger fra Sverige på at de likte det de så. Men husk at også her i Norge var det noen ikke helt skjønte greia, det var blant annet noen aviskommentatorer som mente at «nå er realitysjangeren dratt altfor langt».
Hehe, fantastisk! Men apropos tilbakemeldinger, hvordan er det å være ute på byen, får dere fred fra folk som skal leke «Asbjørn Brekke» eller gjøre Roald Øyen-parodier?
ESPEN: - Jeg har virkelig ikke vært ute på byen på mange år, så jeg har ikke merket noe til det. Jeg er av og til ute på restaurant, og kelnerne klarer i hvert fall å holde seg i skinnet.
KRISTIAN: - Det er en del av dem som skal leke Roald Øyen, ja...
Du høres ikke veldig begeistret ut?
KRISTIAN: - Det er bare sånt man må regne med når man stikker trynet sitt frem. Men jeg har aldri opplevd noen veldig ubehagelige situasjoner.
ESPEN: - Man føler seg av og til sjenert i slike situasjoner når folk tillater seg å snakke til deg, og det samler seg folk i ring rundt. Da handler det i grunnen bare om å så fort som mulig, på en høflig men effektiv måte, få avsluttet samtalen og kommet seg vekk.
Når får vi se deg på parketten i «Skal vi danse», Espen?
ESPEN: - Jeg ble spurt om å være med på «Skal vi isdanse» en gang, men det var helt uaktuelt. Det hadde bare endt med at jeg hadde dummet meg ut på en ikke-sjarmerende måte.
KRISTIAN: - Det er bare plass til én danser i dette huset!
Til slutt: Blir det en rettferdig vinner i «Nissene over skog og hei»?
ESPEN: - Vi opererer med vinnere på flere nivåer. Vi har den formelle vinneren, den moralske vinneren... Det blir flere vinnere.
KRISTIAN: - Bare det å være med er en seier i seg selv.
Tags: espen eckbo kristian ødegård nissene over skog og hei tvnorge nissene på låven skal vi danse
Publisert 06.12.2011 kl. 16:04
Bent Kristian Ødegård (37) og Espen Andersen Eckbo (38):
Kjent for: Programleder- og komikerduo som ble hyllet av hele landet da de lagde julekalenderparodien «Nissene på låven» for ti år siden. Ødegård er også velkjent for sine Roald Øyen-etterligninger, en rekke programlederoppdrag og ikke minst sin seier i «Skal vi danse» i 2006. Eckbo slo gjennom i «Mandagsklubben» på TVNorge i 1998, hvor han blant annet ble kjent for sine karakterfremstillinger og boybandparodien «Boyzvoice». Han er to ganger kåret til årets TV-fjes, og har det siste tiåret vært en av landets mest suksessrike komikere. Ødegård og Eckbo driver sammen produksjons-selskapet Seefood TV AS.
Aktuelle med: «Nissene over skog og hei» på TVNorge, som er oppfølgeren til supersuksessen «Nissene på låven» som gikk på samme kanal i 2001.
Fun fact: Deler av «Nissene over skog og hei»-innspillingen måtte utsettes et halvt år fordi et reinsdyr som ble brukt i flere scener plutselig mistet hornet. Dermed måtte de vente til hornet hadde vokst ut igjen før de kunne filme de siste scenene med reinsdyret.
