
DRØMMELIVET: Norske Torbjørn «Toby» Skard bor i en villa til snaut 30 millioner kroner, og fester med Hollywoods kjendiselite. Foto: Marius Haugan.
Toby Skard
Nordmannen alle vil kjenne i Hollywood.
Norske Torbjørn «Toby» Skard menger seg ikke med kjendiseliten i Hollywood. Det er de som menger seg med han.
- Alle drømmene jeg hadde som barn, og flere enn det, har gått
i oppfyllelse. Jeg lever et veldig spesielt liv, og har fått lov til å prøve
alt jeg har lyst til å gjøre. Folk som kommer på besøk i LA pleier å si at jeg
opplever mer på en uke, enn de har opplevd i hele sitt liv.
Hva er det egentlig du holder på med der borte?
- Jeg driver California Christiania Republic sammen med danske Tonny Sørensen, og vi lager blant annet de superkule One Z-dressene som du sikkert har sett på TV.
Hva er ditt beste råd til drømmejegere som vil gå i dine fotspor?
Det som vi i Norge kaller OnePiece eller daffedress, ja. Hvordan kom du på tanken å lansere noe sånt i statene?
- Jeg fikk ideen da jeg var hjemme i Norge en tur, og så masse kids som løp rundt i sånne rare dresser. Jeg var på en fest, drita full, og en kompis av meg anbefalte meg å ta dette med til USA, ettersom det hadde blitt en stor suksess her i Norge. Men for at dette skulle funke i USA, så måtte vi forandre mye på designet, for de norske dressene ser jo ut som baggy russedresser. Vi ville ha dem mer tettsittende og i mye tynnere stoff, mer sexy rett og slett.
Og så bare satte du i gang?
- Vi lagde en markedsstrategi basert på at vi kjenner alt som kryper og går av kjendiser her, jeg har tross alt vært musiker i USA i 20 år. Vi har ganske enkelt brukt det vi har av kontakter for å få One Z-dressene inn i de største musikkvideoene og på forskjellige TV-show, for å få markedsført produktet på den måten.
Det var ikke en dum plan. Willow, datteren til Will Smith og Jada Pinkett Smith, hadde på seg en One Z i sin først musikkvideo. Hvordan fikset du det?
- Det var egentlig Ray Kay som kom opp med den ideen. Han er en stor fan av klærne vi lager, så han foreslo at statistene i videoen kunne ha på seg One Z-dresser som var spesialdesignet til akkurat den videoen. Men så fikk Jada se dressen, og hun syntes den var så kul at hun mente at Willow burde prøve en, og vips så bestemte de seg for at hun skulle ha på seg den under innspillingen.
Årets PR-scoop!
- Helt klart. Men vi har hatt klærne våre med i flere andre musikkvideoer for andre store artister også, James Blunt og Flo Rida og Akon for eksempel.
Du plukker fra øverste hylle?
- Jepp, og i tillegg har vi vært med på «The Buried Life» på MTV som har 2,5 millioner seere i uken. 22 minutter om One Z på MTV i beste sendetid. Slå den a!
Da kom gullgliset frem?
- Oh, yes. Og det morsomme er at nå slipper vi å kontakte stjernene for å få dem til å gå med One Z. Det er heller de som ringer oss. Perez Hilton bestilte nettopp 14 dresser, og insisterte på å betale for hver og en av dem.
Hvem hadde trodd for noen måneder siden at Hollywoods kjendiselite skulle digge å gå rundt i daffedress.
- Ja, det har tatt av helt vilt, men det er selvsagt bare gøy.
Hva er greia med navnet på selskapet?
- Vi synes fristaden Christiania er et jævlig kult opplegg, og det er trist at myndighetene i Danmark prøver å ødelegge det som er bygd opp der. Så kort fortalt kan man si at vi har basert hele klesmerket på historien bak Christiania, og de tre oransje dottene vi har i logoen vår er hentet derfra.
Blir du rik av dette? Eller rikere, er kanskje mer riktig å si...
- Ja, jeg blir jo det. Det er mye mer penger i klær enn i musikk akkurat nå. Men ingenting kommer gratis, og det er mye jobbing.
Det var musikken som fikk deg til USA i utgangspunktet?
