FIKK HJEMMEBRENT AV BESTEFAR: - Jeg tror bestefar syntes synd på meg fordi vi ikke hadde mer brus igjen. Så han gav meg et glass med heimabrygg, forteller Kari Traa i dette intervjuet. Foto: John Tøsse Kolvik
Drakk seg full som elleveåring
Kari Traa er fortsatt litt av ei snelle!
Kommentér sakenDa Kari Traa kastet trusa for ti år siden, skapte hun både hysteri, forsider og gull. Nå ti år etter er hun heitere enn noensinne. Likevel tok det tid før Kari Traa skjønte at hun var ei jente...
Tekst: Lars Gautneb Foto: John Tøsse Kolvik
Hår & Makeup: Leslie / Leslie Professional Hår & Make Up
Makeupassistent: Henrik Andreassen / Leslie Professional Hår & Make Up
Styling: Nathalie Helgerud
Kari Traa på forsiden av Ultrasport uten truse, gjorde vossejenta til rikskjendis allerede før hun tok OL-gull. Stuntet ble både elsket og hatet, og blir fortsatt omtalt som tiendes beste PR-stunt.
Du må jo innrømme at det funka bra? Bildene i Ultrasport, altså?
- Om noen kaller det tidenes beste PR-stunt så gjerne for meg. Fakta er at det var et ufrivillig PR-stunt, men det klart det fungerte.
Helt klart, men så fikk du jo OL-gull også... Hadde du ikke fått det ville kanskje fallhøyden vært stor? Ville vært kjipern å kun bli husket for bildene i Ultrasport?
- Det er klart. På den tiden kunne jeg få en fem linjers notis når jeg vant verdenscupen. Men da jeg stilte på bildene fikk jeg forside på forside. Og jeg var nok litt breial.
Du kunne jo være breial, du var jo best!
- Synes du?
Ja. Hva sa mor og far da de så unge, lovende Kari uten truse på coveret i Ultrasport og faksimilen på forsiden i VG?
- Jeg tror de var skeptiske, men herregud det var jo ikke bimbobilder heller. Det var jo rå bilder og viste styrke. Fatter\\\\\'n sa noe sånt som «jaja, Kari, om det var noen som skulle gjøre dette så er jeg glad det var deg». Jeg tror det var verre for bestefar og bestemor.
De satte rømmegrøten i vrangstrupen eller?
- Ikke langt unna tror jeg. Da far min tok med seg avisen opp på gården for å vise de bildene, skjønte de ingenting. De synes det bare var trist at de nå også hadde begynt å paparazzi fotografere i dusjen.
Så hvordan forklarte han det da?
- Det gjorde han aldri. De lever de ikke lenger så nå kan vi jo le av det. Men de tok med seg den lille hvite løgnen i graven.
Sikkert like greit, men tiden flyr ass. Nå har du både baby, mann, eget klesmerke og vrikker på rumpa i beste sendetid på TV 2. Føler du deg voksen nå eller?
- Jeg gjør egentlig ikke det. Klart man forandrer seg jo, men jeg tror jeg er flink til å være meg selv. Det har jeg alltid vært. Det er en god egenskap, velger jeg å tro.
Hvordan traff du kjæresten din Lars, da?
- Det var gjennom fallskjermmiljøet. Men jeg prøvde ikke sjekke han opp eller noe sånt. Han så ut som han var opptatt, så ut som den familiefaren. Han var ikke så spennende ved første møte...
Så det var ikke klisjeen jeg elsker å bruke, «Kjærlighet ved første blikk?»
- Nei, men kanskje det var ved andre blikk.
Ikke gærnt! Fortell!
- En kollega jeg jobber sammen med lurte på om jeg ville være med og hoppe fallskjerm på Voss. Da vi stoppet for å bunkre godis og bensin på Gol, spøkte kollagen min med at jeg kom til å møte mannen i mitt liv. Jeg bare... «aldri en fallskjermhopper...» Så møtte jeg Lars igjen. På søndagen hadde pipa fått en annen låt.
Hoho. Ja, se på deg nå, a. Unge med fallskjermhopperen og flytta hjem igjen til bygda. Hvorfor flytta dere fra Oslo to uker før Hedda ble født?
- Det var faktisk litt skummelt akkurat det der. Jeg har bodd på Grünerløkka i mange år, men det var utrolig deilig å flytte hjem igjen også. Familien min bor jo der og det er supert å kunne vite at man kan få litt avlastning med barnevakt og alle de tingene der.
Hva var skummelt da?
