ALLE FOTO: Bjørn Opsahl
Helt rått å være rosa!
Mariann Thomassen om schizofreni, Jan Thomas og fyllekulene.
Kommentér sakenIkke skorter det på viljen, hun er et følelsesmenneske av rang, hun har et ordforråd som tar pusten fra de fleste. Den som sier at Mariann er stereotyp, juger. Allikevel mener Mariann Thomassen at hun lider av schizofreni.
Tekst: Lars Gautneb
Foto: Bjørn Opsahl
AD: John Tøsse Kolvik
Hår/Makeup: Leslie Professional
Styling/Kostymedesign: Astrid Skomedal og Fredrik Floen
Kjole: Nina Jarebrink
Dette må du forklare nærmere ass!
Noen ganger klarer jeg bare ikke å holde kjeft. Det kan liksom klikke helt for meg. Det er jo som oftes en foranledning til at disse utbruddene kommer, men når de først kommer så kan det bli ganske stygt, smiler hun pent med perleraden sin og retter på den perfekte luggen.
Så jeg må passe kjeften min jeg nå?
Ja, det bør du! Neida, jeg er snill og grei jeg, men om jeg har en skikkelig dårlig dag så klarer jeg ikke å holde kjeft. Det er ikke alltid like bra.
Mariann Thomassen står på egne ben for første gang. Med Pop-Fashion og en dæsj av alt det Mariann representerer både musikalsk og kunstnerisk, er hun nå klar som et egg for å stå på egne ben. Bandet Surferosa som hun både elsker og hater er borte. Igjen står soloartisten Mariann Rosa. Det synes hun er helt rått, samtidig føler hun seg mer sårbar enn noensinne.
På en måte er det helt fantastisk å bare være meg. Det å gjøre den egogreia, synes jeg er jævlig deilig. Bare seg selv å tenke på, ikke noe venting, ikke noe stress. Kun meg, det er deilig.
Så du savner ikke gutta boys da?
Jo, det er klart jeg gjør, når man er alene, blir man jo fort veldig sårbar. Ens feil og mangler som artist er mye enklere å avsløre. Egentlig er jo dette prosjektet mitt skummelt som bare rakkeren, men det jo dette jeg vil, og elsker derfor har jeg ikke tid til å tenke på at dette er skummelt.
Du og Surferosa har jo litt av en story sammen. Turnert i USA, Canada, Japan, Kina og store deler av Europa. Vært på veien med band som The Killers, The Ark, Turboneger og Electric Six. Dere må jo ha hatt det mye moro sammen?
Klart vi har hatt det moro. Surferosa har jo vært et eventyr. Vi begynte å spille sammen på Høgskolen i Telemark. Og historien nevner du jo i korte trekk ovenfor. Vi har gått imot alle odds for å si det sånn.
Har du en funny historie fra den tiden?
Ja, vi var på shopping i Tokyo, og gutta skulle møte meg på et fast avtalt sted, men de dukka aldri opp. Jeg trodde jeg skulle besvime av redsel. Mobilen funka ikke, og jeg hadde hverken cash eller adressen til hotellet.
Jøss, lost in Tokyo?
Ja, og jeg var så sykt lost i tillegg. Da fikk jeg ganske panikk altså.
Hva skjedde?
Jeg gikk ned på undergrunnbanen der skjønte jeg i hvert fall ingenting, et helt vanvittig kaos. Jeg huska at vi hadde tatt gul linje og at det var fem stopp, og brukte en halvtime på å komme meg til overflaten igjen - for alt var jo på japansk!
Fant du hotellet, da?
Da jeg kom til utgangen, skimta jeg et hotell i det fjerne, hvor jeg gikk for å ringe hjem. Jeg spurte på kødd om nøkkelen til rommet i resepsjonen - og fikk den! På rommet satt gutta og lurte på hvor jeg hadde vært. Jeg klikka i vinkel! Bandet hadde tydeligvis glemt at de hadde en vokalist.
Flaks i uflaks... Var det mange fans som ble skuffet da Surferosa tilslutt annonserte at de skulle gi seg?
Det var nok helt sikkert en del som ble skuffet. Vi har jo mange fans, og jeg håper jo at mange av disse vil digge min musikk nå.
Du var jo sliten og drittlei en periode, og ville slutte med musikk, hva skjedde med det?
Det stemmer det, smarten. Jeg var lei alt og alle og følte at jeg ikke hadde mye mer å gi. Jeg hadde turnert sykt mye og var totalt utslitt. Jeg følte meg ferdig med hele bransjen rett og slett.
Så hva fikk deg til å fortsette da?
En dag jeg åpnet mailboksen lå det en veldig hyggelig mail der og ventet!
Fra en beiler da eller?
Mark Stoermer, bassisten i The Killers.
