FOTO: John Tøsse Kolvik
Dansken og Fingern
Om «feminine» Henrik Thodesen, Danskens sexundervisning og forsøket på å kopiere «lommemannen».
Kommentér sakenKongerikets tøffeste (og snilleste) programlederduo lekte lommemannen foran skjult kamera, og endte opp med å bli truet med juling. Det får du ikke se på TV.
Kan du låne meg en tusing, Fingern?
FINGERN: - Ha-ha. Du er morsom, du. Hvis jeg får den tilbake før jeg låner den ut, er det greit.
DANSKEN: - Hvis noen virkelig vil tjene penger her i verden, så bør de låne penger av Fingern. Det er en sikker vei til rikdom.
Hvor mye penger er det egentlig folk skylder deg?
FINGERN: - Det er ikke så mye som det var en gang, for å si det sånn.
Oioi, torpedo-kurset fra første episode av «Dansken & Fingern» har allerede hatt sin effekt?
FINGERN: - Det handler vel mer om at jeg har sendt ut enda flere påminnelser via SMS.
Pengeinnkrevingen i episode to, var det ekte saker?
FINGERN: - Det var ekte, ja.
Det var ikke et særlig vellykket torpedooppdrag?
FINGERN: - Han ble jo så jævlig forbanna, hylte og skreik.
Var du redd?
FINGER: - Jeg var livredd. Jeg har ikke så mye erfaring med å oppsøke folk på døra og kreve inn penger.
Du ble sittende i bilen, Dansken. Feiga du ut?
DANSKEN: - Det hadde blitt stygt hvis jeg hadde blitt med inn.
Hva hadde skjedd?
DANSKEN: - Jeg hadde sikkert begynt å grine.
FINGERN: - Enten det, eller så hadde han slått ned meg.
Hehe! Hva med han karen som stjal bilen din, Fingern? Fikk du tatt en alvorsprat med han?
FINGERN: - Vi lot politiet ta seg av det.
Jeg hørte at tjuvradden hadde lagt igjen noen gaver i bilen?
FINGERN: Litt GHB og to CD-er lå igjen som et plaster på såret, ja. Toby Keith- og Björn Afzelius-platene går på tung rotasjon i bilen fortsatt.
Testet dere ut GHB-en som lå igjen?
DANSKEN: - Nei, sånt styrer jeg langt unna.
FINGERN: - Jeg har fått i meg GHB en gang, men det var høyst ufrivillig.
Ble du dopet ned?
DANSKEN: - Det var jeg som prøvde å voldta han.
FINGERN: - Haha! Nei, det var nok på et nachspiel en gang hvor jeg fikk servert en drink som smakte litt rart. Først tenkte jeg ikke så nøye over det, men en halvtime senere var det edderkopper i øynene på alle rundt meg. Det var jævlig skummelt.
Hva syntes du om Fingern første gang du møtte han, Dansken?
DANSKEN: - Jeg forventet en helt annen person, og var i sjokk. Men jeg skjønte med en gang at han var verdens fineste og hyggeligste type. Vil du høre om hvordan det første møtet var?
Fortell.
DANSKEN: - Vi trengte en ny DJ til Klovner i Kamp, og skulle ha tak i en DJ som vi kjente litt fra før, og som jeg trodde kalte seg DJ Goldfinger.
FINGERN: - Men det gjorde han ikke, for det var det jo jeg som gjorde.
DANSKEN: - Ja, men det visste jo ikke jeg.
Du kontaktet rett og slett feil mann?
DANSKEN: - Ja, og han jeg egentlig skulle ha tak i var faktisk ingen ringere enn Henrik Thodesen, som på den tiden kalte seg DJ Nick og er en god kompis av Fingern. Er du med?
Mhm.
DANSKEN: - Og det er litt morsomt å tenke på det nå, hva hadde egentlig skjedd hvis vi hadde fått tak i Henrik Thodesen den dagen. Hadde han da havnet i Klovner i Kamp og vært sammen med Jenny Skavlan nå? Og hadde Fingern endt opp som han litt feminine fra «Torsdag kveld fra Nydalen»?
