ALLE FOTO: Tina Rekdal
Linnéa Myhre
- Jeg er ikke sint, bare veldig, veldig bitter...
Kommentér sakenLandets beste blogger drikker gjerne til hun danser på bordet, men spanderer du en drink på henne kan du få et stygt blikk i retur.
Tekst: Tom M. Hansen
Foto: Tina Rekdal
Stylist: Kristin M. Lund
Makeup: Ida M. Wiggen
Hårstylist: Pia Ruud
Smykker: Line Jorddal
Er du så sint som alle skal ha det til?
- Jeg har aldri sagt at jeg er sint.
Hva er du da?
- Jeg har sagt at jeg er bitter, men det tror jeg nok stort sett skyldes at jeg kommer fra Molde. Moldensere, som nordmenn flest, er ofte bitre og egoistiske mennesker, så jeg er nok bare en forsterket versjon av den bitre nordmannen. I tillegg er jeg observant, og jeg slutter aldri å forundre meg over at folk ikke ser hvor dumme og enkle de er. Jeg blir bare veldig lei.
Hva synes du om «sinnablogger»-stempelet som er blitt satt på deg?
- Den som fant på det uttrykket burde ha vært straffet.
Hvorfor har du fått det stempelet, tror du?
- Fordi jeg bare skriver om det negative som skjer i livet mitt. De positive sidene - ikke at det er så mange av dem i utgangspunktet - nevner jeg ikke. Det greier jeg ikke, og nå er det jo bare blitt sånn at folk forventer å få lese om det triste livet mitt uansett.
Leser du kommentarene som leserne poster?
- Absolutt alt.
Tar du til deg det de skriver?
- Jeg gjør det, men dessverre kun det som er av negativ karakter. Før gruet jeg meg til å se over dem, men nå har jeg ansatt mamma til å vaske bort det verste. Kanskje ikke den beste løsningen, men psyken min har ikke godt av all den usaklige kritikken. Konstruktiv kritikk er én ting, hat er en annen.
Så selv jernkvinnen Linnéa Myhre kan bli trist og lei av å lese fæle tilbakemeldinger?
- Selvfølgelig. Jeg tror ikke folk tenker over at jeg er et menneske av kjøtt og blod som alle andre, jeg mistenker at de ser på meg som en gjenstand på internett som de kan behandle akkurat som de vil.
Hva er det sykeste du har hørt om deg selv?
- Jeg har hørt at jeg er rusmisbruker, noe som passer dårlig med virkeligheten ettersom jeg aldri har prøvd noen typer narkotika. Artige folk, de der leserne mine.
Er det litt skremmende at slike rykter kan oppstå?
- Med mindre folk skriver det på forsiden av en avis, så gir jeg i grunnen blanke faen i hva folk tror om meg.
Du er selv kjent for å komme med ganske krass omtale av andre personer i bloggen din...
- Ja, men bare for å ta igjen mot mennesker som har slengt dritt mot meg først. Det er lov å ta igjen, er det ikke?
Tror at du folk der ut gjerne skulle ønske at de turte å være like klar og ærlig som deg?
- Jeg har fått tilbakemeldinger på det, ja. Og det burde jo ikke være så vanskelig å være ærlig.
Du har vært åpen og ærlig også om spiseforstyrrelsene du har slitt med. Er det nå et tilbakelagt kapittel?
- Nei, det er ikke det. Enkelte dager er tyngre enn andre, og jeg trigges fortsatt av å se andre tynne mennesker, så jeg er nok ikke blitt hundre prosent frisk. Men jeg tror heller ikke at jeg kommer til å få et alvorlig tilbakefall og bli veldig tynn igjen.
Må du jobbe aktivt for å holde sykdommen i sjakk?
- Jeg føler på en måte at jeg er delt i to, hvor den ene delen sier at jeg skal være tynn og ikke spise og den andre delen er den fornuftige delen som sier hva som er bra for meg. Heldigvis er fornuften den sterkeste delen, og så lenge den er det, går det bra.
Hvor ofte skjer det at «den dårlige» delen er sterkest?
- Ikke så ofte, men hvis jeg er litt deprimert så er det klart at den prøver å ta over.
Påvirker lidelsen deg sosialt?