Ikke kom å si at vokalisten i The Killers fikk deg til å fortsette med musikk, det er rett og slett for bra!
Det synes du nok, men det er fakta det asså. Han skrev en hyggelig og jævlig inspirerende mail som rett og slett fikk meg til å fortsette med det jeg liker aller best.
Flaks for deg da... Du, kan jeg kalle deg for Norges Lady Gaga eller blir du forbanna da?
Haha, jeg blir ikke forbanna, men det er nok ikke helt riktig. Jeg liker jo å gå mine egne veier. Jeg har min egen stil og er ikke redd for å drite meg ut, snarere tvert i mot. Jeg liker å kjøre min egen greie og driter i hva andre synes. Så lenge jeg er comfy i det jeg går med, fungerer det fint for meg.
Så du blir ikke lei deg når hele Norges motepoliti Jan Thomas gang på gang gir deg terningkast en?
Det kunne jeg faktisk ikke brydd meg noe mindre om. Å få lave terningkast fra ham tar jeg faktisk som et kompliment.
Hvorfor det? Jeg veit om damer som står og griner hver tirsdag etter at kjekkasen har svingt pisken.
Det gjør i hvert fall ikke jeg. Av den enkle grunnen at Jan Thomas er en skikkelig harrytass uten klessmak. Han ser litt ut som han kommer rett fra bygda og inn til byen. Der han tøffer seg med store logoer, rånete jeans og stripet hår. Når en sånn fyr gir meg slakt på grunn av min stil kan jeg jo ikke grine over det.
Right on! Så hva er det som går innpå Mariann da?
Herregud! jeg er da følsom, ikke misforså da. Fin musikk, flott natur, gode filmer og gutter kan få meg til å grine anytime.
Apropos gutter, hva skjedde med deg og Franck da?
Må vi prate om kjærligheten, jeg er ikke så hypp på det asså, jeg er så dårlig på det.
Men du er god til å kline?
Hvem sier det? Det må du nesten spørre noen andre om, men jeg er glad i å kline, det er fakta.
Derav tittelen på låta di download my kisses?
Jeg er både blitt sjukt fascinert og frastøtt av tanken på å kline med dataskjermen, at jeg måtte lage en låt om det. Jeg regner med at mange teckno-freaks vil kjenne seg igjen i dette.
Så drit i å date liksom.. Hooker du opp med gutter på nettet?
Jeg er nok mer old fashion når det kommer til den biten asså. Så jeg foretrekker og både kline og date in real world.
Men fra spøk til alvor, er du er en kjærestejente?
Ja det er jeg faktisk, jeg har nesten alltid hatt kjæreste og synes det både er trygt og fint. Det er ganske digg å ha en person som man kan stole på, henge ut med og være glad i. Det liker jeg.
Hva med barn da, er du keen på det?
Ja, ja, det vil jeg så klart ha. Men akkurat nå så passer det jo rimelig dårlig. Jeg tror det å kunne kombinere kids og en solokarriere er en dårlig combo. Nå skal jeg satse alt på musikk, det er den hardeste bransjen i verden, det er jeg sikker på.
Så når du legger mikrofonen på hylla bærer det opp til Stryn med stasjonsvogn og mann og bikkje?
Du, det tviler jeg på. Jeg elsker Stryn og det er alltid fantastisk å komme hjem. Men jeg tror ikke jeg kunne bodd der permanent, da hadde jeg nok fått litt klaus.
Da du var ute på turne med Surferrosa hørte jeg rykter om at du aldri drakk, hva faen skjer med det?
Den første turneen jeg hadde med gutta, var jeg helt sjuk i hue, jeg drakk hver dag og var drita hele tiden. Da jeg kom hjem etter to uker husket jeg ikke en dritt. Jeg hadde bare sånne små flashbacks av hva som hadde skjedd. Og måtte bare sove i flere dager.
Sex, drugs og rockn roll over hele linja?
Stikk motsatt faktisk, fordi etter den turnen bestemte jeg meg for å fokusere på live-opptreden, folka, fansen, stedene, alt! Jeg ville jo heller huske at crowden roper på deg, føle vibbene på kroppen, se alle de flotte stedene vi spilte på og ta vare på minnene.
Ja, og da er det jo greit å ikke ha blackout.
Nettopp, og derfor bestemte jeg meg for ikke å drikke når jeg skulle opptre, jeg ville spare minnene og huske dem. Jeg ville vokse hver gang jeg stod på scenen, synge bedre og huske alle øyeblikkene.
Du veit at du kan bruke dop som gjør at husker bedre? Kanskje det er noe for deg..
Jeg har aldri testa dop. Det er ikke min greie, jeg er vill og gæren nok fra før. Jeg tror Mariann på narko kan bli litt too much for de fleste.
Enig.