Hehe! Hva tenkte du om Dansken a, Fingern?
DANSKEN: - Det har jeg også lurt på i alle år.
FINGERN: - Jeg husker jeg var veldig nervøs, jeg visste jo godt hvem Klovner i Kamp var. Tror faktisk jeg var litt starstruck.
DANSKEN: - Dette liker jeg å høre.
FINGERN: - Jeg var det! Jeg syntes dere var jævlig kule. Heldigvis klaffet ting veldig bra, og jeg ble jo umiddelbart veldig glad i denne duden, som jeg kaller han.
DANSKEN: - I begynnelsen kalte du meg Ruslebiffen.
FINGERN: - Hehe, stemmer det!
Hvordan var dere som kids? Hørte dere på de voksnes formaninger om å være snille gutter, eller var dere gatas terrorcelle?
DANSKEN: - Jeg hadde det med foreldres formaninger som jeg har det med trafikkregler nå: De er veiledende. Og så lenge man ikke skader andre enn seg selv er det meste tillatt.
FINGERN: - Jeg hadde relativt frie tøyler til å gjøre hva jeg ville, men det betyr ikke at jeg var en jævelunge. Jeg var flink til å tenke på hvilke konsekvenser mine handlinger ville få.
Fikk dere hilst på onkel politi?
FINGERN: - Det var noen episoder i ungdomsårene, men ingenting alvorlig.
Utdyp det.
FINGERN: - Det var jo litt tagging og sånne ting, og jeg husker jeg ble tatt for å stjele noen tusjer på Oslo City og ble kjørt til Barnevernsvakta. Svina presset meg til å spise dadler helt til jeg ville innrømme hva jeg hadde gjort.
Hahaha!
FINGERN: - Dadlene var det verste, det var de som fikk meg til å grine.
DANSKEN: - Tvang dem deg til å spise dadler?
FINGERN: - Jeg følte meg tvunget til det, ja.
DANSKEN: - Det er jo tortur!
Hva sa de hjemme?
FINGERN: - Jeg fikk den «jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffet» av fader’n. Jeg hadde foretrukket en skikkelig skjennepreken.
Apropos Fader’n: I første episode skulle du lære han å pule. Hvor kleint var det?
FINGERN: - Det var minst like kleint som det så ut som på TV. Jeg hadde jo aldri diskutert puling med han før, og når jeg først skulle gjøre det så dro jeg med meg et helt filmcrew og viste hele samtalen på landsdekkende TV.
DANSKEN: - Jeg er så glad for at jeg slapp unna det der.
Det så ut som han tok det relativt greit?
FINGERN: - Han tok det heldigvis veldig bra, og var ordentlig faderlig av seg. Han var en trygg og god samtalepartner.
Hvem lærte dere å pule?
DANSKEN: - Det lærte jeg helt selv, det var en medfødt egenskap.
FINGERN: - Dansken lærte meg å pule.
Ja vel?
FINGERN: - Neida, han gjorde ikke det. Men jeg husker at Dansken pleide å låne bøker om kvinnelig anatomi på biblioteket da han var ganske ung. Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli.
DANSKEN: - Det er viktig å gjøre god research før man begir seg ut på nye utfordringer.
FINGERN: - Unge Dansken hadde peil, han var vår seksualrådgiver. Hadde vi spørsmål om sex kunne vi alltid spørre han.
DANSKEN: - Jeg hadde lest meg opp på emnet.
Hvor gamle var dere første gang?
DANSKEN: - Det skal få forbli min lille hemmelighet.
FINGERN: - Jeg headfucka moren min da jeg ble født, teller det?
Greit, vi bytter tema. Hva vet dere nå som dere skulle ønske dere visste da dere var barn?
DANSKEN: - Hadde jeg visst som 13-åring alt jeg vet nå, så hadde jeg vært en ufyselig person.
På hvilken måte?