- Stemmer. Jeg dro da jeg var 18 år, og skulle egentlig begynne på musikkskole, men det holdt jeg ut i to dager før jeg ga blaffen. Så møtte jeg en manager og fikk platekontrakt, og siden har jeg aldri sett meg tilbake.
Fett. Det høres så enkelt ut.
- Det har vært mye moro i hvert fall. Jeg begynte jeg å spille i Poe i 1995 og turnerte verden rundt med dem i tre år, så fikk jeg en egen platekontrakt med Universal og skulle egentlig gi ut plate og legge ut på turné, men det var så mye rot i platebransjen på den tiden at det aldri ble noe av. Så da begynte jeg å jobbe for Tonny i Von Dutch.
Er du ferdig med musikken?
- Jeg skal faktisk begynne å spille med Poe igjen nå snart, vi skal gi ut en ny plate. Jeg tviler på at jeg får tid til en ny turné, men jeg skal i hvert fall spille inn plata og gjøre et par show med dem.
Mange reiser til LA for å prøve lykken, og kommer hjem med halen mellom beina et halvt år senere. Hvorfor har du lyktes så inntil de grader?
- Jeg tok sjansen på å reise i ung alder, og har alltid hatt veldig tro på meg selv. Til tider har livet vært hardt, og det er som du sier veldig få nordmenn som overlever mer enn maks to-tre år før kassa er tom og de må reise hjem igjen.
Hva er ditt beste råd til drømmejegere som vil gå i dine fotspor?
- Hold dere unna nordmenn!
Fordi?
- Grunnen til at jeg sier det er at altfor mange som kommer hit bare henger med de norske vennene sine og spiser kjøttkaker hver helg. Det som skjer da er at de aldri kommer seg inn i systemet, for man klarer ikke å skaffe kontakter og få opparbeidet et nettverk. Jeg holdt meg bevisst unna nordmenn da jeg kom ned hit, og jeg tror det er hele cluet hvis man er ute etter å skape en karriere i USA. Få amerikanske venner og sett deg inn i kulturen, hvis ikke kan du like godt bare bli hjemme.
Hva hadde du i ryggsekken da du dro?
- Jeg hadde 15.000 dollar, litt klær og tre bassgitarer. Det var alt.
Jeg har hørt at du ble syk av Norge, og at du måtte komme deg ut.
- Jeg synes nordmenn generelt sett er veldig trivelige mennesker, og det er alltid hyggelig å komme hjem. Det som er feil med nordmenn er tenkemåten vi har, vi må for guds skyld ikke vise at vi kan noe. Det er så mange der ute som har unike talenter, men som holdes nede av janteloven. Det der er ikke bra, altså. Det var derfor jeg forlot Norge og reiste til Amerika, her kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil, det er ingen som bryr seg uansett.
Vennene dine kaller deg «Storeulv». Hvor kommer det fra?
- Haha, det der startet som en spøk som har utviklet seg. Saken er at jeg har vært litt vill med damene opp gjennom årene, og det er en av årsakene til at jeg har fått det kallenavnet. En annen grunn er at jeg leste biografien om John Fredriksen som heter nettopp «Storeulv», og etter det begynte svogeren min å kalle meg for det. Siden har det bare blitt sittende.
Broren din Halldor ble olympisk mester i kombinert for en del år tilbake. Holdt du på å bli tatt av idretten?
- Jeg hoppet på ski i mange år, jeg, men så tryna jeg skikkelig en dag, og etter det ble jeg redd. Da mente brutter’n at det ikke var noen vits i å fortsette, og ba meg legge opp, haha!
Når man ser hvordan det har gått, var det kanskje like greit?
- Ja, jeg tror nok det. Jeg begynte forresten å spille bass allerede da jeg var ni år gammel, så det er uansett musikken som har vært viktigst for meg. Det var litt mer spennende enn idretten.
Har du vært bortpå noen kjente Hollywood-damer?
- Jeg har vært musiker i 20 år, er blitt kjent med veldig mange mennesker og har opplevd litt av hvert. Såpass kan jeg si.
Navn, Toby. Jeg vil ha navn.
- Det får du ikke. Jeg kan bare si at jeg har hatt veldig mye moro, og jeg har sikkert stoff nok til å skrive 50 bøker.