- Helt klart. Jeg har mine rutiner som gjør at jeg må sperre meg selv inne av og til.
Du er ganske tynn, spiser du normalt?
- Hva jeg spiser kan jeg ikke snakke om, jeg vil ikke at andre skal kopiere mine usunne spisevaner. Småjenter er gale, og bloggere har et stort ansvar når det gjelder emnet kropp og kosthold.
Da bytter vi tema. Hvem synes du har den beste bloggen her til lands?
- Jeg er imponert over de bloggerne som klarer å oppdatere ofte, selv om de ikke alltid har noe interessant å si. Og ja, jeg leser moteblogger.
Så kvantitet er viktigere enn kvalitet?
- Ikke viktigere, men de er i hvert fall flinke til å oppdatere. Flinkere enn meg.
Hvordan går det med jobbingen i NRK?
- Bra, takk. Eller, tror ikke de andre er så imponerte.
Hva er det egentlig du gjør der?
- Jeg er researcher for «Popsalongen», så i korte trekk booker jeg og tar meg av gjestene, skriver nettsaker og sånne ting.
Hva skal du bli når du blir stor?
- Fri.
Hva mener du med det?
- At jeg har økonomisk frihet så jeg slipper å jobbe. Men før det må jeg tjene masse penger, noe jeg dog ikke aner hvordan jeg skal få til.
Du kan jo starte med å hente inn litt mer annonsekroner på bloggen din?
- Jo, men da måtte jeg omtalt masse produkter som ikke interesserer meg, og det gidder jeg ikke.
Hva med å prøve deg på en modellkarriere? Du ser smashing ut på bildene...
- Takk, men nei takk. Jeg vil helst skrive.
Du kan begynne hos oss når det måtte passe deg.
- Det skal jeg huske.
Hvordan føles det å være en C-kjendis – som TV 2 har kåret deg til – i Norge i dag?
- Har jeg falt ned til C-kjendis?! Jeg pleide å være en B-kjendis. Men helt seriøst: Jeg vil ikke bli definert som en kjendis. Å være kjendis i Norge er vel ikke så veldig mye å skryte av.
Har vi noen kjendiser her til lands?
- Vi har noen få.
Som hvem?
- Tone Damli Aaberge kan vel kalles en kjendis. Jan Thomas også.
Henger du mye med kjendiser?
- Jeg kjenner noen, og det viser seg utrolig nok at de fleste av dem er helt normale mennesker.
Har du datet noen?
- Nei, det er ingen av dem som har invitert meg ut på date.
Når er du lykkelig?
- Når jeg er alene.
Det høres så utrolig trist ut...
- Jeg er ikke ensom, jeg bare liker å være mye alene. Jeg er også lykkelig når jeg har ferie og bare kan ligge rett ut, uten å ha noen bekymringer.
Er du glad i en fest?
- Ja, men bare i helgene, jeg tar nemlig jobben min veldig seriøst. Å stille opp fyllesyk på jobb er uaktuelt.
Hvordan er du i fylla?
- Jeg blir dessverre sånn som andre mennesker er til vanlig: Idiot. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg utsetter meg selv og andre for det.
Blir du voldelig?
- Det óg. Men det verste er at jeg nesten uten unntak blir kastet ut av utestedene jeg er på, og at jeg aldri lærer.
Jaha?
- Man blir sånn når man kommer fra et sted som Molde hvor det omtrent ikke eksisterer mennesker, man må drikke seg sanseløs for å kunne ha det gøy.
Hva er det folk ikke vet om deg, som du skulle ønske de visste?
- At jeg er veldig snill, jeg elsker å spandere på vennene mine. Men jeg hater å bli påspandert.
Huh?
- Jeg synes for eksempel at det ekkelt hvis noen andre betaler middagen min. Det kan bli et problem hvis jeg en gang finner meg en kjæreste...
Så da jeg ville spandere en øl på deg nå nettopp, syntes du det var ekkelt?
- Ja, jeg liker å betale selv.
Apropos kjæreste, har du noen i kikkerten?
- Nei.
Vil du ha en kjæreste?
- Jeg unner ingen den smerten det påfører dem å være så mye i mitt nærvær. Dessuten blir jeg så lett lei av folk, så jeg tror ikke det hadde funket så bra i lengden.