- Det skumle var jo det at Oslo er en by, og Voss er ei bygd. Her i byen (Oslo, red. anm.) kan man jo bare stikke på kino, stikke på byen, stikke å kjøpe et blad. På Voss må man planlegge.
Er det ikke kult at Hedda får den samme oppveksten som du hadde? Eller ser du på det med litt skrekkblandet fryd?
- Hva mener du?
Du var jo ganske vill i nikkersen som kid var du ikke?
- Jeg var nok en typisk guttejente. Jeg hadde det ganske fritt, men ble også passet på.
Guttejente sier du?
- Ja det tok nok litt tid før jeg skjønte at jeg var ei jente. Jeg trodde jeg var gutt jeg. På ungdomskolen kom det en fyr bort til meg og spurte om «sjans» så skjønte jeg ingenting.
Jøss, kult.
- Jeg husker også at jeg hadde fest hjemme, og mutteren hadde tittet inn vinduet på kjellestua. Det var vel nesten rundt midnatt og alle stod å danset sånn klinedans vet du. Men jeg stod på hodet inntil veggen.
Så du var rød i toppen av helt andre grunner?
- Ja da, men det jeg tapte på guttefronten tok jeg ut på andre ting. Jeg var nemlig ikke helt tam da jeg var lita.
Det kan jeg forstille meg du. Noen gode stories på lur?
- Jeg har både tatt livet av hest og blitt skjenket full av bestefar som elleveåring. Men det vil du vel ikke høre om?
Nei, det orker jeg ikke. Kødda! Drap og sprit er mer min gate!
- Jeg og søskenbarnet mitt, Torill, stjal en hest fra bestefaren hennes. Som vi red på, men etter hvert så stakk hesten fra oss. Den var borte lenge, så vi bare tuslet hjem. Hesten kom omsider den også, men da var den så sulten at den brøt seg inn i mellageret til bestefaren.
Auda. Mel og sulten hest er vel ikke akkurat noen god combo?
- Nei, han spiste seg ihjel!
Stakkars hest. Og da drakk du deg full?
- Nei, det er en annen historie. Jeg var med bestefaren min opp på gården. Jeg tror han syntes synd på meg fordi vi ikke hadde mer brus igjen. Så han gav meg et glass med heimabrygg. Da mamma kom opp på gården gikk jeg og surret rundt på gårdsplassen med ei rake i hånda.
Hoho. Hva sa morra di?
- Jeg tror bestefar fikk seg ei skyllebøtte for å si det sånn. Men det var ikke første gang. Jeg tror jeg var full som fireåring også, men da hadde jeg bare drukket noe jeg fant hjemme.
Man skal tildig krøkes! Hvorfor ble du med på «Skal vi danse» da?
- Jeg har blitt spurt mange ganger, men det har liksom aldri passet. Jeg liker jo utfordringer og dessuten var det god mulighet til å komme i form igjen etter fødselen.
Synes kjæresten din at det var kult?
- Høhø, jeg tror ikke at han synes det var kult, men nå vil han jo at jeg skal gå videre. Han heier på meg, vet du.
Klart han gjør det!
- Nå tror jeg han begynner å kjede seg litt her i byen. Han savner Voss.
Når skal dere gifte dere da?
- For å være helt ærlig så har jeg aldri hatt noen drøm om det der. Jeg synes det ser slitsomt ut. Så mye oppmerksomhet og så mye stress, liksom. Jeg tror ikke det er noe for meg.
Flere barn da?
- Jeg begynner jo å bli gammel, men jeg er ikke keen på at Hedda skal være enebarn heller. Søsken er fin ting, så vi får se.
Gammel? Hvor gammel er du da?
- 37... Hvor gammel er du, da?
Jeg er bare en ung, liten rakker som nettopp fylte 30. Men det er deg vi skal prate om. Hvordan går det med klesmerke ditt «Kari Traa»?
- Det går unna det, vi vokser for hvert år.
Hva er gjør du i bedriften da?
- Jeg er Kari Traa, jeg.
Så digg da, bare være deg sjæl?
- Det kan du godt si, men jeg er jo involvert i de fleste ledd. Litt på design og litt på markedsføringsbiten.
Så nå etter «Skal vi danse» kommer du til å selge shitloads med ullundertøy?
- Haha, tror du ?
Ikke veit jeg, mange spekulerer vel i vill PR-Boost etter hoftevrikk og rumba. Men over til noe annet: Når skal du få bruk for alle trinna da, når dansingen tar slutt? Blir det slowfox og akevitt på smalahove-laget på Voss?
- Nå gav du meg en god ide. Men tror jeg heller satser på samba.
