FOTO: John Tøsse Kolvik
Moods of Norway: Nachpiel-ideen som ble millionbutikk
Historien om reisen fra grisehuset i Stryn til blå limousine i Beverly Hills.
Kommentér sakenGründerne Simen Staalnacke og Peder Børresen om den spede starten, kjendiskundene og håndbakkonkurransen med a-ha.
Hvordan ble Moods en millionbutikk?
PEDER: - Vi startet opp på slutten av 2002 etter at det hadde det vært en nachpiel-idé mellom meg og Simen på Hawaii.
Så det hele var bare en nachpiel-idé?
PEDER: - Ja, siden Simen bodde der og jeg studerte i Australia så pleide jeg å komme innom ham. Ut i de sene nattetimer fant vi ut at vi ville lage et norsk klesmerke og vi ville fortelle norske historier gjennom klær.
Det er ikke alle som kommer på like gode ideer på nachpiel...
SIMEN: - Det er kanskje ikke det mest naturlige medium å fortelle norske historier igjennom, men det var jo nachpiel som sagt. Ideen murret litt og da vi kom hjem fra Australia og Hawaii så bestemte vi oss for å gi gass. Vi fikk 120.000 kroner av Innovasjon Norge og det holdt til å dra til Bulgaria og sy den første kolleksjonen, som ble laget i 2003 og bestod av 24 plagg. Så da var vi igang!
PEDER: - Det var ikke store saker og det var ikke mange som var interessert i norsk design på den tiden. Jeg føler meg veldig gammel når jeg sier det på den måten.
Lo bankene da dere spurte om lån til å starte opp bedriften?
SIMEN: - Vi gikk vel aldri til banken for å få lån, men brukte pengene vi fikk i støtte.
PEDER: - Og vi kom jo rett fra studiene og tuslet rundt og Simen sov under kjøkkenbordet hos mamma. I begynnelsen jobbet vi jo med andre ting ved siden av fordi det var jo bare tre kasser med klær hvert halvår så da hadde vi mye tid og litt penger og levde egentlig billig.
Og hadde butikk i et lite grisefjøs?
PEDER: - Den første butikken vår ble den røde bula i Stryn, et lite søtt hus som har vært grisehus og hotell. Butikken åpnet vi sommeren 2004, og så jobbet vi der. Jeg lå litt i hengekøya og så banket folk på ruta hvis de skulle ha noe.
Det høres jo veldig avslappende ut...
SIMEN: - Og så stod vi mye på brett så vi hadde en notisblokk der vi skrev ned bestillinger når vi for eksempel satt i skiheisen. Så da hadde man jobbet, stått på brett og kost seg samtidig.
Ble det mye prøving og feiling?
PEDER: - Vi startet jo veldig lite og den første kolleksjonen bestod som sagt bare av 24 plagg og vi valgte ut farger til klærne i taxien på vei til fabrikken. Vi bare heiv jo oss ut i det og ingen av oss har noen designutdannelse. Så det var bare å lære seg å «naile gamet» sakte, men sikkert.
Men dere gjorde alt selv?
SIMEN: - Ja, alt fra å tegne, velge ut stoffer og selge klærne i butikk.
Det må jo ha blitt veldig mye arbeid?
SIMEN: - Ja, men igjen så var det veldig lite så man kunne håndtere alt selv, og det var jo egentlig bra for da hadde man oversikt over hvis det var forsinkelser av leveranser eller lignende. Så det er jo fordeler og ulemper med å være en stor bedrift også.
PEDER: - Så vi har jo gått fra 24 plagg til i dag der vi designer rundt 1000 plagg i året og har fått ti-elleve flagshipstores.
Og eventyret fortsetter i USA?
PEDER: - Vi åpnet med fem tonn snø og langrennskonkurranse midt i Beverly Hills.
SIMEN: - Og så hadde vi bestemødre fra Sjømannskirken som steker vafler. Vi har jo vafler og Champagne hver lørdag. Vi har med andre ord hatt mye morsomt i butikken der.
PEDER: - Vi har også en blå «Gråtass» som vi kan kjøre rundt med i Hollywood så vi har en veldig bra kortesje med den blå traktoren og en blå limousin.
Men hva synes amerikanerne om at dere drar med den norske kulturen dit?