Haha! Hvem av stjernene du har møtt er mest jovial og hyggelig å ha med å gjøre?
- James Blunt er en utrolig hyggelig fyr. Det samme kan jeg si om Craig David. Og Slash er en god kompis av meg som jeg setter stor pris på. Alle har sine sider, men stort sett er det sånn at jo større stjerne du er, jo hyggeligere er du. De som er minst kjent er gjerne de største rasshølene.
Blir man noen gang vant til å omgås superstjerner, eller må du klype deg litt i armen av og til?
- Stort sett tenker jeg ikke over det, men det var en episode som var litt surrealistisk.
Kom med det.
- Jeg og sangeren min Bob satt en gang rundt samme middagsbord som Madonna, Chris Rock og Dave Gahan, som er vokalist i Depeche Mode. Da ble jeg litt satt ut.
Snakk om firestjerners middag.
- Ja, det var litt spesielt. En annen gang satt jeg og så Guns’n’Roses spille live på TV, sammen med tidligere Guns’n’Roses-trommis Matt Sorum og Ron Wood fra Rolling Stones. Da var det litt rart å sitte i samme sofa som dem.
Du begynner å dra litt på årene. Er piker, vin og sang like moro nå som før?
- Jeg har faktisk vært edru i syv måneder.
Oi, har du vært på rehab?
- Tro det eller ei, det er faktisk noe jeg bestemte selv. Jeg vet at det er mange som ikke tror på meg når jeg sier det, jeg har jo vært borti det meste, alkohol og dop og hele pakka. Men det er helt sant.
Du våknet opp etter en fyllekule og tenkte at nok var nok?
- Faktisk var det nettopp sånn. Jeg våknet opp en dag og tenkte at nå gidder jeg ikke mer. Jeg har aldri vært avhengig av verken dop eller alkohol, men det var ikke spennende lenger, så jeg bestemte meg ganske enkelt for å kutte det ut. Det interessante er at det forandret livet mitt, og jeg fikk flyttet all den energien jeg pleide å bruke på festing over til businessen min.
Det må ha vært en foranledning til en så stor omveltning i livet?
- Jeg hadde tenkt på det lenge, og det var kanskje et snev av midtlivskrise i det, hva skal jeg gjøre nå, liksom. Jeg hadde vært både musiker og businessmann, og jeg måtte ta et valg på hvor veien skulle gå videre. Det morsomme er at folk synes jeg er like gal når jeg er edru som jeg pleide å være i fylla.
I de kretser som du vandrer er det vel en viss fare for at du kan falle utpå igjen?
- Jeg vet faktisk ikke om jeg kommer til å drikke igjen noen gang. Kan jeg forresten få lov til å komme med en oppfordring?
Kjør på.
- Vi nordmenn må bli mye flinkere til å hjelpe hverandre. Danskene og svenskene er dyktige til det. I stedet for at alle bare tenker på seg selv, så er det bedre om flere slår seg sammen og hjelper hverandre på en eller annen måte, så er muligheten for å komme langt mye større og alle kan bli rike og berømte. Jeg prøver alltid å hjelpe andre nordmenn som jeg føler at har et talent. Det er viktig å hjelpe og gi tilbake.
Så talentfulle nordmenn som er ute etter sine 15 minutes of fame kan kontakte deg, så vil du hjelpe dem på vei?
- Helt klart. Bare send meg en e-post, så skal jeg se hva jeg kan få gjort.
Du har skaffet deg et ganske greit krypinn?
- Jeg eier et hus i Hollywood Hills, ja.
Hvor mye er det verdt?
- Akkurat nå er boligmarkedet ganske labert her, men jeg tror vi kunne fått rundt 3,8 millioner for det hvis vi la det ut for salg nå. Men det har vært oppe i 4,5 millioner.
Dollar?
- Selvsagt.
Da har du kanskje fin utsikt?
- Jeg har den beste utsikten i hele Hollywood Hills. Ingen hus ligger høyere. Utsikten fra huset til Kristian Valen er ingenting i forhold, den kan ikke engang sammenlignes med min. Jeg ler av utsikten hans.