Hår & Makeup: Leslie / Leslie Professional Hår & Make Up
Makeupassistent: Henrik Andreassen / Leslie Professional Hår & Make Up
Styling: Nathalie Helgerud
Kari Traa på forsiden av Ultrasport uten truse, gjorde vossejenta til rikskjendis allerede før hun tok OL-gull. Stuntet ble både elsket og hatet, og blir fortsatt omtalt som tiendes beste PR-stunt.
Du må jo innrømme at det funka bra? Bildene i Ultrasport, altså?
- Om noen kaller det tidenes beste PR-stunt så gjerne for meg. Fakta er at det var et ufrivillig PR-stunt, men det klart det fungerte.
Helt klart, men så fikk du jo OL-gull også... Hadde du ikke fått det ville kanskje fallhøyden vært stor? Ville vært kjipern å kun bli husket for bildene i Ultrasport?
- Det er klart. På den tiden kunne jeg få en fem linjers notis når jeg vant verdenscupen. Men da jeg stilte på bildene fikk jeg forside på forside. Og jeg var nok litt breial.
Jeg var nok en typisk gutte-jente. Jeg trodde jeg var gutt, jeg.
Du kunne jo være breial, du var jo best!
- Synes du?
Ja. Hva sa mor og far da de så unge, lovende Kari uten truse på coveret i Ultrasport og faksimilen på forsiden i VG?
- Jeg tror de var skeptiske, men herregud det var jo ikke bimbobilder heller. Det var jo rå bilder og viste styrke. Fatter\\\\\'n sa noe sånt som «jaja, Kari, om det var noen som skulle gjøre dette så er jeg glad det var deg». Jeg tror det var verre for bestefar og bestemor.
De satte rømmegrøten i vrangstrupen eller?
- Ikke langt unna tror jeg. Da far min tok med seg avisen opp på gården for å vise de bildene, skjønte de ingenting. De synes det bare var trist at de nå også hadde begynt å paparazzi fotografere i dusjen.
Så hvordan forklarte han det da?
- Det gjorde han aldri. De lever de ikke lenger så nå kan vi jo le av det. Men de tok med seg den lille hvite løgnen i graven.
Sikkert like greit, men tiden flyr ass. Nå har du både baby, mann, eget klesmerke og vrikker på rumpa i beste sendetid på TV 2. Føler du deg voksen nå eller?
- Jeg gjør egentlig ikke det. Klart man forandrer seg jo, men jeg tror jeg er flink til å være meg selv. Det har jeg alltid vært. Det er en god egenskap, velger jeg å tro.
Hvordan traff du kjæresten din Lars, da?
- Det var gjennom fallskjermmiljøet. Men jeg prøvde ikke sjekke han opp eller noe sånt. Han så ut som han var opptatt, så ut som den familiefaren. Han var ikke så spennende ved første møte...
Så det var ikke klisjeen jeg elsker å bruke, «Kjærlighet ved første blikk?»
- Nei, men kanskje det var ved andre blikk.
Ikke gærnt! Fortell!
- En kollega jeg jobber sammen med lurte på om jeg ville være med og hoppe fallskjerm på Voss. Da vi stoppet for å bunkre godis og bensin på Gol, spøkte kollagen min med at jeg kom til å møte mannen i mitt liv. Jeg bare... «aldri en fallskjermhopper...» Så møtte jeg Lars igjen. På søndagen hadde pipa fått en annen låt.
Jeg har både tatt livet av hest og blitt sjenket full av bestefar som elleveåring.
Hoho. Ja, se på deg nå, a. Unge med fallskjermhopperen og flytta hjem igjen til bygda. Hvorfor flytta dere fra Oslo to uker før Hedda ble født?
- Det var faktisk litt skummelt akkurat det der. Jeg har bodd på Grünerløkka i mange år, men det var utrolig deilig å flytte hjem igjen også. Familien min bor jo der og det er supert å kunne vite at man kan få litt avlastning med barnevakt og alle de tingene der.
Hva var skummelt da?
- Det skumle var jo det at Oslo er en by, og Voss er ei bygd. Her i byen (Oslo, red. anm.) kan man jo bare stikke på kino, stikke på byen, stikke å kjøpe et blad. På Voss må man planlegge.
Er det ikke kult at Hedda får den samme oppveksten som du hadde? Eller ser du på det med litt skrekkblandet fryd?
- Hva mener du?
Du var jo ganske vill i nikkersen som kid var du ikke?
- Jeg var nok en typisk guttejente. Jeg hadde det ganske fritt, men ble også passet på.
Guttejente sier du?
