OnklP

Navn: Pål "OnklP" Tøien (25)

Hvem: Halvparten av Jaa9 & OnklP, en av Norges bestselgende, hardest festende og mest røykfylte rapduoer.

Sivilstatus: Samboer på fjerde året med en svensk arbeidsinnvandrer som sparker fra.

- Det er stadig små oppslag om deg. Om vektere som har vært harde med deg eller nachspiel du har vært harde mot.
- Uff, det der. Jeg blir flau på et vis. Jeg tenker på familien min og sånt når det skjer, for det er jo jævlig unødvendige ting. Jeg mener at jeg og Jaa9 har fått til en del kule ting som kunne fortjent mer spalteplass enn de greiene der. Men jeg er pragmatisk i forhold til det, det betyr jo bare at folk er interessert på godt og vondt. Men jeg er ikke den som synes all reklame er god reklame.

- Hender det du kunne tenkt deg en tilværelse hvor du ikke var en kjent rapper?
- Det er plagsomt, men det er ikke så jævla ille liksom. Men det er kjipt å ikke kunne drite seg ut som en vanlig person. At man ikke bare kan dukke unna et par dager og så er alt glemt.

- Savner du Christer Falck?
- Nei, egentlig ikke. Det var aldri noe problem å være på selskapet hans, men jeg går ikke rundt og savner ham. Det er veldig greit å være på Sony.

- Det var en fint innslag med deg på Lydverket hvor du sa at du ikke trodde på Gud, men på Bjørn Eidsvåg.
- Han sier mye smart. Folk burde høre mer på det han sier, eller, det han twitrer i hvert fall.

- Hvordan oppdaget du ham?
- Jeg har ikke noe spesielt forhold til ham egentlig. Men han virker som en jævlig ålreit fyr. Det hender vi sender noen meldinger frem og tilbake på Twitter. Det er kult at han er på nett med ungdommen. Det står det respekt av som gammel ringrev. Han skrev at han satt og hørte på Kid Cudi seint en natt denne uka. Fett, så vet man det liksom.

- Har du en plan b?
- Jeg har ikke det egentlig. Jeg har noen idéer. Men jeg er hypp på å rappe så lenge det går. Samtidig er jeg ikke hypp på å ende i pianobaren på danske-båten som en musikalsk variant av Charter-Svein. Men jeg har tenkt på utdannelse. Journalist, kanskje? Haha. Innen tv eller radio, i hvert fall. Et eller annet innenfor bransjen. Eller få realisert skosjappa mi, det hadde vært noe.

- Når får vi se deg som rapperen i "Korslaget" på TV2?
- Vi takket akkurat nei. Vi var i flere møter, men Jaa9 og jeg kom frem til at det ikke var tiden for det. Takket nei. Jeg skjønner jo at det kan være jævlig gunstig rent salgsmessig å være med, men samtidig er det ikke nå vi skal pimpe oss ut på slike ting. Vi prøver å overleve på hederlig vis først.

- Finnes det virkelig noen som ikke er sellout lenger?
- Man må jo være sellout for å overleve hvis man bare skal jobbe med musikk. Vi har vært gjennom hele den bitre indierapp-greia, men når man blir eldre så er det litt vanskelig å holde motivasjonen oppe. Vi synes det er fett å ha signert med Sony, så får man plutselig drikke litt sjampis. Man må hore hele tida, slik at man får penger til å leve av musikken. Du hører god forskjell på folk som jobber deltid og fulltid med musikk.

- Føler du deg ofte misforstått?
- Folk vil gjerne at jeg skal være klovnen. Men det er samma for meg det, for da kan jeg overraske andre veien. Folk kan tro jeg er dum til de møter meg, det driter jeg egentlig i. Man skal ikke tro alt man leser.

- Har du en favorittforfatter?
- Charles Bukowski. Men John Fante er jævlig fet. Jeg prøver å lese mye rart, er glad i biografier. Kult med de gamle rockerne, som Motorhead og Mötley Crüe. Men det går stort sett i de samme greiene: De slår gjennom og begynner med heroin.

- Aha. Ok. Hvor var vi?
- Vi snakket om forfattere. Jack Kerouac liker jeg godt, særlig "Big Sur" og "On The Road" gikk ned på høykant da jeg var kid. Beat-gutta er populære hjemme hos meg. Jeg gidder ikke å være fancy på det. Det er mange som skal pynte seg i parken med bøkene sine.

- Er du rapper eller rockestjerne?
- Jeg er rapper. Men jeg synes at når man har muligheten, så må man dra på litt. Når man er på hotell og de hiver øl og penger og mat etter deg. Det digger jeg, men jeg har lært at det kan slå feil ut også. Jeg er blitt flinkere til å finne balansen i
det siste.

- Jøss. Har du vokst opp litt?
- Det er vel ikke til å unngå, men jeg er vel ikke på et nivå som er så mye å skryte av.

- Hmm. Har tanken om å bli far slått deg?
- Det tenker jeg ikke så mye på, nei. Det hadde ikke vært noe hyggelig for kidden akkurat nå, tror jeg.

- Tenker du at du skal være rapper de neste ti åra?
- Jeg har bygd fundament og fanbase så lenge at jeg gjerne vil benytte sjansen til å rappe så lenge jeg kan være relevant for fansen. Men jeg vil ikke bli en gammel mann som nekter å gi seg heller. Likevel - jeg har satset alt siden jeg var ung og burde sikkert hatt en back-up, men du vet at i det sekundet man tenker at det finnes en plan b er man i realiteten historie. Jeg prøver å snappe opp alt jeg kan underveis og ser hva jeg sitter igjen med. Jeg tror jeg skulle greid det meste av jobber innenfor musikkbransjen. På et plateselskap eller noe, det tror jeg ikke er så vanskelig. Eller snakke på radio.

- Har du uvenner?
- Jeg har ingen uvenner, men noen er ikke venner med meg. Men jeg her bestemt meg for å grave ned alle stridsøkser og se fremover. Det var jo en god stund jeg ikke digget deg noe særlig heller, men jeg er for gammel for det der. For lite konstruktivt er det også.

- Hva er ambisjonene?
- Jeg føler vi fortsatt bare er i startgropa. Vi kan fortsatt spille inn bedre skiver og lage bedre show. Jeg er 25 år og har gitt ut syv skiver eller noe sånt. Du har ikke hørt en dritt enda.

- Og du får det til å gå rundt økonomisk?
- Jeg er ikke så jævla dyr i drift, men så innmari glamorøst er ikke dette rockestjernelivet. Men fett er det. Sender du meg den whiskeyflaska, kan vi ikke bare henge her litt?