DANSKEN: - Tenkt deg alle de unødige bekymringene man hadde, alle autoritetene man fryktet. Så mye frykt helt uten grunn. Det er jævlig å tenke på.
FINGERN - Ja, faen så redd man var for alt mulig.
DANSKEN: - Jeg har i hvert fall lært én ting her i livet, som jeg skulle ønske jeg visste litt før: Alt går hvis man bare vil det nok, og er villig til å ofre det som kreves for å få det til. Det var mange som dro på smilebåndet da vi sa at vi skulle bli artister, men vi har stått på og hatt troen på oss selv hele veien.
Blir det en sesong to av «Dansken & Fingern»?
FINGERN: - Det er veldig aktuelt.
Kan jeg få komme med et forslag til noe dere burde filme?
FINGERN: - Vi lytter.
Dansken og Fingern som løper fra en illsint Ferdinand under okseløpet i Pamplona.
FINGERN: - Det skal vi faktisk gjøre til sommeren!
Seriøst?
FINGERN: - Jepp! Men ikke til TV-programmet, dette blir ren fritidshygge.
DANSKEN: - Vi får se om jeg blir med på det. Jeg har i hvert fall veldig lyst.
Galemenn!
FINGERN: - Takk! Vi skal holde oss i innersvingene, jeg har hørt at det er lurt.
DANSKEN: - Oksene er så jævlig baktunge at de sklir ut i svingene, og hvis vi klarer å holde oss i innersvingene så skal det nok gå bra.
Hva med tomatfestivalen i Bunol i Spania, hvor folk kaster hundre tonn tomater på hverandre?
DANSKEN: - Det er egentlig mer min greie. Fingern kan bli jagd av okser, så kan jeg kaste tomater. Nå fikk jeg forresten veldig lyst til å lage festival-TV. Tenk deg hvor fett det hadde vært å lage reportasjer fra Pamplona, osteløpet i Gloucestershire, Burning Man i Nevada og ikke minst Flying Fist of Furious, som er en fistfuckerfestival i San Francisco. Det hadde vært fett.
Hvem synes dere fortjener et spark i ballene?
DANSKEN: - Behøver man å sparke noen i ballene, da?
FINGERN: - Vi liker ikke å ha fiender.
Er dere virkelig så snille og gode at det ikke er en eneste fyr dere ute som dere føler litt hat mot?
DANSKEN: - Man kommer langt med å være snill.
FINGERN: - Vi var veldig opptatt av at hvis vi først skulle lage en TV-serie, så skulle det ikke være drittsekk-TV, og skulle serien gå utover noen, så skulle det være oss selv. Det er ikke noe fett å fucke opp for andre.
DANSKEN: - Og det lærte vi til gangs da vi gjorde et innslag til serien, som senere ble klippet vekk, hvor jeg ble utstyrt med en romtemperert grillpølse tapet fast til låret sånn at den stakk litt diskré inn i lommen min. Så gikk jeg rundt på Tåsensenteret og spurte folk om de kunne hjelpe meg med å finne månedskortet i lommen.
Ohh, stygt! Hvordan reagerte folk?
DANSKEN: - Det var helt jævlig. En fyr truet meg med juling, og en gammel dame ble helt rystet og truet med å ringe politiet.
FINGERN: - Nå kom jeg på en som fortjener et ballespark.
Shoot.
FINGERN: - Han som har designet den firkantede rundkjøringen i Carl Berner-krysset, han hadde fortjent et hardt spark i ballene.
DANSKEN: - Ja, fy faen. Jeg stiller meg i kø etter deg.
Hvor mye har dere svidd av på én kveld på byen?
FINGERN: - Vi er veldig spandable i fylla, men det er sjelden vi ender opp med svimlende summer på regningen.
DANSKEN: - Når man er spandable så tenker man gjerne at man får det igjen en dag. Men sånn er det ikke. Jeg ender alltid opp med å måtte betale alt selv. Men det er kanskje dumt å gå ut og fortelle at vi liker å spandere på andre, for nå kommer vel halve byen til å forvente at vi tar regningen.