PEDER: - Hollywood er jo en ganske «fake» verden. Hvis man drar inn ekte verdier og gode norske historier så er det en stor kontrast til verden utenfor. Det er bestemorstrikkede sokker på veggen og broderte kort. Alt er godt gammeldags håndarbeid. Og folk synes det er veldig morsomt og annerledes enn det som er der. Vi har egentlig ikke brydd oss så veldig mye om hva folk synes.
Hvor får dere alle disse sprø ideene fra?
PEDER: - Alt baserer seg på grunnideen til Moods, som er kontrasten mellom Norge og utlandet. Jeg har jo veldig lyst til å ha torvtak på limousinen i Los Angeles slik at man skaper noe som folk ikke har sett før, akkurat som vafler med Champagne på lørdagshopping.
SIMEN: - Når man først har en slik grunnidé så er det mange ting man kan finne på, for eksempel at vi dro til Quarten i en rosa fiskebåt, rosa har på en måte kommet inn som en slags glamourfarge.
Og så har dere mange kjendiser på kundelisten?
PEDER: - Mhm.
Hva synes dere om det?
SIMEN: - Det er jo fett det. Kjendisene kan jo velge og vrake i det meste her i verden og da er det hyggelig når de av og til velger Moods av egen vilje.
Så dere tvinger ikke klærne på folk?
PEDER: - Nei, for i USA handler mye om «apperance fee» og der kan ikke vi konkurrere mot de største merkene i verden med de største budsjettene. Men da er det ekstra hyggelig når noen velger oss likevel. Det begynner å bli en del etter hvert og det kommer stadig flere.
Som hvem da?
PEDER: - Jeg så en fra Twilight hadde på Moods-dress på italiensk TV så det dukker opp endel rare personer.
Hvem har dere blitt mest overrasket over å se i Moods?
SIMEN: - Det som var litt morsomt var da vi hadde en av våre første fester i LA og da dukket jo en hyggelig kar opp, som jeg ikke visste hvem var, i dressen vår. Og det viste seg at det var «Tobey», altså sønnen til Baywatch-Mitch.
PEDER: - I Elle magazine så jeg en dude i en gjenkjennlig dress. Det var typen til Lisa Marie Presley. Jeg aner ikke hvor han hadde fått den fra, men det er gøy å tenke på at Elvis-familien har diskutert Moods-klær og sagt «Ta på det Moods-dress. Det er fett».
Hva synes dere er morsomst å lage?
SIMEN: - Det er jo klart at vi har en forkjærlighet for coctail- og rockestjerneklærne våre som er veldig gøy å gå med. De er fulle av farger og blomster og vi blir i alle fall veldig glade av å gå med Cocktail-moods klær. Man kan ikke ta på en dress og være sur. Så man må bare sette pilen på trivsel 100 prosent og hoppe i Cocktail-suiten så blir det en morsom kveld.
Så dere har aldri vært sure i en sånn dress?
PEDER: - Nei, det går ikke an. Og så er det også positivt at man stikker seg fram og alltid kommer i kontakt med folk, men dressene er kanskje ikke så bra å ta på seg i begravelser.
Hva er den mest crazy dressen dere har laget?
SIMEN: - Det sprøeste mønsteret må være de med masse blomster og zigzag-mønster, eller den vi laget med leopardmønster. Det var litt morsomt for en fra 80-tallsbandet Def Leppard dukket opp med en sånn dress, det er nesten litt komisk!
Hvem kler seg best her til lands?
PEDER: - Det er fett når folk har sin egen stil, tør å gi litt gass og ikke bryr seg om hva andre synes, slik som for eksempel Mariann Thomassen gjør.
Hvordan var det å kle opp a-ha på avskjedsturneen?
SIMEN: - Vi lagde en minikolleksjon til a-ha med dresser av ull og silke så man fikk litt 80-tallsreferanse, samtidig som det så moderne ut. De er jo ordentlige norske ambassadører og noen kjekke gutter. Bandet så veldig kult ut og det må være litt klasse og høytid over det fordi det var en avskjedsturné.
PEDER: - De er morsomme og hyggelige folk så det var en bonus, og vi hadde håndbakkonkurranse med dem i New York.
Hvem vant?
SIMEN: - Nei, det husker vi ikke...
Hvorfor tror dere at dere er et av få norske klesmerker som har gjort det stort utenlands?
SIMEN: - Det er nok fordi vi har tenkt internasjonalt fra dag én når det gjelder merket, konseptet og klærne. Samtidig så har vi satsa veldig mye og det krever mye tid, penger og krefter. En god dose norsk blåøydhet er også sikkert bra.
