Ørnulf sprer vingene

Tekst: Magnus S. Rønningen

Foto: Sigurd Fandango

Skjebnen er merkelig, jeg skulle egentlig bli arkitekt eller jobbe innen for TV-bransjen. Lage program eller noe annet kreativt. Jeg hadde mangefasetterte interesser. Hadde det ikke vært for at moren min var invalid og trengte pleie, hadde jeg nok utdannet meg til arkitekt i Trondheim. Men jeg var snill gutt, bodde hjemme til jeg var 27 år og hjalp henne. Det er jeg glad for. Vi hadde det fint, vi.

- Det var da et forsonende trekk fra partykongen!
- Det var trivelig, og føltes rett og slett helt naturlig. Jeg lagde meg en liten hybel hjemme.  Om morgenen hjalp jeg eller min far henne ombord i rullestolen, så dro jeg på skolen, og så hjalp vi henne på etter-middagen. Til slutt fikk hun annen hjelp. Alt dette er lenge siden nå. Hun døde for 15 år siden.

- Men det vel likevel en slags forklaring på at du fortsatt fester som om du gikk glipp av ungdomstiden?
- Jeg lurer på hva slags journalist du er. Men altså, jeg ble i Oslo hvor jeg jobbet som modell og deretter for Thomas Stenersen med blant annet Marlboro Classics. I 1990 fikk jeg rettighetene i Norge til det danske klesmerket Sand. Etter å ha jobbet syv år for andre var jeg klar for å begynne selv. Det var midt i nedgangstidene, akkurat som nå, og folk trodde jeg var spenna gærn.

- Da også?
- Haha. En genser kostet den gang 1000 kroner, og det var sykt mye penger på den tiden. Men det gikk allikevel utrolig bra. En av grunnene var nok at det var ingen som turte å satse på det sjiktet i bransjen. Jeg startet på null i omsetning og endte på 120 millioner.

- Så kjøpte Sand tilbake rettighetene for 10 millioner?
- Deromkring. Jeg hadde noen Sand-butikker og vurderte å selge de også. Samtidig så jeg muligheten til å virkeliggjøre noen visjoner. Jeg hadde denne ideen om å starte en butikkkjede for leverandørene – hvor de kunne komme inn og lage sine egne avdelinger i mine butikker. Men hei du!

-  Oi, hun var pen.
- Hun jobber for oss. Bransjen tiltrekker seg jo mange pene damer.

- Ok. Hvor var vi?
- Pene damer?

- Ok. La oss si det.
- Gjerne. Og hvis du snakket om betjeningen så er de en unik gjeng. Ikke bare er de flinke, men de er også ambassadører for butikken. Ta gjerne bilder av gutta også. Vi har mange dedikerte medarbeidere. Skal du ha et lite sitat?

- Hvis du insisterer.  
- Da må du gjerne skrive at jeg rent faktisk har blitt rørt til tårer av mine ansatte noen ganger. Et eksempel er da jeg gikk fra lageret klokka halv to om natten mens det fortsatt var mange av mine ansatte på jobb fordi vi skulle åpne denne butikken noen ganske få dager senere, og da jeg kom tilbake klokka åtte om morgenen, var de fleste på plass igjen. Da jeg takket dem, svarte de at dette er mer enn en jobb, det er en livsstil. Folk vil heller være butikkmedarbeidere hos oss enn butikksjefer andre steder.

- Hvor mange butikker har du nå?
- Det riktige tallet er ti. Hvis du regner med de rene merkebutikkene her på kjøpesenteret Eger Karl Johan. Visjonen er å finne ut hva som gir kundene en opplevelse og samtidig gjør at leverandørene får vist både kommersielle varer og spennende varer som ikke er like kommersielle. Det handler om opplevelser, opplevelser, opplevelser! Se hvor vi sitter her, for eksempel. Her skal det inn en projektor som skal vise  to meter høye holografiske modeller projisert på dette glasset bak oss, som du omtrent kan ta på mens du nyter et glass vin eller en kaffe midt i butikken.

- Da blir man god og shoppingkåt, kan jeg tenke meg!
- Det er meningen. Hvis du er litt moteinteressert, så må du gjerne bli litt rusa når du tar en tur i vår butikk, hvis du forstår hva jeg mener.
- Alt i alt disponerer vi 1500 kvadratmeter. Denne avdelingen er på 1200 kvadratmeter.