Enten det, eller så kommer dere til å bli påspandert drikke fra folk med dårlig samvittighet i lang tid fremover.
DANSKEN: - Dette liker jeg. Jeg vil gjerne ha balanse i det regnskapet der, bring it on, folkens!
FINGERN: Vi har hatt en night of shame, hvis vi kan kalle det dét. Det var i St. Tropez, og vi ble invitert med ut, så det var ikke vi som fremprovoserte den sluttregningen vi endte opp med. I hvert fall, vi var på en skikkelig fancy restaurant og plutselig ble hele lokalet mørklagt. Så ut av intet gikk det av en fanfare og fyrverkeri ble fyrt av, før hele restaurantstaben, servitører, hovmestere, kokker og alt kom troppende opp til bordet vårt med en gigantisk Champagne-flaske. Tror du hakene våre smalt i bordet da, eller?
Hvem var det som stod for gildet?
FINGERN: - Det var en bekjent på bordet vårt som hadde bestilt den. Og det morsomme var at, etter hvert som Champagnen ble tømt, så spurte jeg og Dansken pent om ikke vi også kunne få lov til å bestille en sånn flaske. Og han bare: «Dere kan bestille en hver...».
Fett! Hva endte regningen på?
FINGERN: - Jeg vil ikke gå ut med noe eksakt beløp, men det var sekssifret og startet ikke med et ett-tall, såpass kan jeg røpe.
DANSKEN: - Du hadde fått en fin bil for det samme beløpet, for å si det sånn.
FINGERN: - Ha-ha. Du er morsom, du. Hvis jeg får den tilbake før jeg låner den ut, er det greit.
DANSKEN: - Hvis noen virkelig vil tjene penger her i verden, så bør de låne penger av Fingern. Det er en sikker vei til rikdom.
Tenk deg hvor fett det hadde vært å lage reportasjer fra Pamplona, osteløpet i Gloucestershire, Burning Man i Nevada og ikke minst Flying Fist of Furious, som er en fistfuckerfestival i San Francisco
Hvor mye penger er det egentlig folk skylder deg?
FINGERN: - Det er ikke så mye som det var en gang, for å si det sånn.
Oioi, torpedo-kurset fra første episode av «Dansken & Fingern» har allerede hatt sin effekt?
FINGERN: - Det handler vel mer om at jeg har sendt ut enda flere påminnelser via SMS.
Pengeinnkrevingen i episode to, var det ekte saker?
FINGERN: - Det var ekte, ja.
Det var ikke et særlig vellykket torpedooppdrag?
FINGERN: - Han ble jo så jævlig forbanna, hylte og skreik.
Var du redd?
FINGER: - Jeg var livredd. Jeg har ikke så mye erfaring med å oppsøke folk på døra og kreve inn penger.
Du ble sittende i bilen, Dansken. Feiga du ut?
DANSKEN: - Det hadde blitt stygt hvis jeg hadde blitt med inn.
Hva hadde skjedd?
DANSKEN: - Jeg hadde sikkert begynt å grine.
FINGERN: - Enten det, eller så hadde han slått ned meg.
Hehe! Hva med han karen som stjal bilen din, Fingern? Fikk du tatt en alvorsprat med han?
FINGERN: - Vi lot politiet ta seg av det.
Jeg hørte at tjuvradden hadde lagt igjen noen gaver i bilen?
FINGERN: Litt GHB og to CD-er lå igjen som et plaster på såret, ja. Toby Keith- og Björn Afzelius-platene går på tung rotasjon i bilen fortsatt.
Testet dere ut GHB-en som lå igjen?
DANSKEN: - Nei, sånt styrer jeg langt unna.
FINGERN: - Jeg har fått i meg GHB en gang, men det var høyst ufrivillig.
Unge Dansken hadde peil, han var vår seksualrådgiver. Hadde vi spørsmål om sex kunne vi alltid spørre han
Ble du dopet ned?
DANSKEN: - Det var jeg som prøvde å voldta han.