PEDER: - Ja, for vi gjør ofte ting bare fordi vi har lyst og at det fungerer er jo helt fantastisk. Vi liker jo å reise så da tenkte vi internasjonalt, og at vi like gjerne kunne selge litt klær samtidig. Så synes vi det er veldig morsomt i Los Angeles og kjenner folk der så da startet vi butikk.
Det høres så enkelt ut?
PEDER: - Det er viktig at man trives der man har butikker, eller så hadde det vært klin umulig.
Bør norske designere tørre mer?
PEDER: - Nei, men det handler mer om gjennomføringen og man må jo ha noe å komme med som er både catchy, nytt og eksotisk.
SIMEN: - Og det som gjorde USA-lanseringen vår litt sikrere var at vi signet med verdens største entertainment management CAA (Creative Artists Agency) i Los Angeles. De har alt fra store artister til Oprah Winfrey. Når vi har dem i ryggen så sparer vi enormt mye tid for de har alle de riktige kontaktene.
Hva blir det neste: En fem etasjers butikk i New York?
SIMEN: - Hehe, ja New York blir nok i alle fall den neste amerikanske byen som får butikk. Vi skal også åpne ny butikk her til lands på Røros og i Kristiansand.
PEDER: - Vi har jo en annen butikk også på Flø, med 150 innbyggere som ikke har en matbutikk engang, så det er gøy at vi kan gjøre sånne ting.
SIMEN: - Så blir det 17.mai-feiring i LA for å feire toårsjubileum til butikken vår der så da blir det fest og fanteri og 17.mai-tog med snø og full gass.
PEDER: - Vi startet opp på slutten av 2002 etter at det hadde det vært en nachpiel-idé mellom meg og Simen på Hawaii.
Så det hele var bare en nachpiel-idé?
PEDER: - Ja, siden Simen bodde der og jeg studerte i Australia så pleide jeg å komme innom ham. Ut i de sene nattetimer fant vi ut at vi ville lage et norsk klesmerke og vi ville fortelle norske historier gjennom klær.
Den første butikken vår ble den røde bula i Stryn, et lite søtt hus som har vært grisehus og hotell
Det er ikke alle som kommer på like gode ideer på nachpiel...
SIMEN: - Det er kanskje ikke det mest naturlige medium å fortelle norske historier igjennom, men det var jo nachpiel som sagt. Ideen murret litt og da vi kom hjem fra Australia og Hawaii så bestemte vi oss for å gi gass. Vi fikk 120.000 kroner av Innovasjon Norge og det holdt til å dra til Bulgaria og sy den første kolleksjonen, som ble laget i 2003 og bestod av 24 plagg. Så da var vi igang!
PEDER: - Det var ikke store saker og det var ikke mange som var interessert i norsk design på den tiden. Jeg føler meg veldig gammel når jeg sier det på den måten.
Lo bankene da dere spurte om lån til å starte opp bedriften?
SIMEN: - Vi gikk vel aldri til banken for å få lån, men brukte pengene vi fikk i støtte.
PEDER: - Og vi kom jo rett fra studiene og tuslet rundt og Simen sov under kjøkkenbordet hos mamma. I begynnelsen jobbet vi jo med andre ting ved siden av fordi det var jo bare tre kasser med klær hvert halvår så da hadde vi mye tid og litt penger og levde egentlig billig.
Og hadde butikk i et lite grisefjøs?
PEDER: - Den første butikken vår ble den røde bula i Stryn, et lite søtt hus som har vært grisehus og hotell. Butikken åpnet vi sommeren 2004, og så jobbet vi der. Jeg lå litt i hengekøya og så banket folk på ruta hvis de skulle ha noe.
Det høres jo veldig avslappende ut...
SIMEN: - Og så stod vi mye på brett så vi hadde en notisblokk der vi skrev ned bestillinger når vi for eksempel satt i skiheisen. Så da hadde man jobbet, stått på brett og kost seg samtidig.
Ble det mye prøving og feiling?
PEDER: - Vi startet jo veldig lite og den første kolleksjonen bestod som sagt bare av 24 plagg og vi valgte ut farger til klærne i taxien på vei til fabrikken. Vi bare heiv jo oss ut i det og ingen av oss har noen designutdannelse. Så det var bare å lære seg å «naile gamet» sakte, men sikkert.
