Christian Wold

Den største stjernen under øyet:
Den største stjerna er for den gangen jeg ble kidnappet av en korrupt politistyrke i Afrika og forsøkt presset for penger. En gjeng hadde i flere dager prøvd å presse meg for penger, og til slutt dukket det opp flere politimenn på døren min midt på natten. Jeg var overbevist om at disse menneskene ikke var politi på ordentlig, og i tumultene slo jeg ned et par av dem for å komme meg unna. De fikk arrestert meg til slutt, og da jeg skjønte at det virkelig var politi, innså jeg jo også at jeg var i trøbbel. De plasserte meg i en trebrakke i to døgn før jeg klarte å rømme ut av et vindu. Etter det var jeg på flukt i Afrika i ti dager, noe som ikke er så enkelt når man er den eneste hvite på mange mils omkrets. Det var en ganske stressende opplevelse. Uansett hvor tøff man i utgangspunktet måtte tro at man er, er situasjonen plutselig en annen når du er i et sånt land. Det er ikke lett å være på rømmen når hvem som helst selger opplysninger om deg for en femmer og absolutt alle, inkludert politiet, er korrupte. Da er man nødt til å bruke hodet og holde seg lavt i terrenget. Jeg hadde en taxi-sjåfør som jeg betalte 600 kroner dagen, en halv årslønn der nede, for å kjøre meg rundt til de forskjellige tilflukststedene jeg hadde klart å skaffe meg. Til slutt tysta også taxi-sjåføren på meg. Da jeg endelig satt på flyet på vei tilbake til Norge må jeg innrømme at pulsen var rimelig høy.


Den mellomste stjernen under øyet:
Den er for en episode som skjedde mens jeg bodde i New York. Jeg var sammen med en dame fra Puerto Rico, og vi bodde i et ikke altfor for trygt latino-strøk. Igjen var jeg den eneste hvite i området, og etter en litt uheldig ordveksling med noen karer i nabolaget sendte de noen runder med pistolskudd etter bilen min.


Knivkutt på magen:
En kveld jeg var på vei hjem etter å ha jobbet i døra på et utested i Oslo sto fem karer med hver sin kniv og ventet på meg. Det var en guffen opplevelse, men jeg forsvarte meg bra og kom heldigvis unna med bare kuttskader. En av de mindre stjerne-tatoveringene jeg har i ansiktet symboliserer også denne episoden.


Hodeskalle på venstre skulder:
Den ble tatt i 97 og jeg har tegnet den selv, med utgangspunkt i logoen til musikeren Goldie. Den er utdatert på veldig mange plan. Jeg har planlagt en ny tatovering som skal dekke hele venstrearmen og deler av brystkassa, men som også inkorpererer de tatoveringene jeg allerede har. I den sammenhengen tror jeg at hodeskallen kan funke, men sånn som den er nå er jeg bare lei av den.


Djevel på høyre overarm:
Dette er et selvportrett av meg som djevel. Den er tegnet av Sean (norsk graffitikunstner, journ. anm.) Vi var tre kompiser som tatoverte hvert vårt selvportrett tolket av Sean. De to andre var Peter Peters (Mad Con-manager og X-faktor dommer, journ. anm.) og Alex King, som tragisk gikk bort i fjor. Peters selvportrett viser han som en ånd som kommer ut av en lampe, og Alex ble fremstilt som en gangster på sin. De ble tatt som et symbol på kompisgjengen vår.


Natasha på brystkassen:
Natasha er min halvannet år gamle datter. Jeg tok tatoveringen to dager etter at hun ble født. Tatoveringen er plassert over hjertet – og symboliserer min kjærligheten til henne. Enkelt og greit.


Stjerner og hjerte i ansiktet:
Hver av de fire stjernene symboliserer drapsforsøk retta mot meg som jeg såvidt har kommet meg levende fra. Det er vanskelig for meg å prate om disse tinga, for jeg er en person som ikke liker å snakke om sånne type episoder. Ingen av disse tilfellene er anmeldt. Jeg holder kjeft når sånne ting skjer. Men når du har jobba i utelivsbransjen i 20 år dukker det opp situasjoner, og opp igjennom årene har jeg fått noen fiender. Det er utallige episoder av at folk har ventet for å ta meg etter jobb, og de mest dramatiske episodene har fått hver sin stjerne. Jeg er i utgangspunktet ikke en aggressiv eller voldelig person, men jeg valgte å tatovere disse stjernene som en påminnelse til meg selv om at det lønner seg å styre unna visse situasjoner.


Hjertet under venstre øye:
Symboliserer en gammel kjærlighet, uten at vi behøver å komme nærmere inn på det.


Tre stjerner i nakken:
Nok en vennskapstatovering. Vi var tre venner som tatoverte tre stjerner hver. Den begynner å bli litt slitt så jeg skal fikse den opp til høsten. Jeg tatoverer meg forøvrig kun på House Of Pain, jeg føler de er de eneste som virkelig er seriøse i Norge.


Keltisk symbol på ryggen:
Denne ble tegnet av en kompis, og det er et keltisk symbol. Jeg tok den for 11 år siden. Jeg husker at det var en spesifikk grunn til at jeg ville ha akkurat dette symbolet, men hva denne grunnen var har jeg dessverre glemt. Jeg var relativt ivrig etter tatoveringer på den tida, så det gikk litt stokk over stein.


Krans rundt venstre arm:
Dette tror jeg faktisk må være en av de aller første tatoveringene som ble gjort i Oslo, ihvertfall hvis man ser bort i fra sjømanns-tatoveringer. Jeg tok den i 1994 og den er typisk for den perioden. Jeg fikk den av eksen til bursdagen min, og den skal symbolisere livet. Tatoveringer apellerte til meg fordi det var noe jeg kunne ta på og tilføre kroppen min. Dessuten fikk jeg et enormt kick av å sitte i stolen og følge med på hele tatoveringsprosessen. Etterhvert begynte jeg å like smerten også. Det blir nesten som en mani. Først tok jeg denne, men etter den gikk det kort tid før jeg tok neste.


Drage på venstre underarm:
Denne dragen betyr veldig mye for meg. I 2003 gikk jeg gjennom en veldig vanskelig periode, og denne dragen tok jeg for å symbolisere styrke. Jeg vil ikke gå nærmere inn på denne tida, men jeg kan si at jeg tok tatoveringen midt i denne perioden, og den fungerte som en inspirasjon for meg til å komme meg ut av de vanskelighetene.


Arr på ryggen etter prolapsoperasjoner:
Jeg har hatt to prolapsoperasjoner, og de har satt sine spor på ryggen min. Etter den andre oppstod det noen komplika-sjoner, så jeg mista blærefunksjonen en periode. Men legene på Ullevål er flinke, og de fikk retta opp i alt relativt kjapt.


Krans rundt venstre arm:
Dette tror jeg faktisk må være en av de aller første tatoveringene som ble gjort i Oslo, ihvertfall hvis man ser bort i fra sjømanns-tatoveringer. Jeg tok den i 1994 og den er typisk for den perioden. Jeg fikk den av eksen til bursdagen min, og den skal symbolisere livet. Tatoveringer apellerte til meg fordi det var noe jeg kunne ta på og tilføre kroppen min. Dessuten fikk jeg et enormt kick av å sitte i stolen og følge med på hele tatoveringsprosessen. Etterhvert begynte jeg å like smerten også. Det blir nesten som en mani. Først tok jeg denne, men etter den gikk det kort tid før jeg tok neste.