- Ja det tok nok litt tid før jeg skjønte at jeg var ei jente. Jeg trodde jeg var gutt jeg. På ungdomskolen kom det en fyr bort til meg og spurte om «sjans» så skjønte jeg ingenting.
Jøss, kult.
- Jeg husker også at jeg hadde fest hjemme, og mutteren hadde tittet inn vinduet på kjellestua. Det var vel nesten rundt midnatt og alle stod å danset sånn klinedans vet du. Men jeg stod på hodet inntil veggen.
Så du var rød i toppen av helt andre grunner?
- Ja da, men det jeg tapte på guttefronten tok jeg ut på andre ting. Jeg var nemlig ikke helt tam da jeg var lita.
Det kan jeg forstille meg du. Noen gode stories på lur?
- Jeg har både tatt livet av hest og blitt skjenket full av bestefar som elleveåring. Men det vil du vel ikke høre om?
Nei, det orker jeg ikke. Kødda! Drap og sprit er mer min gate!
- Jeg og søskenbarnet mitt, Torill, stjal en hest fra bestefaren hennes. Som vi red på, men etter hvert så stakk hesten fra oss. Den var borte lenge, så vi bare tuslet hjem. Hesten kom omsider den også, men da var den så sulten at den brøt seg inn i mellageret til bestefaren.
Auda. Mel og sulten hest er vel ikke akkurat noen god combo?
- Nei, han spiste seg ihjel!
Stakkars hest. Og da drakk du deg full?
- Nei, det er en annen historie. Jeg var med bestefaren min opp på gården. Jeg tror han syntes synd på meg fordi vi ikke hadde mer brus igjen. Så han gav meg et glass med heimabrygg. Da mamma kom opp på gården gikk jeg og surret rundt på gårdsplassen med ei rake i hånda.
Hoho. Hva sa morra di?
- Jeg tror bestefar fikk seg ei skyllebøtte for å si det sånn. Men det var ikke første gang. Jeg tror jeg var full som fireåring også, men da hadde jeg bare drukket noe jeg fant hjemme.
Man skal tildig krøkes! Hvorfor ble du med på «Skal vi danse» da?
- Jeg har blitt spurt mange ganger, men det har liksom aldri passet. Jeg liker jo utfordringer og dessuten var det god mulighet til å komme i form igjen etter fødselen.
Synes kjæresten din at det var kult?
- Høhø, jeg tror ikke at han synes det var kult, men nå vil han jo at jeg skal gå videre. Han heier på meg, vet du.
Klart han gjør det!
- Nå tror jeg han begynner å kjede seg litt her i byen. Han savner Voss.
Når skal dere gifte dere da?
- For å være helt ærlig så har jeg aldri hatt noen drøm om det der. Jeg synes det ser slitsomt ut. Så mye oppmerksomhet og så mye stress, liksom. Jeg tror ikke det er noe for meg.
Flere barn da?
- Jeg begynner jo å bli gammel, men jeg er ikke keen på at Hedda skal være enebarn heller. Søsken er fin ting, så vi får se.
Gammel? Hvor gammel er du da?
- 37... Hvor gammel er du, da?
Jeg er bare en ung, liten rakker som nettopp fylte 30. Men det er deg vi skal prate om. Hvordan går det med klesmerke ditt «Kari Traa»?
- Det går unna det, vi vokser for hvert år.
Hva er gjør du i bedriften da?
- Jeg er Kari Traa, jeg.
Så digg da, bare være deg sjæl?
- Det kan du godt si, men jeg er jo involvert i de fleste ledd. Litt på design og litt på markedsføringsbiten.
Så nå etter «Skal vi danse» kommer du til å selge shitloads med ullundertøy?
- Haha, tror du ?
Ikke veit jeg, mange spekulerer vel i vill PR-Boost etter hoftevrikk og rumba. Men over til noe annet: Når skal du få bruk for alle trinna da, når dansingen tar slutt? Blir det slowfox og akevitt på smalahove-laget på Voss?
- Nå gav du meg en god ide. Men tror jeg heller satser på samba.
Tags: kari traa skal vi danse intervju full sprit drap TV 2
Publisert 31.10.2011 kl. 11:44
Kari Traa (37):
Vossejenta Kari Traa ble landskjent over natten etter at hun kastet klærne for actionsportbladet Ultrasport i 2001. Det er likevel hennes sportslige prestasjoner hun er mest kjent for, og etter at hun vant sitt første internasjonale freestylerenn i 1997, stakk hun senere av med både gull, sølv og bronse i OL.
Denne høsten er hun aktuell som deltager i «Skal vi danse» på TV 2.
LØP OG HENT: MASSIV nr. 4 2011 finner du i et stativ nær deg nå!