- Hvor dypt i skiten sitter du om dette ikke funker?
- Da taper jeg noen millioner, men akkurat det virker det ganske usannsynlig om dagen. Vi setter jo nye omsetningsrekorder hver uke. Vi er godt foran budsjettet allerede.

- Har du blitt bittelitt stormannsgal?
- Nei, nei, slett ikke. Alle som kjenner meg vet jo hva det handler om: Jeg er bare uhyggelig interessert i kvalitet og i det å bli best i det jeg gjør. Det er forskjell på egenverd og det å være egosentrisk. Jeg er nok bare litt annerledes, og jeg er glad i  å by på meg selv. Det gjelder i alt fra måten jeg ler fra magen  og opp, til hvordan jeg lager butikkene. Man må kunne tørre. Når jeg var ung ble jeg kalt "Vågale Høyer." Det var jeg som tok salto med slalomsski eller rullet ned trapper. Jeg elsker utfordringer, det er bare slik jeg er. Men det skal være sagt, når jeg tar sjanser, så kan jeg oddsene.

- Og da hadde vi kommet til ambisjonene?
- De er å fortsette å bygge det livsverket jeg har startet. Det ene tar det andre. Da jeg begynte hadde jeg en visjon om at leverandørene trengte denne butikken. Det handler veldig mye om stolthet og kunstnersinn. Jeg liker å kreere. Jeg liker å lage noe som lager inntrykk. Jeg liker pene ting.

- Og pene jenter.
- Det og. Det er jeg ikke redd for å si heller. Hvorfor kan man ikke bare være ærlig om noe som er helt naturlig? Dette må jeg forresten lese gjennom.

- Jada. Fortell om det berykta partyhuset ditt nå.
- Jeg vokste opp i en liten leilighet med tre søsken som sov i hver sin køyeseng. Da jeg fikk mitt nåværende hus, det er et slott – gigasvært,  så var det en konsekvens av hvordan jeg bygget opp min business. Målsettingen var å få Sand til å bli det beste merket i Norge, ikke hvor stort hus jeg skulle få. Etter syv år med varebil og rekkehus, hvor jeg hadde puttet hver eneste krone tilbake i firmaet for å bygge videre, hadde jeg en dag plutselig ikke mer å putte pengene inn i. Dermed hadde jeg masse penger jeg ikke hadde bruk for. Så da kjøpte jeg et svært hus.

- 800 kvadratmeter med 150 kvadratmeter garasje og svømmebasseng, ifølge Dagens Næringsliv?
- Da har de for en gangs skyld fått faktabiten
korrekt.

- Gledelig. Hvor peiling har du på klær?
- Det var et interessant spørsmål. Svaret er at jeg i dag har ansatte som har bedre peiling. Jeg har bra peiling, men de ansatte er nok hvassere. Jeg har imidlertid en klar formening om hva som teller i motesammenheng. Det er ikke bare om et merke ser bra ut. Eller om en leverandør har et godt navn. Det er andre ting som trigger folk. Det med merkebygging handler like mye om å skape og kombinere trygghet og opplevelser. Høyer er for eksempel allerede et merkenavn. Ikke på grunn av den enkelte merkevare i butikken, de kan jo skiftes ut, men på grunn av hva Høyer representerer til enhver tid: Her skal man alltid finne noe som inspirerer, noe ekstra, hvilket gir butikken en egenart som trigger den bevisste forbrukeren. Dette er jo for eksempel blitt bevist av vår butikk på Byporten kjøpesenter, som i flere år har oppnådd en fantastisk omsetning som et direkte resultat av det samme.

- Men si meg en ting. Er solbriller i håret trendy?
- Det er ikke solbriller.

- Haha.
- Det er det mange som bemerker det der. Jeg er bare litt nærsynt.

- Men du er ikke redd for å ha et par solbriller i håret heller, du?
- Hehe, det er ikke første gang jeg har blitt betegnet som uredd…

- Bra. Vi må snakke om kjendisdamer.
- Må vi det?

- Er du faren til Elin Tvedt sitt barn?
- Du har googlet litt, skjønner jeg. Den var morsom den saken der. Men jeg har generelt holdt meg unna pressen. Dette er første gangen jeg gjør et intervju om meg selv. Jeg har prøvd å holde mitt privatliv mest mulig unna. Når det kommer til kjendiser så kjenner jeg naturligvis en del av dem også, fordi jeg er et sosialt vesen, og fordi det blir en naturlig del av min business.