FINGERN: - Haha! Nei, det var nok på et nachspiel en gang hvor jeg fikk servert en drink som smakte litt rart. Først tenkte jeg ikke så nøye over det, men en halvtime senere var det edderkopper i øynene på alle rundt meg. Det var jævlig skummelt.
Hva syntes du om Fingern første gang du møtte han, Dansken?
DANSKEN: - Jeg forventet en helt annen person, og var i sjokk. Men jeg skjønte med en gang at han var verdens fineste og hyggeligste type. Vil du høre om hvordan det første møtet var?
Fortell.
DANSKEN: - Vi trengte en ny DJ til Klovner i Kamp, og skulle ha tak i en DJ som vi kjente litt fra før, og som jeg trodde kalte seg DJ Goldfinger.
FINGERN: - Men det gjorde han ikke, for det var det jo jeg som gjorde.
DANSKEN: - Ja, men det visste jo ikke jeg.
Du kontaktet rett og slett feil mann?
DANSKEN: - Ja, og han jeg egentlig skulle ha tak i var faktisk ingen ringere enn Henrik Thodesen, som på den tiden kalte seg DJ Nick og er en god kompis av Fingern. Er du med?
Mhm.
DANSKEN: - Og det er litt morsomt å tenke på det nå, hva hadde egentlig skjedd hvis vi hadde fått tak i Henrik Thodesen den dagen. Hadde han da havnet i Klovner i Kamp og vært sammen med Jenny Skavlan nå? Og hadde Fingern endt opp som han litt feminine fra «Torsdag kveld fra Nydalen»?
Hehe! Hva tenkte du om Dansken a, Fingern?
DANSKEN: - Det har jeg også lurt på i alle år.
FINGERN: - Jeg husker jeg var veldig nervøs, jeg visste jo godt hvem Klovner i Kamp var. Tror faktisk jeg var litt starstruck.
DANSKEN: - Dette liker jeg å høre.
FINGERN: - Jeg var det! Jeg syntes dere var jævlig kule. Heldigvis klaffet ting veldig bra, og jeg ble jo umiddelbart veldig glad i denne duden, som jeg kaller han.
DANSKEN: - I begynnelsen kalte du meg Ruslebiffen.
FINGERN: - Hehe, stemmer det!
Hvordan var dere som kids? Hørte dere på de voksnes formaninger om å være snille gutter, eller var dere gatas terrorcelle?
DANSKEN: - Jeg hadde det med foreldres formaninger som jeg har det med trafikkregler nå: De er veiledende. Og så lenge man ikke skader andre enn seg selv er det meste tillatt.
FINGERN: - Jeg hadde relativt frie tøyler til å gjøre hva jeg ville, men det betyr ikke at jeg var en jævelunge. Jeg var flink til å tenke på hvilke konsekvenser mine handlinger ville få.
Svina presset meg til å spise dadler helt til jeg ville innrømme hva jeg hadde gjort
Fikk dere hilst på onkel politi?
FINGERN: - Det var noen episoder i ungdomsårene, men ingenting alvorlig.
Utdyp det.
FINGERN: - Det var jo litt tagging og sånne ting, og jeg husker jeg ble tatt for å stjele noen tusjer på Oslo City og ble kjørt til Barnevernsvakta. Svina presset meg til å spise dadler helt til jeg ville innrømme hva jeg hadde gjort.
Hahaha!
FINGERN: - Dadlene var det verste, det var de som fikk meg til å grine.
DANSKEN: - Tvang dem deg til å spise dadler?
FINGERN: - Jeg følte meg tvunget til det, ja.
DANSKEN: - Det er jo tortur!
Hva sa de hjemme?
FINGERN: - Jeg fikk den «jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffet» av fader’n. Jeg hadde foretrukket en skikkelig skjennepreken.
Apropos Fader’n: I første episode skulle du lære han å pule. Hvor kleint var det?
FINGERN: - Det var minst like kleint som det så ut som på TV. Jeg hadde jo aldri diskutert puling med han før, og når jeg først skulle gjøre det så dro jeg med meg et helt filmcrew og viste hele samtalen på landsdekkende TV.