Plutselig står han der, drømmeprinsen.
- Tvilsomt.
Jeg vet om i hvert fall ti karer som er klar for en date med deg. Interessert?
- Selvsagt, men jeg tar ikke initiativet. Jeg er jo en kvinne.
Du liker å bli sjekket opp, men sjekker ikke selv?
- Jeg var mye på mannejakt i mine yngre dager. Gikk ikke så bra.
Så man risikerer ikke en knyttneve i snyteskaftet hvis man sier hei til deg på byen?
- Selvfølgelig ikke.
Jeg innbiller meg at mange frykter det.
- Jeg skjønner hvor du vil hen, og jeg merker at folk er redde for meg. Gutter jeg møter på byen beklager ofte at de snakker til meg. Det er litt trist, for jeg er jo stort sett veldig hyggelig og snill når jeg er full. Men normalt sett er jeg ikke så glad i å snakke med fremmede mennesker.
Hvorfor det?
- Jeg hater small talk, jeg er dårlig på det og synes det er unødvendig. Noe av det jævligste jeg vet er når jeg henter en gjest i resepsjonen på NRK, og vi står i heisen sammen fra første til fjerde etasje. Det er like grusomt hver gang.
Haha!
- Jeg har også panikk for at folk skal begynne å snakke med meg på trikken, diskutere været og slike ting som idioter ofte gjør. Jeg stiller meg helst et godt stykke fra alle andre.
Har du noen gang fått anledning til å hilse på onkel politi?
- Bare én gang.
Hvordan var møtet?
- De spurte bare om det ikke ville være bedre å sove hjemme i min egen seng, framfor på kirketrappa hjemme i Molde...
Foto: Tina Rekdal
Stylist: Kristin M. Lund
Makeup: Ida M. Wiggen
Hårstylist: Pia Ruud
Smykker: Line Jorddal
Er du så sint som alle skal ha det til?
- Jeg har aldri sagt at jeg er sint.
Hva er du da?
- Jeg har sagt at jeg er bitter, men det tror jeg nok stort sett skyldes at jeg kommer fra Molde. Moldensere, som nordmenn flest, er ofte bitre og egoistiske mennesker, så jeg er nok bare en forsterket versjon av den bitre nordmannen. I tillegg er jeg observant, og jeg slutter aldri å forundre meg over at folk ikke ser hvor dumme og enkle de er. Jeg blir bare veldig lei.
Hva synes du om «sinnablogger»-stempelet som er blitt satt på deg?
- Den som fant på det uttrykket burde ha vært straffet.
I fylla blir jeg sånn som andre mennesker er til vanlig: Idiot.
Hvorfor har du fått det stempelet, tror du?
- Fordi jeg bare skriver om det negative som skjer i livet mitt. De positive sidene - ikke at det er så mange av dem i utgangspunktet - nevner jeg ikke. Det greier jeg ikke, og nå er det jo bare blitt sånn at folk forventer å få lese om det triste livet mitt uansett.
Leser du kommentarene som leserne poster?
- Absolutt alt.
Tar du til deg det de skriver?
- Jeg gjør det, men dessverre kun det som er av negativ karakter. Før gruet jeg meg til å se over dem, men nå har jeg ansatt mamma til å vaske bort det verste. Kanskje ikke den beste løsningen, men psyken min har ikke godt av all den usaklige kritikken. Konstruktiv kritikk er én ting, hat er en annen.
Så selv jernkvinnen Linnéa Myhre kan bli trist og lei av å lese fæle tilbakemeldinger?
- Selvfølgelig. Jeg tror ikke folk tenker over at jeg er et menneske av kjøtt og blod som alle andre, jeg mistenker at de ser på meg som en gjenstand på internett som de kan behandle akkurat som de vil.
Hva er det sykeste du har hørt om deg selv?
- Jeg har hørt at jeg er rusmisbruker, noe som passer dårlig med virkeligheten ettersom jeg aldri har prøvd noen typer narkotika. Artige folk, de der leserne mine.
Er det litt skremmende at slike rykter kan oppstå?
- Med mindre folk skriver det på forsiden av en avis, så gir jeg i grunnen blanke faen i hva folk tror om meg.
Du er selv kjent for å komme med ganske krass omtale av andre personer i bloggen din...