Men dere gjorde alt selv?
SIMEN: - Ja, alt fra å tegne, velge ut stoffer og selge klærne i butikk.
Det må jo ha blitt veldig mye arbeid?
SIMEN: - Ja, men igjen så var det veldig lite så man kunne håndtere alt selv, og det var jo egentlig bra for da hadde man oversikt over hvis det var forsinkelser av leveranser eller lignende. Så det er jo fordeler og ulemper med å være en stor bedrift også.
PEDER: - Så vi har jo gått fra 24 plagg til i dag der vi designer rundt 1000 plagg i året og har fått ti-elleve flagshipstores.
Og eventyret fortsetter i USA?
PEDER: - Vi åpnet med fem tonn snø og langrennskonkurranse midt i Beverly Hills.
SIMEN: - Og så hadde vi bestemødre fra Sjømannskirken som steker vafler. Vi har jo vafler og Champagne hver lørdag. Vi har med andre ord hatt mye morsomt i butikken der.
PEDER: - Vi har også en blå «Gråtass» som vi kan kjøre rundt med i Hollywood så vi har en veldig bra kortesje med den blå traktoren og en blå limousin.
Men hva synes amerikanerne om at dere drar med den norske kulturen dit?
PEDER: - Hollywood er jo en ganske «fake» verden. Hvis man drar inn ekte verdier og gode norske historier så er det en stor kontrast til verden utenfor. Det er bestemorstrikkede sokker på veggen og broderte kort. Alt er godt gammeldags håndarbeid. Og folk synes det er veldig morsomt og annerledes enn det som er der. Vi har egentlig ikke brydd oss så veldig mye om hva folk synes.
Hvor får dere alle disse sprø ideene fra?
PEDER: - Alt baserer seg på grunnideen til Moods, som er kontrasten mellom Norge og utlandet. Jeg har jo veldig lyst til å ha torvtak på limousinen i Los Angeles slik at man skaper noe som folk ikke har sett før, akkurat som vafler med Champagne på lørdagshopping.
SIMEN: - Når man først har en slik grunnidé så er det mange ting man kan finne på, for eksempel at vi dro til Quarten i en rosa fiskebåt, rosa har på en måte kommet inn som en slags glamourfarge.
Kjendisene kan jo velge og vrake i det meste her i verden og da er det hyggelig når de av og til velger Moods av egen vilje
Og så har dere mange kjendiser på kundelisten?
PEDER: - Mhm.
Hva synes dere om det?
SIMEN: - Det er jo fett det. Kjendisene kan jo velge og vrake i det meste her i verden og da er det hyggelig når de av og til velger Moods av egen vilje.
Så dere tvinger ikke klærne på folk?
PEDER: - Nei, for i USA handler mye om «apperance fee» og der kan ikke vi konkurrere mot de største merkene i verden med de største budsjettene. Men da er det ekstra hyggelig når noen velger oss likevel. Det begynner å bli en del etter hvert og det kommer stadig flere.
Som hvem da?
PEDER: - Jeg så en fra Twilight hadde på Moods-dress på italiensk TV så det dukker opp endel rare personer.
Hvem har dere blitt mest overrasket over å se i Moods?
SIMEN: - Det som var litt morsomt var da vi hadde en av våre første fester i LA og da dukket jo en hyggelig kar opp, som jeg ikke visste hvem var, i dressen vår. Og det viste seg at det var «Tobey», altså sønnen til Baywatch-Mitch.
PEDER: - I Elle magazine så jeg en dude i en gjenkjennlig dress. Det var typen til Lisa Marie Presley. Jeg aner ikke hvor han hadde fått den fra, men det er gøy å tenke på at Elvis-familien har diskutert Moods-klær og sagt «Ta på det Moods-dress. Det er fett».
Det er fett når folk har sin egen stil, tør å gi litt gass og ikke bryr seg om hva andre synes, slik som for eksempel Mariann Thomassen gjør
Hva synes dere er morsomst å lage?
SIMEN: - Det er jo klart at vi har en forkjærlighet for coctail- og rockestjerneklærne våre som er veldig gøy å gå med. De er fulle av farger og blomster og vi blir i alle fall veldig glade av å gå med Cocktail-moods klær. Man kan ikke ta på en dress og være sur. Så man må bare sette pilen på trivsel 100 prosent og hoppe i Cocktail-suiten så blir det en morsom kveld.
Så dere har aldri vært sure i en sånn dress?