Hva er det egentlig du holder på med der borte?
- Jeg driver California Christiania Republic sammen med danske Tonny Sørensen, og vi lager blant annet de superkule One Z-dressene som du sikkert har sett på TV.
Hva er ditt beste råd til drømmejegere som vil gå i dine fotspor?
- Hold dere unna nordmenn!
Det som vi i Norge kaller OnePiece eller daffedress, ja. Hvordan kom du på tanken å lansere noe sånt i statene?
- Jeg fikk ideen da jeg var hjemme i Norge en tur, og så masse kids som løp rundt i sånne rare dresser. Jeg var på en fest, drita full, og en kompis av meg anbefalte meg å ta dette med til USA, ettersom det hadde blitt en stor suksess her i Norge. Men for at dette skulle funke i USA, så måtte vi forandre mye på designet, for de norske dressene ser jo ut som baggy russedresser. Vi ville ha dem mer tettsittende og i mye tynnere stoff, mer sexy rett og slett.
Og så bare satte du i gang?
- Vi lagde en markedsstrategi basert på at vi kjenner alt som kryper og går av kjendiser her, jeg har tross alt vært musiker i USA i 20 år. Vi har ganske enkelt brukt det vi har av kontakter for å få One Z-dressene inn i de største musikkvideoene og på forskjellige TV-show, for å få markedsført produktet på den måten.
Det var ikke en dum plan. Willow, datteren til Will Smith og Jada Pinkett Smith, hadde på seg en One Z i sin først musikkvideo. Hvordan fikset du det?
- Det var egentlig Ray Kay som kom opp med den ideen. Han er en stor fan av klærne vi lager, så han foreslo at statistene i videoen kunne ha på seg One Z-dresser som var spesialdesignet til akkurat den videoen. Men så fikk Jada se dressen, og hun syntes den var så kul at hun mente at Willow burde prøve en, og vips så bestemte de seg for at hun skulle ha på seg den under innspillingen.
Årets PR-scoop!
- Helt klart. Men vi har hatt klærne våre med i flere andre musikkvideoer for andre store artister også, James Blunt og Flo Rida og Akon for eksempel.
Du plukker fra øverste hylle?
- Jepp, og i tillegg har vi vært med på «The Buried Life» på MTV som har 2,5 millioner seere i uken. 22 minutter om One Z på MTV i beste sendetid. Slå den a!
Da kom gullgliset frem?
- Oh, yes. Og det morsomme er at nå slipper vi å kontakte stjernene for å få dem til å gå med One Z. Det er heller de som ringer oss. Perez Hilton bestilte nettopp 14 dresser, og insisterte på å betale for hver og en av dem.
Hvem hadde trodd for noen måneder siden at Hollywoods kjendiselite skulle digge å gå rundt i daffedress.
- Ja, det har tatt av helt vilt, men det er selvsagt bare gøy.
Hva er greia med navnet på selskapet?
- Vi synes fristaden Christiania er et jævlig kult opplegg, og det er trist at myndighetene i Danmark prøver å ødelegge det som er bygd opp der. Så kort fortalt kan man si at vi har basert hele klesmerket på historien bak Christiania, og de tre oransje dottene vi har i logoen vår er hentet derfra.
Blir du rik av dette? Eller rikere, er kanskje mer riktig å si...
- Ja, jeg blir jo det. Det er mye mer penger i klær enn i musikk akkurat nå. Men ingenting kommer gratis, og det er mye jobbing.
Det var musikken som fikk deg til USA i utgangspunktet?
- Stemmer. Jeg dro da jeg var 18 år, og skulle egentlig begynne på musikkskole, men det holdt jeg ut i to dager før jeg ga blaffen. Så møtte jeg en manager og fikk platekontrakt, og siden har jeg aldri sett meg tilbake.
Jeg har jo vært borti det meste, alkohol, dop og hele pakka.
Fett. Det høres så enkelt ut.
- Det har vært mye moro i hvert fall. Jeg begynte jeg å spille i Poe i 1995 og turnerte verden rundt med dem i tre år, så fikk jeg en egen platekontrakt med Universal og skulle egentlig gi ut plate og legge ut på turné, men det var så mye rot i platebransjen på den tiden at det aldri ble noe av. Så da begynte jeg å jobbe for Tonny i Von Dutch.
