Dette er Norges beste manager!
Yoga Fire-manager Jonas "Johnny Trebein" Haga Nilsen har tusenvis av historier, mange av dem vil han aldri bli kvitt. Vi tok en titt
Kommentér sakenHalsen
På nachspiel hjemme hos Fingern (DJ-en Thomas Gullestad, journ.anm) i West Hollywood hang vi opp en skolisse i takvifta for å lure katta hans til å hoppe etter den. (Du veit, som den videoen på youtube.) Drita som jeg var, snubla jeg selvfølgelig rett inn i den lissa, fikk den tvinnet rundt halsen, og var millimetere fra å henge meg sjøl i takvifta.
Ansiktet
Jeg har alltid vært flink til å passe på ansiktet mitt, med to unntak. Det ene var en planke jeg fikk tredd over panna da jeg prøvde å redde min barndomskompis Apollo ut av en slåsskamp han var dømt til å tape. Det andre skjedde da jeg etter å ha vært forelska i Kine Hoel i nærmere 15 år endelig skulle på min første date med henne på HeadOn. Jeg bestilte en vodka tonic og prøvde å ta en så kul slurk som overhodet mulig, noe jeg trodde jeg hadde klart - helt til jeg skjønte at jeg hadde kjørt sugerøret i drinken så langt opp i nesa mi at den butta mot lillehjernen. Kine kommenterte det heldigvis ikke, og hun sa heller ikke noe da jeg satte ned drinken mens sugerøret fortsatt stod ut av nesa mi. Men da jeg nappa ut sugerøret og blodet fossrant nedover genseren min klappa hun meg på skulderen og lurte på om jeg ikke skulle ta meg en liten tur på toalettet før vi fortsatte. På dassen møtte jeg forresten Per Heimly, som sa seg villig til å banke hele utestedet for å få tak i ham som hadde gitt meg en på nesa. Av en eller annen grunn takket jeg nei til den underholdningen.
Brystet
Det var en bartender på byen i Stockholm som kjørte den vinopptrekkeren i brystkassa mi. Veit ikke hvorfor han var så hissig, men det kan jo selvfølgelig ha noe med at jeg sekunder før hadde tatt blendern hans og klint den over bakhodet på en kar jeg hadde småkrangla litt med. Det faktum at den nylagde strawberry daquiri-drinken til bartenderen fortsatt var i blendern da det skjedde, fikk nok begeret til å renne over for ham. Så akkurat det vinopptrekkerarret skal (kan) jeg ta på min egen kappe.
MASSIV: Vi har jo hørt noen rykter om at John Carew fikk litt hard medfart på moteuka for et par år siden. Stammer noen av arrene fra den kvelden?
- Nå ble det voldsomt til voldsfokus her. Nei, overhodet ingen arr fra den kvelden.
MASSIV: Vi har hørt noe annet.
Altså. Vi var på avslutningsfesten for Oslo Fashion Week og Carew var der. Han stod og holdt rundt ei dame, så han skulle vel bare bruse litt med blæra. Han dreiv ihvertfall å dytta alle som var på dansegulvet. Jeg var ivrig i gang med å øve litt på moonwalken min, så jeg var ikke så interessert i å bli dytta av en fyr med diamanter i øra og katteklor i øyenbryna, derfor ba jeg han roe seg litt ned. Det gadd han ikke, så jeg så meg nødt til å satse på spensten min, Carew er jo en høy mann. Jeg hoppet opp og ga han en liten fik for å få han til å høre etter, og sånt blir det verken arr, knuste knoker eller brukne bein av. Det var ikke mer dramatisk enn det. Carew kan vel sikkert til tider være en fin fyr han, men han var ikke det den kvelden. Uansett, gutter er gutter, og av og til får man seg en på trynet, andre ganger gir man en på trynet. Men det morsomme her er jo at Carew fortsatt trodde at han var i Valencia. Så da han stod og pekte på meg mens han blunka til vaktene og hadde et fett glis i hele trynet, regna han vel med at jeg kom til å bli kasta på huet og ræva ut. Da det ikke skjedde, og han istedenfor fikk klar beskjed fra vaktene om å roe seg, kan det vel hende at han innså at det skal mer til enn et par katteklor og noen diamanter i øra for å være sheriff på byen i bondelandet Norge.
Hånda
Trebein: “Jeg har en knust knoke, to brukne bein og tre operasjoner i hendene fra forskjellige
hendelser, uten at vi behøver å gå noe nærmere inn på det.”
«Yoga Fire-manager Jonas “Johnny Trebein” Haga Nilsen har tusenvis av historier, mange av dem vil han aldri bli kvitt. Vi tok en titt.»