- Ja, men bare for å ta igjen mot mennesker som har slengt dritt mot meg først. Det er lov å ta igjen, er det ikke?
Jeg slutter aldri å forundre meg over at folk ikke ser hvor dumme og enkle de er.
Tror at du folk der ut gjerne skulle ønske at de turte å være like klar og ærlig som deg?
- Jeg har fått tilbakemeldinger på det, ja. Og det burde jo ikke være så vanskelig å være ærlig.
Du har vært åpen og ærlig også om spiseforstyrrelsene du har slitt med. Er det nå et tilbakelagt kapittel?
- Nei, det er ikke det. Enkelte dager er tyngre enn andre, og jeg trigges fortsatt av å se andre tynne mennesker, så jeg er nok ikke blitt hundre prosent frisk. Men jeg tror heller ikke at jeg kommer til å få et alvorlig tilbakefall og bli veldig tynn igjen.
Må du jobbe aktivt for å holde sykdommen i sjakk?
- Jeg føler på en måte at jeg er delt i to, hvor den ene delen sier at jeg skal være tynn og ikke spise og den andre delen er den fornuftige delen som sier hva som er bra for meg. Heldigvis er fornuften den sterkeste delen, og så lenge den er det, går det bra.
Hvor ofte skjer det at «den dårlige» delen er sterkest?
- Ikke så ofte, men hvis jeg er litt deprimert så er det klart at den prøver å ta over.
Påvirker lidelsen deg sosialt?
- Helt klart. Jeg har mine rutiner som gjør at jeg må sperre meg selv inne av og til.
Du er ganske tynn, spiser du normalt?
- Hva jeg spiser kan jeg ikke snakke om, jeg vil ikke at andre skal kopiere mine usunne spisevaner. Småjenter er gale, og bloggere har et stort ansvar når det gjelder emnet kropp og kosthold.
Da bytter vi tema. Hvem synes du har den beste bloggen her til lands?
- Jeg er imponert over de bloggerne som klarer å oppdatere ofte, selv om de ikke alltid har noe interessant å si. Og ja, jeg leser moteblogger.
Jeg føler på en måte at jeg er delt i to, hvor den ene delen sier at jeg skal være tynn og ikke spise og den andre delen er mer fornuftig og sier hva som er bra for meg.
Så kvantitet er viktigere enn kvalitet?
- Ikke viktigere, men de er i hvert fall flinke til å oppdatere. Flinkere enn meg.
Hvordan går det med jobbingen i NRK?
- Bra, takk. Eller, tror ikke de andre er så imponerte.
Hva er det egentlig du gjør der?
- Jeg er researcher for «Popsalongen», så i korte trekk booker jeg og tar meg av gjestene, skriver nettsaker og sånne ting.
Hva skal du bli når du blir stor?
- Fri.
Hva mener du med det?
- At jeg har økonomisk frihet så jeg slipper å jobbe. Men før det må jeg tjene masse penger, noe jeg dog ikke aner hvordan jeg skal få til.
Du kan jo starte med å hente inn litt mer annonsekroner på bloggen din?
- Jo, men da måtte jeg omtalt masse produkter som ikke interesserer meg, og det gidder jeg ikke.
Hva med å prøve deg på en modellkarriere? Du ser smashing ut på bildene...
- Takk, men nei takk. Jeg vil helst skrive.
Du kan begynne hos oss når det måtte passe deg.
- Det skal jeg huske.
Hvordan føles det å være en C-kjendis – som TV 2 har kåret deg til – i Norge i dag?
- Har jeg falt ned til C-kjendis?! Jeg pleide å være en B-kjendis. Men helt seriøst: Jeg vil ikke bli definert som en kjendis. Å være kjendis i Norge er vel ikke så veldig mye å skryte av.
Har vi noen kjendiser her til lands?
- Vi har noen få.
Som hvem?
- Tone Damli Aaberge kan vel kalles en kjendis. Jan Thomas også.
Henger du mye med kjendiser?
- Jeg kjenner noen, og det viser seg utrolig nok at de fleste av dem er helt normale mennesker.
Har du datet noen?
- Nei, det er ingen av dem som har invitert meg ut på date.
Når er du lykkelig?