Er du ferdig med musikken?
- Jeg skal faktisk begynne å spille med Poe igjen nå snart, vi skal gi ut en ny plate. Jeg tviler på at jeg får tid til en ny turné, men jeg skal i hvert fall spille inn plata og gjøre et par show med dem.
Mange reiser til LA for å prøve lykken, og kommer hjem med halen mellom beina et halvt år senere. Hvorfor har du lyktes så inntil de grader?
- Jeg tok sjansen på å reise i ung alder, og har alltid hatt veldig tro på meg selv. Til tider har livet vært hardt, og det er som du sier veldig få nordmenn som overlever mer enn maks to-tre år før kassa er tom og de må reise hjem igjen.
Hva er ditt beste råd til drømmejegere som vil gå i dine fotspor?
- Hold dere unna nordmenn!
Fordi?
- Grunnen til at jeg sier det er at altfor mange som kommer hit bare henger med de norske vennene sine og spiser kjøttkaker hver helg. Det som skjer da er at de aldri kommer seg inn i systemet, for man klarer ikke å skaffe kontakter og få opparbeidet et nettverk. Jeg holdt meg bevisst unna nordmenn da jeg kom ned hit, og jeg tror det er hele cluet hvis man er ute etter å skape en karriere i USA. Få amerikanske venner og sett deg inn i kulturen, hvis ikke kan du like godt bare bli hjemme.
Hva hadde du i ryggsekken da du dro?
- Jeg hadde 15.000 dollar, litt klær og tre bassgitarer. Det var alt.
Jeg har hørt at du ble syk av Norge, og at du måtte komme deg ut.
- Jeg synes nordmenn generelt sett er veldig trivelige mennesker, og det er alltid hyggelig å komme hjem. Det som er feil med nordmenn er tenkemåten vi har, vi må for guds skyld ikke vise at vi kan noe. Det er så mange der ute som har unike talenter, men som holdes nede av janteloven. Det der er ikke bra, altså. Det var derfor jeg forlot Norge og reiste til Amerika, her kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil, det er ingen som bryr seg uansett.
Vennene dine kaller deg «Storeulv». Hvor kommer det fra?
- Haha, det der startet som en spøk som har utviklet seg. Saken er at jeg har vært litt vill med damene opp gjennom årene, og det er en av årsakene til at jeg har fått det kallenavnet. En annen grunn er at jeg leste biografien om John Fredriksen som heter nettopp «Storeulv», og etter det begynte svogeren min å kalle meg for det. Siden har det bare blitt sittende.
Jeg har den beste utsikten i hele Hollywood Hills, Kristian Valen har ingenting i forhold. Jeg ler av utsikten hans.
Broren din Halldor ble olympisk mester i kombinert for en del år tilbake. Holdt du på å bli tatt av idretten?
- Jeg hoppet på ski i mange år, jeg, men så tryna jeg skikkelig en dag, og etter det ble jeg redd. Da mente brutter’n at det ikke var noen vits i å fortsette, og ba meg legge opp, haha!
Når man ser hvordan det har gått, var det kanskje like greit?
- Ja, jeg tror nok det. Jeg begynte forresten å spille bass allerede da jeg var ni år gammel, så det er uansett musikken som har vært viktigst for meg. Det var litt mer spennende enn idretten.
Har du vært bortpå noen kjente Hollywood-damer?
- Jeg har vært musiker i 20 år, er blitt kjent med veldig mange mennesker og har opplevd litt av hvert. Såpass kan jeg si.
Navn, Toby. Jeg vil ha navn.
- Det får du ikke. Jeg kan bare si at jeg har hatt veldig mye moro, og jeg har sikkert stoff nok til å skrive 50 bøker.
Haha! Hvem av stjernene du har møtt er mest jovial og hyggelig å ha med å gjøre?
- James Blunt er en utrolig hyggelig fyr. Det samme kan jeg si om Craig David. Og Slash er en god kompis av meg som jeg setter stor pris på. Alle har sine sider, men stort sett er det sånn at jo større stjerne du er, jo hyggeligere er du. De som er minst kjent er gjerne de største rasshølene.