Foto: Bjørn Opsahl
AD: John Tøsse Kolvik
Hår/Makeup: Leslie Professional
Styling/Kostymedesign: Astrid Skomedal og Fredrik Floen
Kjole: Nina Jarebrink
Dette må du forklare nærmere ass!
Noen ganger klarer jeg bare ikke å holde kjeft. Det kan liksom klikke helt for meg. Det er jo som oftes en foranledning til at disse utbruddene kommer, men når de først kommer så kan det bli ganske stygt, smiler hun pent med perleraden sin og retter på den perfekte luggen.
Så jeg må passe kjeften min jeg nå?
Ja, det bør du! Neida, jeg er snill og grei jeg, men om jeg har en skikkelig dårlig dag så klarer jeg ikke å holde kjeft. Det er ikke alltid like bra.
Mariann Thomassen står på egne ben for første gang. Med Pop-Fashion og en dæsj av alt det Mariann representerer både musikalsk og kunstnerisk, er hun nå klar som et egg for å stå på egne ben. Bandet Surferosa som hun både elsker og hater er borte. Igjen står soloartisten Mariann Rosa. Det synes hun er helt rått, samtidig føler hun seg mer sårbar enn noensinne.
Jeg har aldri testa dop. Det er ikke min greie, jeg er vill og gæren nok fra før. Jeg tror Mariann på narko kan bli litt too much for de fleste.
På en måte er det helt fantastisk å bare være meg. Det å gjøre den egogreia, synes jeg er jævlig deilig. Bare seg selv å tenke på, ikke noe venting, ikke noe stress. Kun meg, det er deilig.
Så du savner ikke gutta boys da?
Jo, det er klart jeg gjør, når man er alene, blir man jo fort veldig sårbar. Ens feil og mangler som artist er mye enklere å avsløre. Egentlig er jo dette prosjektet mitt skummelt som bare rakkeren, men det jo dette jeg vil, og elsker derfor har jeg ikke tid til å tenke på at dette er skummelt.
Du og Surferosa har jo litt av en story sammen. Turnert i USA, Canada, Japan, Kina og store deler av Europa. Vært på veien med band som The Killers, The Ark, Turboneger og Electric Six. Dere må jo ha hatt det mye moro sammen?
Klart vi har hatt det moro. Surferosa har jo vært et eventyr. Vi begynte å spille sammen på Høgskolen i Telemark. Og historien nevner du jo i korte trekk ovenfor. Vi har gått imot alle odds for å si det sånn.
Har du en funny historie fra den tiden?
Ja, vi var på shopping i Tokyo, og gutta skulle møte meg på et fast avtalt sted, men de dukka aldri opp. Jeg trodde jeg skulle besvime av redsel. Mobilen funka ikke, og jeg hadde hverken cash eller adressen til hotellet.
Jøss, lost in Tokyo?
Ja, og jeg var så sykt lost i tillegg. Da fikk jeg ganske panikk altså.
Hva skjedde?
Jeg gikk ned på undergrunnbanen der skjønte jeg i hvert fall ingenting, et helt vanvittig kaos. Jeg huska at vi hadde tatt gul linje og at det var fem stopp, og brukte en halvtime på å komme meg til overflaten igjen - for alt var jo på japansk!
Fant du hotellet, da?
Da jeg kom til utgangen, skimta jeg et hotell i det fjerne, hvor jeg gikk for å ringe hjem. Jeg spurte på kødd om nøkkelen til rommet i resepsjonen - og fikk den! På rommet satt gutta og lurte på hvor jeg hadde vært. Jeg klikka i vinkel! Bandet hadde tydeligvis glemt at de hadde en vokalist.
Flaks i uflaks... Var det mange fans som ble skuffet da Surferosa tilslutt annonserte at de skulle gi seg?
Det var nok helt sikkert en del som ble skuffet. Vi har jo mange fans, og jeg håper jo at mange av disse vil digge min musikk nå.
Du var jo sliten og drittlei en periode, og ville slutte med musikk, hva skjedde med det?
Det stemmer det, smarten. Jeg var lei alt og alle og følte at jeg ikke hadde mye mer å gi. Jeg hadde turnert sykt mye og var totalt utslitt. Jeg følte meg ferdig med hele bransjen rett og slett.
Så hva fikk deg til å fortsette da?
En dag jeg åpnet mailboksen lå det en veldig hyggelig mail der og ventet!
Jan Thomas er en skikkelig harrytass uten klessmak. Han ser litt ut som han kommer rett fra bygda og inn til byen.
Fra en beiler da eller?
Mark Stoermer, bassisten i The Killers.
Ikke kom å si at vokalisten i The Killers fikk deg til å fortsette med musikk, det er rett og slett for bra!
Det synes du nok, men det er fakta det asså. Han skrev en hyggelig og jævlig inspirerende mail som rett og slett fikk meg til å fortsette med det jeg liker aller best.