PEDER: - Nei, det går ikke an. Og så er det også positivt at man stikker seg fram og alltid kommer i kontakt med folk, men dressene er kanskje ikke så bra å ta på seg i begravelser.
Hva er den mest crazy dressen dere har laget?
SIMEN: - Det sprøeste mønsteret må være de med masse blomster og zigzag-mønster, eller den vi laget med leopardmønster. Det var litt morsomt for en fra 80-tallsbandet Def Leppard dukket opp med en sånn dress, det er nesten litt komisk!
Hvem kler seg best her til lands?
PEDER: - Det er fett når folk har sin egen stil, tør å gi litt gass og ikke bryr seg om hva andre synes, slik som for eksempel Mariann Thomassen gjør.
Hvordan var det å kle opp a-ha på avskjedsturneen?
SIMEN: - Vi lagde en minikolleksjon til a-ha med dresser av ull og silke så man fikk litt 80-tallsreferanse, samtidig som det så moderne ut. De er jo ordentlige norske ambassadører og noen kjekke gutter. Bandet så veldig kult ut og det må være litt klasse og høytid over det fordi det var en avskjedsturné.
PEDER: - De er morsomme og hyggelige folk så det var en bonus, og vi hadde håndbakkonkurranse med dem i New York.
Hvem vant?
SIMEN: - Nei, det husker vi ikke...
Hvorfor tror dere at dere er et av få norske klesmerker som har gjort det stort utenlands?
SIMEN: - Det er nok fordi vi har tenkt internasjonalt fra dag én når det gjelder merket, konseptet og klærne. Samtidig så har vi satsa veldig mye og det krever mye tid, penger og krefter. En god dose norsk blåøydhet er også sikkert bra.
PEDER: - Ja, for vi gjør ofte ting bare fordi vi har lyst og at det fungerer er jo helt fantastisk. Vi liker jo å reise så da tenkte vi internasjonalt, og at vi like gjerne kunne selge litt klær samtidig. Så synes vi det er veldig morsomt i Los Angeles og kjenner folk der så da startet vi butikk.
Det høres så enkelt ut?
PEDER: - Det er viktig at man trives der man har butikker, eller så hadde det vært klin umulig.
Bør norske designere tørre mer?
PEDER: - Nei, men det handler mer om gjennomføringen og man må jo ha noe å komme med som er både catchy, nytt og eksotisk.
SIMEN: - Og det som gjorde USA-lanseringen vår litt sikrere var at vi signet med verdens største entertainment management CAA (Creative Artists Agency) i Los Angeles. De har alt fra store artister til Oprah Winfrey. Når vi har dem i ryggen så sparer vi enormt mye tid for de har alle de riktige kontaktene.
Hva blir det neste: En fem etasjers butikk i New York?
SIMEN: - Hehe, ja New York blir nok i alle fall den neste amerikanske byen som får butikk. Vi skal også åpne ny butikk her til lands på Røros og i Kristiansand.
PEDER: - Vi har jo en annen butikk også på Flø, med 150 innbyggere som ikke har en matbutikk engang, så det er gøy at vi kan gjøre sånne ting.
SIMEN: - Så blir det 17.mai-feiring i LA for å feire toårsjubileum til butikken vår der så da blir det fest og fanteri og 17.mai-tog med snø og full gass.
Tags: moods of norway aha simen staalnacke peder børresen champagne elle new york los angeles australia hawaii stryn gråtass limousine hollywood lisa marie presley
Publisert 25.03.2011 kl. 09:47
Moods of Norway:
Klesmerket Moods of Norway ble etablert av de to Stryn-designerne Simen Staalnacke og Peder Børresen. Kort tid etter oppstarten møtte designduoen også Stefan Dahlkvist, som fikk være med på laget. Med sin positive innstilling om å lage glade klær for glade folk har Moods de siste seks årene gjort det fantastisk bra internasjonalt. I dag er det etablert butikker i en rekke land, blant annet Sveits, Japan og USA. Trioen designer klær for tre ulike «moods» eller stemninger, «street», «casual» og «coctail». Den nye vår- og sommerkolleksjonen «Norwegian Fairytales» fokuserer på folkeeventyrene og mange elementer er inspirert av Askeladden og hjelperne, troll og magiske tall, alt ispedd farger og Moods-traktorer.
FOTO: John Tøsse Kolvik
FOTO: John Tøsse Kolvik