Blir man noen gang vant til å omgås superstjerner, eller må du klype deg litt i armen av og til?
- Stort sett tenker jeg ikke over det, men det var en episode som var litt surrealistisk.
Kom med det.
- Jeg og sangeren min Bob satt en gang rundt samme middagsbord som Madonna, Chris Rock og Dave Gahan, som er vokalist i Depeche Mode. Da ble jeg litt satt ut.
Snakk om firestjerners middag.
- Ja, det var litt spesielt. En annen gang satt jeg og så Guns’n’Roses spille live på TV, sammen med tidligere Guns’n’Roses-trommis Matt Sorum og Ron Wood fra Rolling Stones. Da var det litt rart å sitte i samme sofa som dem.
Du begynner å dra litt på årene. Er piker, vin og sang like moro nå som før?
- Jeg har faktisk vært edru i syv måneder.
Oi, har du vært på rehab?
- Tro det eller ei, det er faktisk noe jeg bestemte selv. Jeg vet at det er mange som ikke tror på meg når jeg sier det, jeg har jo vært borti det meste, alkohol og dop og hele pakka. Men det er helt sant.
Du våknet opp etter en fyllekule og tenkte at nok var nok?
- Faktisk var det nettopp sånn. Jeg våknet opp en dag og tenkte at nå gidder jeg ikke mer. Jeg har aldri vært avhengig av verken dop eller alkohol, men det var ikke spennende lenger, så jeg bestemte meg ganske enkelt for å kutte det ut. Det interessante er at det forandret livet mitt, og jeg fikk flyttet all den energien jeg pleide å bruke på festing over til businessen min.
Det må ha vært en foranledning til en så stor omveltning i livet?
- Jeg hadde tenkt på det lenge, og det var kanskje et snev av midtlivskrise i det, hva skal jeg gjøre nå, liksom. Jeg hadde vært både musiker og businessmann, og jeg måtte ta et valg på hvor veien skulle gå videre. Det morsomme er at folk synes jeg er like gal når jeg er edru som jeg pleide å være i fylla.
I de kretser som du vandrer er det vel en viss fare for at du kan falle utpå igjen?
- Jeg vet faktisk ikke om jeg kommer til å drikke igjen noen gang. Kan jeg forresten få lov til å komme med en oppfordring?
Kjør på.
- Vi nordmenn må bli mye flinkere til å hjelpe hverandre. Danskene og svenskene er dyktige til det. I stedet for at alle bare tenker på seg selv, så er det bedre om flere slår seg sammen og hjelper hverandre på en eller annen måte, så er muligheten for å komme langt mye større og alle kan bli rike og berømte. Jeg prøver alltid å hjelpe andre nordmenn som jeg føler at har et talent. Det er viktig å hjelpe og gi tilbake.
Så talentfulle nordmenn som er ute etter sine 15 minutes of fame kan kontakte deg, så vil du hjelpe dem på vei?
- Helt klart. Bare send meg en e-post, så skal jeg se hva jeg kan få gjort.
Du har skaffet deg et ganske greit krypinn?
- Jeg eier et hus i Hollywood Hills, ja.
Hvor mye er det verdt?
- Akkurat nå er boligmarkedet ganske labert her, men jeg tror vi kunne fått rundt 3,8 millioner for det hvis vi la det ut for salg nå. Men det har vært oppe i 4,5 millioner.
Dollar?
- Selvsagt.
Da har du kanskje fin utsikt?
- Jeg har den beste utsikten i hele Hollywood Hills. Ingen hus ligger høyere. Utsikten fra huset til Kristian Valen er ingenting i forhold, den kan ikke engang sammenlignes med min. Jeg ler av utsikten hans.
TORBJØRN «TOBY» SKARD (40)
Norsk musiker og forretningsmann med base i Hollywood. Reiste til USA som 18-åring, og har gjort stor suksess som bassist blant annet i Poe. Sønn av idretts-psykolog Halldor Skard og bror til tidligere kombinertløper og olympisk mester Halldor Skard jr. Driver i dag klesmerket California Christiania Republic, som blant annet produserer One Z jumpsuits.
Se www.ccrbrand.com for mer informasjon.

Foto: Marius Haugan.