- Men er du barnefaren til Elin Tvedts barn?
- Hun var på en butikkåpning og vi snakket sammen og ble tatt bilde av. Så trykte Se og Hør ved en feil-takelse det bildet i forbindelse med hennes fødsel. De trodde jeg var pappaen, eller samboeren hennes. Det var ikke verre enn det. Men morsomt var det.

- Greit. Hva med eksen din, Linn Skåber?
- Snakk om et fyrverkeri av en dame! Jeg lo fra magen og opp med henne. En utrolig spennende person!

- Men...?
- Det er mange parametre som gjelder i et forhold. Vi hadde et flott forhold og jeg digger dama. Men vi gikk hvert til vårt. Se og Hør definerte oss som et par før vi hadde gjort det selv. Det var skikkelig slitsomt og ødela veldig mye. Det gjorde det å date på vanlig måte veldig vanskelig. Og dette skjedde altså i fjor når jeg holdt på med butikkene her på Egersenteret og jobbet hele vinterferien, jula, og påsken. Det var et kjempeløft, og så mye tid til overs hadde jeg ikke. 15 shop-in-shops og fem andre brandstores skulle ferdigstilles - og midt i dette traff jeg henne. Det verste var at hun var like opptatt som meg! Hun er jo mye mer av en multikunstner enn det de fleste vet om. Uansett. Det tok slutt, uten at jeg ønsker å forklare dette nærmere. Men få med dette, at Linn er en fantasisk kvinne og at jeg fortsatt kjenner at jeg er veldig, veldig glad i henne.

- Fortell meg om gutteklubben ”Man of the year”.
- Altså, vi er en klubb som ble startet av undertegnede i 1990, og klubben består av ti mann. Vi finner på ting en gang i måneden. Bueskyting, biljard, volleyball, poker. Nye ting hele tiden. Kårdefekting er årets greie. Det er en oppegående gjeng, alt fra heismontører til barnehagedirektører, psykiatere og advokater.

- Og Helene Sommer?
- Hva med henne? Herregud. Hvor har du det fra? Den Dagens Næringsliv-dritten? Det må du gjerne skrive om. Det har noe med journalistikk å gjøre. Jeg ble lurt! En DN-journalist ringer meg på vinterferie og spør først om Høyer-butikkene for å få meg på gli, deretter litt om utelivet, og så drar hun samtalen over på Helene Sommer og spør om Sommer har vært på fest hos meg sammen med venninner. Jeg svarer som sant er at det stemte. Men naboer, venner og famile var også til stede på den samme festen, inkludert gutteklubben med sine koner. Haugevis av folk har da vært på venners venner-fest hos meg. Men i DN ble Helenes venninner definert som ”golddiggere” – en sak DN forøvrig ble dømt for i PFU. Jeg ble så sint fordi DN vred på ordene mine. Jeg fortalte at gutteklubben kalte huset mitt for ”klubbhuset” fordi huset og hagen blir benyttet til å konkurrere i volleyball, biljard og sånn. DN fikk det til å virke som om lettkledde jenter ble invitert til klubb-aftener i regi av gutteklubben. Gjett om jeg ble forbanna!

- Kjøper den.
- Etter det fikk jeg meg faktisk en kommunikasjons-rådgiver, som har gitt meg råd om hvordan man svarer på pressehenvendelser, når det lønner seg å ha en lav profil, og når det er greit å bli eksponert. Dessuten er jeg en d-kjendis i forhold til mange av mine bekjente. Da jeg arrangerte fest for min musiker-venn David Eriksen, hadde vi for eksempel Se og Hør på besøk, hvilket ikke er unaturlig når man har konsert med Madcon, Tone Damli og Venke Knutson i hagen min. How about that! Men da er det disse som er i fokus, ikke jeg. Og det var jo selvfølgelig superkult å kunne ha denne festen sammen med David!

- Skjønner. Hvordan går det egentlig med de nye butikkene på Eger?
- Bra nok til at jeg har fått konkrete henvendelser fra Tyskland og Sverige og mange steder i Norge om muligheten av å gjenskape dette multi-label-konseptet andre steder. Altså dette med at vi har en megastor butikk med klesmerkenes egne shop-in-shops blandet med trend-avdelinger med flere internasjonale high-end klesmerker. Det handler om hvordan man presenterer ting i de riktige miljøene. Pressen har imidlertid i stor grad fokusert på Høyer og Egersenteret som luksus, men faktum er at vi har 1000 kvadratmeter med medium prisede ting, og bare 140 kvm som kan kalles luksusartikler. Det meste er med andre ord ikke veldig dyrt. By Malene Birger for eksempel.