Flaks for deg da... Du, kan jeg kalle deg for Norges Lady Gaga eller blir du forbanna da?
Haha, jeg blir ikke forbanna, men det er nok ikke helt riktig. Jeg liker jo å gå mine egne veier. Jeg har min egen stil og er ikke redd for å drite meg ut, snarere tvert i mot. Jeg liker å kjøre min egen greie og driter i hva andre synes. Så lenge jeg er comfy i det jeg går med, fungerer det fint for meg.
Så du blir ikke lei deg når hele Norges motepoliti Jan Thomas gang på gang gir deg terningkast en?
Det kunne jeg faktisk ikke brydd meg noe mindre om. Å få lave terningkast fra ham tar jeg faktisk som et kompliment.
Hvorfor det? Jeg veit om damer som står og griner hver tirsdag etter at kjekkasen har svingt pisken.
Det gjør i hvert fall ikke jeg. Av den enkle grunnen at Jan Thomas er en skikkelig harrytass uten klessmak. Han ser litt ut som han kommer rett fra bygda og inn til byen. Der han tøffer seg med store logoer, rånete jeans og stripet hår. Når en sånn fyr gir meg slakt på grunn av min stil kan jeg jo ikke grine over det.
Right on! Så hva er det som går innpå Mariann da?
Herregud! jeg er da følsom, ikke misforså da. Fin musikk, flott natur, gode filmer og gutter kan få meg til å grine anytime.
Apropos gutter, hva skjedde med deg og Franck da?
Må vi prate om kjærligheten, jeg er ikke så hypp på det asså, jeg er så dårlig på det.
Men du er god til å kline?
Hvem sier det? Det må du nesten spørre noen andre om, men jeg er glad i å kline, det er fakta.
Derav tittelen på låta di download my kisses?
Jeg er både blitt sjukt fascinert og frastøtt av tanken på å kline med dataskjermen, at jeg måtte lage en låt om det. Jeg regner med at mange teckno-freaks vil kjenne seg igjen i dette.
Så drit i å date liksom.. Hooker du opp med gutter på nettet?
Jeg er nok mer old fashion når det kommer til den biten asså. Så jeg foretrekker og både kline og date in real world.
Men fra spøk til alvor, er du er en kjærestejente?
Ja det er jeg faktisk, jeg har nesten alltid hatt kjæreste og synes det både er trygt og fint. Det er ganske digg å ha en person som man kan stole på, henge ut med og være glad i. Det liker jeg.
Hva med barn da, er du keen på det?
Ja, ja, det vil jeg så klart ha. Men akkurat nå så passer det jo rimelig dårlig. Jeg tror det å kunne kombinere kids og en solokarriere er en dårlig combo. Nå skal jeg satse alt på musikk, det er den hardeste bransjen i verden, det er jeg sikker på.
Så når du legger mikrofonen på hylla bærer det opp til Stryn med stasjonsvogn og mann og bikkje?
Du, det tviler jeg på. Jeg elsker Stryn og det er alltid fantastisk å komme hjem. Men jeg tror ikke jeg kunne bodd der permanent, da hadde jeg nok fått litt klaus.
Jeg drakk hver dag og var drita hele tiden. Da jeg kom hjem etter to uker husket jeg ikke en dritt.
Da du var ute på turne med Surferrosa hørte jeg rykter om at du aldri drakk, hva faen skjer med det?
Den første turneen jeg hadde med gutta, var jeg helt sjuk i hue, jeg drakk hver dag og var drita hele tiden. Da jeg kom hjem etter to uker husket jeg ikke en dritt. Jeg hadde bare sånne små flashbacks av hva som hadde skjedd. Og måtte bare sove i flere dager.
Sex, drugs og rockn roll over hele linja?
Stikk motsatt faktisk, fordi etter den turnen bestemte jeg meg for å fokusere på live-opptreden, folka, fansen, stedene, alt! Jeg ville jo heller huske at crowden roper på deg, føle vibbene på kroppen, se alle de flotte stedene vi spilte på og ta vare på minnene.
Ja, og da er det jo greit å ikke ha blackout.
Nettopp, og derfor bestemte jeg meg for ikke å drikke når jeg skulle opptre, jeg ville spare minnene og huske dem. Jeg ville vokse hver gang jeg stod på scenen, synge bedre og huske alle øyeblikkene.
Du veit at du kan bruke dop som gjør at husker bedre? Kanskje det er noe for deg..
Jeg har aldri testa dop. Det er ikke min greie, jeg er vill og gæren nok fra før. Jeg tror Mariann på narko kan bli litt too much for de fleste.
Enig.
Tags: mariann thomassen mariann rosa jan thomas dop schizofreni fyllekuler tokyo surferosa daniel franck stryn the killers
Publisert 29.03.2011 kl. 11:45