- Når jeg er alene.
Det høres så utrolig trist ut...
- Jeg er ikke ensom, jeg bare liker å være mye alene. Jeg er også lykkelig når jeg har ferie og bare kan ligge rett ut, uten å ha noen bekymringer.
Er du glad i en fest?
- Ja, men bare i helgene, jeg tar nemlig jobben min veldig seriøst. Å stille opp fyllesyk på jobb er uaktuelt.
Hvordan er du i fylla?
- Jeg blir dessverre sånn som andre mennesker er til vanlig: Idiot. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg utsetter meg selv og andre for det.
Blir du voldelig?
- Det óg. Men det verste er at jeg nesten uten unntak blir kastet ut av utestedene jeg er på, og at jeg aldri lærer.
Jaha?
- Man blir sånn når man kommer fra et sted som Molde hvor det omtrent ikke eksisterer mennesker, man må drikke seg sanseløs for å kunne ha det gøy.
Hva er det folk ikke vet om deg, som du skulle ønske de visste?
- At jeg er veldig snill, jeg elsker å spandere på vennene mine. Men jeg hater å bli påspandert.
Huh?
- Jeg synes for eksempel at det ekkelt hvis noen andre betaler middagen min. Det kan bli et problem hvis jeg en gang finner meg en kjæreste...
Så da jeg ville spandere en øl på deg nå nettopp, syntes du det var ekkelt?
- Ja, jeg liker å betale selv.
Apropos kjæreste, har du noen i kikkerten?
- Nei.
Vil du ha en kjæreste?
- Jeg unner ingen den smerten det påfører dem å være så mye i mitt nærvær. Dessuten blir jeg så lett lei av folk, så jeg tror ikke det hadde funket så bra i lengden.
Plutselig står han der, drømmeprinsen.
- Tvilsomt.
Jeg vet om i hvert fall ti karer som er klar for en date med deg. Interessert?
- Selvsagt, men jeg tar ikke initiativet. Jeg er jo en kvinne.
Du liker å bli sjekket opp, men sjekker ikke selv?
- Jeg var mye på mannejakt i mine yngre dager. Gikk ikke så bra.
Politiet spurte om det ikke ville være bedre å sove hjemme i min egen seng, framfor på kirketrappa.
Så man risikerer ikke en knyttneve i snyteskaftet hvis man sier hei til deg på byen?
- Selvfølgelig ikke.
Jeg innbiller meg at mange frykter det.
- Jeg skjønner hvor du vil hen, og jeg merker at folk er redde for meg. Gutter jeg møter på byen beklager ofte at de snakker til meg. Det er litt trist, for jeg er jo stort sett veldig hyggelig og snill når jeg er full. Men normalt sett er jeg ikke så glad i å snakke med fremmede mennesker.
Hvorfor det?
- Jeg hater small talk, jeg er dårlig på det og synes det er unødvendig. Noe av det jævligste jeg vet er når jeg henter en gjest i resepsjonen på NRK, og vi står i heisen sammen fra første til fjerde etasje. Det er like grusomt hver gang.
Haha!
- Jeg har også panikk for at folk skal begynne å snakke med meg på trikken, diskutere været og slike ting som idioter ofte gjør. Jeg stiller meg helst et godt stykke fra alle andre.
Har du noen gang fått anledning til å hilse på onkel politi?
- Bare én gang.
Hvordan var møtet?
- De spurte bare om det ikke ville være bedre å sove hjemme i min egen seng, framfor på kirketrappa hjemme i Molde...
Tags: linnéa myhre tina rekdal popsalongen tone damli aaberge jan thomas
Publisert 24.06.2011 kl. 10:29
Linnéa Myhre (22):
Geniet bak en av Norges mest leste blogger, «Alt du vet er feil», godt kjent for sin bitterhet og sarkasme. I media er hun best kjent som «sinnabloggeren» Linniiie. Ble tidligere i år kåret til «Årets beste blogger» under «Vixen Blog Awards».
En av hennes største fans er humordronning, Anne-Kat. Hærland, som i fjor fortalte til VG at hun håper og tror at Linnéa vil overta tronen etter henne. Jobber som researcher for «Popsalongen» i NRK P3. Kommer fra Molde, bor i Oslo og er for tiden singel.