Jeg var på danskebåten med min gode venn Robin Eriksen, som for anledningen hadde blitt litt for drita og skulle ta en tidlig kveld. Sjanglende nedover gangen hadde han klart å snuble inn i tre somaliere som stod der. Dette likte selvfølgelig somalierene svært dårlig, og skulle ta Robin. Det de derimot ikke visste var at det var såpass mye tak i Robin at han banka alle tre. Under innseilinga til Oslo dagen etterpå satt vi og bøtta sprit med den nye skiva til Tracy Chapman på boomblasteren, da det plutselig stod tre somaliere i døråpninga som pekte på hver sin blåveis mens de lurte på hva i helvete det var som hadde skjedd dagen før. Robin hissa seg opp, men jeg prøvde febrilskt å roe det hele ned. Seriøst, jeg prøvde det! Men somalierne var visst ikke like imponert over fredsmeglingstalentet mitt, for i det jeg og Eriksen kom ruslende av båten med boomblasteren på skulderen og Tracy Chapman på full guffe, stod det plutselig 20 karer og venta på oss på kaia. Robin fikk 4-5 karer på seg, men jeg holdt meg rolig helt til jeg så at en av somalierene stakk en kniv gjennom øreflippen og inn i halsen på han. Da var det bare å hive boomblasteren og kaste seg inn. Resultatet ble at jeg fikk en glasskaraffel i bakhodet og et knivstikk i ryggen. Etter at jeg var lagt i ambulansen kom Eriksen løpende fordi han hadde hørt at jeg hadde blitt knivstukket. Han hadde derimot ikke fått med seg at han også var stukket. Jeg lå på båra og kunne telle pulsen hans ved å følge blodspruten som sto taktfast ut av halsen hans. Da var jeg faktisk nødt til å høre om han ikke heller skulle ta seg en liten legesjekk selv.På sykehuset var de litt engstelige for at jeg hadde punktert en lunge, så de ville holde meg til observasjon over natta, men ettersom jeg og Eriksen skulle på houseparty, sneik jeg meg ut baktrappa. Da jeg stakk innom Cafe Sara for en matbit, kun iført en Ullevål-kjortel med blod nedover hele ryggen, så jeg på reaksjonene til de i lokalet at de antageligvis ikke mente at jeg var i form til å dra på houseparty. Og da sykehus-morfinen gikk ut av kroppen noen timer seinere, måtte jeg faktisk si meg enig.
Korsryggen
Dette er etter de utallige sammentreff mellom hud og asfalt som har inntruffet i kampens hete opp gjennom åra. Asfalt er nådeløs mot bar hud. Jeg kan anslå en håndfull av ikke helt vellykkede saltoer, en og annen slåsskamp, samt litt generell tryning. Ikke noe å skrive hjem om med andre ord.
Stjernetatoveringen
Ryktene sier at jeg tatoverte en stjerne for hver dame jeg hadde pult på det tidspunktet. Men for å være helt ærlig er det eneste jeg husker at jeg var på en tredagers by-tur i Marbella med Sverre Goldenheim og fettern til presidenten i Syria. Kødder ikke. Og når det gjelder tatoveringen så husker jeg ikke stort annet av enn at jeg våkna opp med den på. Jeg har hørt jævlig mange forskjellige teorier på hva den stjernetatoveringa skal bety, gjengangeren er at det skal være en stjerne for hver dame jeg hadde pult. Det er imidlertid bare tull. Den eneste som veit hva de symboliserer er antageligvis fetter´n til presidenten av Syria, ettersom han var den eneste av oss som ikke drakk.
Timeglasstatovering
Tidligere nevnte Robin Eriksen er akkurat ferdig med å sone en dop-dom på sju år. For å feire at han endelig var ute av fengselet dro vi på charter-tur til Spania. Etter en lang og fuktig dag på stranda, fant vi endelig en like full og villig tatovør til å utføre dette lille kunststykket. Dette var etter å ha bli nektet på de tre første tatoveringsstudioene vi prøvde. Så nå har vi hvert vårt timeglass tatovert på underarmen for å symbolisere de sju åra vi har venta på hverandre. Søtt, ikke sant?
Skuddsår i foten
Det er med stor skuffelse, og ørlitte granne stolthet, at jeg må innrømme at jeg faktisk har klart å skyte meg selv i foten. Og det hele fire ganger. Jeg var sammen med en kompis som i løpet av sitt liv har vært på et houseparty eller to for mye, derfor trenger han litt pille-bistand for å komme seg gjennom hverdagen. Etter å ha bøtta en halv dunk med 96% sprit kom vi opp med den geniale ideen å røyke hele pilleskrinet hans. Dette var faktisk en god idé, helt til vi snubla over hyttas salongrifle. Man blir ikke helt stødig på siktet etter å ha drukket en halv dunk 96% og røyka en sigg fylt til randen med sobril, soloft og valium, så da jeg skulle skyte den måka som kom flyvende forbi vinduet var jeg farlig nær å treffe min egen fot. Dette førte til at jeg begynte å lure på hvordan det måtte være å skyte seg selv i foten. Så jeg fyrte like så godt av en salve. Jeg ble faktisk såpass skuffa over hvor lite vondt det gjorde at jeg fyrte av en til. Sånn fortsatte jeg helt til jeg fjerde gangen traff noe i foten som jeg ikke burde truffet, for da skreik jeg så jeg vekka hele hytta. Etter en legesjekk og et påtvunget møte med en psykolog, som varte like lang tid som det tar for en kar å snu på hælen og gå ut døra igjen, ble jeg skrevet ut av Kragerø akuttmottak med 15 Paralgin Forte i baklomma. Da jeg kom hjem hadde gutta tømt 96%-dunken og de syntes det var en fabelaktig idé å røyke de 15 Paralgin Forte-pillene jeg hadde med. Så da røyk de og. Hyggelig kveld alt i alt med andre ord, med en påfølgende lang og smertefull uke uten en eneste smertestillende til hjelp.
