Vinni

Navn: Øyvind "Vinni" Sauvik (33)

Hvem: Rocka rapper i Paperboys med nyoppdaget folkelighet fra Korslaget.

Sivilstatus: Lykkelig gift og far til Leonel.

- Hva er ditt Mötley Crüe-øyeblikk?
- Det har vært et par av dem. Det er noen ganger det er greit med blackout. Det har vært så mye fokus på det streite, ålreite og snille i det siste at jeg har fortrengt det gamle livet. Det er litt kleint å være så ålreit og folkelig. Man blir jo streit og folkelig fordi man må, og ikke fordi man vil. Når man er i kjelleren, så er det mange som ønsker en positiv forandring velkommen. Jeg var en av dem, men det er jo kjedelig. Det er jo kulere å være Mötley Crüe enn Kelly Family.

- Trives du med det nye og friske livet?
- Det er sinnssykt givende, gir meg en bredde og en dybde ingenting tidligere kan måle seg med. Men er man inne klokken 18 hver dag, begynner det å klø i drikkehånda. Det er jo en grunn til at man ble musiker og vil være på veien med musikere. Det er fett og givende. Og man har vært med på alt, det er ikke noe som ikke er gjort. Jeg har ikke noen uoppfylte drømmer igjen, i hvert fall ikke noen viktige.

- Var det mye groupies før gifteringen kom på?
- Ja. Og det er jeg ferdig med.

- Kjente du deg igjen i Mötley Crüe-biografien "The Dirt"?
- Det er klart. Men man har jo ikke dratt på like mye, mest fordi man ikke hadde de samme budsjettene som de hadde.

- Haha!
- Det er jo fakta det. Men jeg kjenner meg igjen i det livet og den mørke driven de har. Det er et veldig tankeløst liv å være fulltidsartist, så det er klart at man blir rastløs. Og da får man det ikke mer moro enn det man gjør selv. Det er digg å være dust. Det er en deilig frihet. Men jeg er jo veldig fornøyd med at huslån og telefon er betalt, men det er jo takket være kona. Samtidig, jeg har jo henne takket være meg selv. Det er digg å slippe 300.000 kroner i baksmell på skatten. Det er digg å være en produktiv del av samfunnet. Men vi får se. Jeg skjønner i hvert fall folk som treffer veggen 50 år gamle, det er jo fordi de ikke har vært fulle nok, ikke fått nok damer. Da trenger de cabriolet og ung dame. Jeg burde ikke få det behovet. Vi får se.

- Er du en god far?
- Ja, det tror jeg. Vi har et godt forhold, Han er glad i faren sin. Det er ikke noe poeng for meg å lære sønnen min at jeg har svarene, for det har jeg ofte ikke. Jeg prøver å bruke tid på å anerkjenne ham som en egen person.

- Og han er to år?
- Men alle som har kids vet at de har en personlighet fra de er født. Jeg tror han instinktivt vet bedre enn meg noen ganger. Jeg tror det er en fordel som far å vite at man ikke er Guds gave til mennesket. Og du vet, når jeg kommer til kort, leser jeg bare litt Jesper Juul (profilert dansk familieterapeut og forfatter, journ.anm). Boka hans, "Det kompetente barn" ligger på bordet hjemme.

- Har barnet forandret livet ditt på noen overraskende måter?
- Det er jo en sånn ny frykt. Det er ikke fylleangst eller nerver for deg selv. Mer en lammende frykt. At du tenker at ”nå sovna han jaggu fort han lille, har han daua eller svima av?”. Bekymringsfaktoren er på et helt annet nivå, jeg vet ikke om jeg noen gang vil bli komfortabel med det.

- Er du lykkelig?
- Ja, til tider er jeg da det.

- Hvordan føles det å selge ut på Korslagetnivå for en gammel rapper?
- Det er litt med skrekkblandet fryd. Underholdningsbransjen er et stort horehus. Den har alltid vært det. Dette er bare en ny måte å hore på for meg. Jeg er litt mer folkelig. Samtidig er det litt lettere for meg å hore slik nå. Før måtte jeg snakke om knark for å få oppmerksomhet og selge skiver, nå snakker jeg om å ta avstand fra knark for å oppnå det samme.

- Haha!
- Jeg er et velvillig ludder, jeg. Men da jeg så promo for Korslaget så tenkte jeg at jeg hadde meldt meg på Grand Prix. At jeg var rappens Alexander Rybak...hehe. Med alderen er man tryggere på seg selv, jeg har ikke så mye å bevise lenger. For sekssyv år siden måtte jeg ha vært pøbel i det showet, dukket opp full og sånn. Nå trenger jeg ikke det.

- Og forholdet til pressen?
- Akersgata-avisene og TV2 og NRK går ofte mye rundt grøten. Da er det mye streitere med Se og Hør. De sier det rett ut: "Kjenner du noen som har dødd av kreft?". De spiller med åpne kort: "Vil du ha noe spenn?" eller: "Har du og kona vært i Abu Dhabi, skal vi ikke ta en tur?". Da kan man bestemme selv hvor mye sjelen sin er verdt. Jeg tror folk flest hadde vært imponert over hvor billig den går.