DANSKEN: - Jeg er så glad for at jeg slapp unna det der.
Det så ut som han tok det relativt greit?
FINGERN: - Han tok det heldigvis veldig bra, og var ordentlig faderlig av seg. Han var en trygg og god samtalepartner.
En halvtime senere var det edderkopper i øynene på alle rundt meg. Det var jævlig skummelt
Hvem lærte dere å pule?
DANSKEN: - Det lærte jeg helt selv, det var en medfødt egenskap.
FINGERN: - Dansken lærte meg å pule.
Ja vel?
FINGERN: - Neida, han gjorde ikke det. Men jeg husker at Dansken pleide å låne bøker om kvinnelig anatomi på biblioteket da han var ganske ung. Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli.
DANSKEN: - Det er viktig å gjøre god research før man begir seg ut på nye utfordringer.
FINGERN: - Unge Dansken hadde peil, han var vår seksualrådgiver. Hadde vi spørsmål om sex kunne vi alltid spørre han.
DANSKEN: - Jeg hadde lest meg opp på emnet.
Hvor gamle var dere første gang?
DANSKEN: - Det skal få forbli min lille hemmelighet.
FINGERN: - Jeg headfucka moren min da jeg ble født, teller det?
Greit, vi bytter tema. Hva vet dere nå som dere skulle ønske dere visste da dere var barn?
DANSKEN: - Hadde jeg visst som 13-åring alt jeg vet nå, så hadde jeg vært en ufyselig person.
På hvilken måte?
Han som har designet den firkantede rundkjøringen i Carl Berner-krysset, han hadde fortjent et hardt spark i ballene.
DANSKEN: - Tenkt deg alle de unødige bekymringene man hadde, alle autoritetene man fryktet. Så mye frykt helt uten grunn. Det er jævlig å tenke på.
FINGERN - Ja, faen så redd man var for alt mulig.
DANSKEN: - Jeg har i hvert fall lært én ting her i livet, som jeg skulle ønske jeg visste litt før: Alt går hvis man bare vil det nok, og er villig til å ofre det som kreves for å få det til. Det var mange som dro på smilebåndet da vi sa at vi skulle bli artister, men vi har stått på og hatt troen på oss selv hele veien.
Blir det en sesong to av «Dansken & Fingern»?
FINGERN: - Det er veldig aktuelt.
Kan jeg få komme med et forslag til noe dere burde filme?
FINGERN: - Vi lytter.
Dansken og Fingern som løper fra en illsint Ferdinand under okseløpet i Pamplona.
FINGERN: - Det skal vi faktisk gjøre til sommeren!
Seriøst?
FINGERN: - Jepp! Men ikke til TV-programmet, dette blir ren fritidshygge.
DANSKEN: - Vi får se om jeg blir med på det. Jeg har i hvert fall veldig lyst.
Galemenn!
FINGERN: - Takk! Vi skal holde oss i innersvingene, jeg har hørt at det er lurt.
DANSKEN: - Oksene er så jævlig baktunge at de sklir ut i svingene, og hvis vi klarer å holde oss i innersvingene så skal det nok gå bra.
Hva med tomatfestivalen i Bunol i Spania, hvor folk kaster hundre tonn tomater på hverandre?
DANSKEN: - Det er egentlig mer min greie. Fingern kan bli jagd av okser, så kan jeg kaste tomater. Nå fikk jeg forresten veldig lyst til å lage festival-TV. Tenk deg hvor fett det hadde vært å lage reportasjer fra Pamplona, osteløpet i Gloucestershire, Burning Man i Nevada og ikke minst Flying Fist of Furious, som er en fistfuckerfestival i San Francisco. Det hadde vært fett.
Hvem synes dere fortjener et spark i ballene?
DANSKEN: - Behøver man å sparke noen i ballene, da?
FINGERN: - Vi liker ikke å ha fiender.
Er dere virkelig så snille og gode at det ikke er en eneste fyr dere ute som dere føler litt hat mot?