- Hvordan ligger dere an?
- Kjempebra! Snittet er på 1,3 millioner i uken. Det er mye mer enn vi behøver. Og fortsatt er dette senteret helt i startgropa.

- Du virker litt lettet?
- Åhhhhh. Tenk deg å gjøre innkjøp til en butikk hvor du ikke aner hvor stort trykket vil bli: Vil den omsette for 40 millioner eller vil den omsette for 100 millioner? Det er sinnsykt høye tall vi snakker om. Og til sammenlikning:  Hvis man skal gå tre millioner i pluss på en slik klesbutikk, så må man ha minst 7 millioner tilgjengelig kapital for å dekke den negativ cashflow som kommer av at man må kjøpe inn nok på forhånd. Og hvor mye må man ha i reserve for å tåle at den går med underskudd i begynnelsen? Klart jeg har bitt litt negler! Jeg er ikke Norges Bank. Jeg er en self-made man som bygger stein på stein. Denne gang laget jeg en hel mur på en gang!

- Hvorfor har butikkene ditt navn, Høyer, egentlig?
- Jeg gjorde ikke det uten at konsulentfirmaet SDG hadde vært inne og synset, og de anbefalte meg å bruke mitt eget navn. Det geniale er at det ikke så mange som heter det. Og så er ”ø” trendy, hvilket Røyksopp er et eksempel på. Men den beste, viktigste og mest tungtveiende grunnen er at alle som har et ordentlig motehus bruker et egennavn – bare se på Barneys, Harrods og Bloomingdales.

- Hva er drivkraften?
- Jeg liker å flørte med livet, leke med barn, kvinner og menn i alle aldre. Jeg er så opptatt av den stjerne-i-blikket-følelsen, elektrisiteten som oppstår når det skjer noe spesielt. Alt fra sex til når Alex Rybak vinner Grand Prix. Når du hører naboen skrike gjennom veggen av ren skjær glede. Når datteren min fanger en laks på 19 kilo, eller den andre datteren min tar baklengs salto med helskru. Sånt er jeg opptatt av! Slike øyeblikk samler jeg på og oppsøker hvis jeg kan! Og mennesker, festlige anledninger, levende bilder, musikk og klesbusinessen min er like naturlige deler av dette.

- Blir du fortsatt gira når du får deg et par nye sko?
- Nei, men jeg kan bli ordentlig gira av et nytt antrekk. Og jeg kan bli veldig gira av riktig jente med riktige sko. Skikkelig gira faktisk. Når det kommer til sånt så er jeg klesmann, jeg legger merke til skoene til damer. Men dette har jeg lært meg i voksen alder. Hadde noen sagt at jeg skulle begynne med klær da jeg var 18 år gammel hadde jeg ledd meg fillete. Min nåværende posisjon i klesbransjen handler både om mitt ønske om å gjøre noe som gir meg et kick, og mitt ønske om å drive med noe som har en viss aura og stil.

- Hvor ofte har du egentlig fest i det huset ditt?
- Svært så opptatt du er av huset mitt? Har ikke fest så veldig ofte faktisk, men noen fester jeg har hatt forstår jeg skaper rykter. Men so what! Jeg har jo et kjempesvært hus med badebasseng og svær terrasse, som simpelthen er perfekt til sosiale arrangement. Og det er faktisk helt enkelt slik at jeg synes det både er naturlig og hyggelig å dele huset med andre noen ganger, enten det er en skoleavslutning, det er
17.mai-party, det er en venn som fyller 40, eller det er en sommerfest for mine ansatte. Noen fester jeg har hatt har vært villere enn andre, hvilket jeg personlig synes er kjempegøy!

- Vi og!
- Men jeg kan godt forstå at enkelte personer liker å ha meninger om dette eller om min høylytte fremtreden. Men tillat meg å si at man kan både være en anstendig person og en seriøs forretningsmann samtidig som man er litt ”wild at heart”, bare så det er sagt.

- Har du fått med deg at du har rundet 50?
- Hehe, det er det ikke alle som har fått med seg nei, og jeg har ikke akkurat stresset det faktumet. Før Linn var det få som visste det fordi det sjelden var noe tema, men etter at Se og Hør kom på banen var det plutselig ”news”. Vi dropper den alderen? Jo, vi gjør det. Haha.