DANSKEN: - Man kommer langt med å være snill.
FINGERN: - Vi var veldig opptatt av at hvis vi først skulle lage en TV-serie, så skulle det ikke være drittsekk-TV, og skulle serien gå utover noen, så skulle det være oss selv. Det er ikke noe fett å fucke opp for andre.
DANSKEN: - Og det lærte vi til gangs da vi gjorde et innslag til serien, som senere ble klippet vekk, hvor jeg ble utstyrt med en romtemperert grillpølse tapet fast til låret sånn at den stakk litt diskré inn i lommen min. Så gikk jeg rundt på Tåsensenteret og spurte folk om de kunne hjelpe meg med å finne månedskortet i lommen.
Ohh, stygt! Hvordan reagerte folk?
DANSKEN: - Det var helt jævlig. En fyr truet meg med juling, og en gammel dame ble helt rystet og truet med å ringe politiet.
FINGERN: - Nå kom jeg på en som fortjener et ballespark.
Shoot.
FINGERN: - Han som har designet den firkantede rundkjøringen i Carl Berner-krysset, han hadde fortjent et hardt spark i ballene.
DANSKEN: - Ja, fy faen. Jeg stiller meg i kø etter deg.
Hvor mye har dere svidd av på én kveld på byen?
FINGERN: - Vi er veldig spandable i fylla, men det er sjelden vi ender opp med svimlende summer på regningen.
DANSKEN: - Når man er spandable så tenker man gjerne at man får det igjen en dag. Men sånn er det ikke. Jeg ender alltid opp med å måtte betale alt selv. Men det er kanskje dumt å gå ut og fortelle at vi liker å spandere på andre, for nå kommer vel halve byen til å forvente at vi tar regningen.
Enten det, eller så kommer dere til å bli påspandert drikke fra folk med dårlig samvittighet i lang tid fremover.
DANSKEN: - Dette liker jeg. Jeg vil gjerne ha balanse i det regnskapet der, bring it on, folkens!
FINGERN: Vi har hatt en night of shame, hvis vi kan kalle det dét. Det var i St. Tropez, og vi ble invitert med ut, så det var ikke vi som fremprovoserte den sluttregningen vi endte opp med. I hvert fall, vi var på en skikkelig fancy restaurant og plutselig ble hele lokalet mørklagt. Så ut av intet gikk det av en fanfare og fyrverkeri ble fyrt av, før hele restaurantstaben, servitører, hovmestere, kokker og alt kom troppende opp til bordet vårt med en gigantisk Champagne-flaske. Tror du hakene våre smalt i bordet da, eller?
Hvem var det som stod for gildet?
FINGERN: - Det var en bekjent på bordet vårt som hadde bestilt den. Og det morsomme var at, etter hvert som Champagnen ble tømt, så spurte jeg og Dansken pent om ikke vi også kunne få lov til å bestille en sånn flaske. Og han bare: «Dere kan bestille en hver...».
Fett! Hva endte regningen på?
FINGERN: - Jeg vil ikke gå ut med noe eksakt beløp, men det var sekssifret og startet ikke med et ett-tall, såpass kan jeg røpe.
DANSKEN: - Du hadde fått en fin bil for det samme beløpet, for å si det sånn.
Tags: dansken og fingern lommemannen henrik thodesen st. tropez lommemannen ghb viasat 4 klovner i kamp
Publisert 25.03.2011 kl. 09:18
DANSKEN (32) & FINGERN (30):
Også kjent som Esben von Ullbæk Bundgaard-Jørgensen Selvig (Dansken) og Thomas Gullestad (Fingern). Sist sett sammen i rapgruppen Klovner i Kamp. Dansken er nå frontfigur og vokalist i rockebandet Yoga Fire, mens Fingern de siste årene har vært mest kjent som typen til Jenny Skavlan. Aktuelle med programserien «Dansken og Fingern» som vises hver mandag kl. 21.30.
FOTO: John Tøsse Kolvik
FOTO: John Tøsse Kolvik
