Alexandra Joner

Tekst: Tom M. Hansen
Foto: Jeanett Haslien
Styling: Nathalie Helgerud
Hår: Ellinor Golden
Makeup: Sølvi Strifeldt


Du ser lykkelig ut. Hvordan er livet for tiden?
- Veldig fint, og egentlig ganske rolig.

Du gir full gass på artistkarrieren?
- Jepp, jeg har jobbet litt i studio og fikk spilt inn noen sanger da jeg var i LA, så jeg er i hvert fall i gang.

Har du skrevet noen kontrakter ennå?
- Jeg fikk tilbud om en deal i USA, men jeg valgte å takke nei.

Du takket nei til platekontrakt?!
- Han som kom med tilbudet har ikke akkurat det beste ryktet på seg. Det er visstnok mange artister som er blitt lurt av han og som har gått til søksmål, så jeg var ganske skeptisk til hele opplegget.



Da var det kanskje ikke så dumt å styre unna.
- Tror nok det var lurt, ja. Jeg skal heller begynne i det små her hjemme, så kan jeg heller ta over verden etter hvert.

Ja, for det er det som er planen din?
- Helt klart.

That’s the spirit! Hva digger du mest, å danse eller å synge?
- Å synge og danse samtidig, det er det beste.

Sånn som Beyoncé?
- Jaaaa! Hun ser jeg veldig opp til!

Hva er det hun har, som ikke du har?
- Hun har platekontrakt og en vellykket artistkarriere.

Godt poeng. Men bortsett fra det?
- Dama er jo helt rå! Hun synger best live av alle og danser skikkelig bra. Dessuten treffer hun på hver jævla tone. Hun er nesten irriterende dyktig.

Apropos amerikanske kjendiser, du danset for kjente artister som Justin Bieber, Ludacris og Quincy Jones tidligere i år. Hvor fett var det?
- Det var kjempegøy. Det morsomste var kanskje musikkvideoen vi gjorde for Ludacris, rett og slett fordi han var så utrolig hyggelig. Jeg var sikker på at han kom til å stille med livvakter og full pakke, og fikk skikkelig bakoversveis over hvor grei han var mot meg.

Ble du starstruck?
- Neeei, egentlig ikke. Litt kanskje? Det var jo litt spesielt å møte en som jeg hadde sett mye på TV, og som jeg er superfan av, men jeg prøvde å ikke være helt sånn «oh my god!!» liksom.

Hva snakket dere om?
- Jeg sa at jeg var fra Norge, og da ble han helt vill. Han begynte å snakke i vei om nordlys og midtnattsol, og var skikkelig entusiastisk. Han var veldig fascinert over at det er lyst hele døgnet i Nord-Norge om sommeren. Og så sa han «skål», det eneste norske ordet han hadde lært seg.

Typisk. Hvordan var lillegutt Bieber a?
- Han var kjempehyggelig. En superkul og sprudlende liten kar som løp rundt og sang hele dagen.



Ryktene sier at han er en flørtepus, prøvde han seg på deg?
- Han gjorde faktisk det. Det var ikke sånn at han inviterte meg med hjem akkurat, men litt flørting var det. Det morsomme er jo at selv om han er 16, så ser han ut som en tolvåring. Jeg følte nesten at det ble litt pedofili.

Hadde han noen sjans på deg?
- Nei, herregud. Jeg er tross alt 20 år, så han er litt ung for meg.

Sist vi snakket med deg så sa du at sivilstatusen din var «alene og forlatt».
- Jeg dør!

Du sa det! Er det blitt noe mer på deg siden den gang?
- Jeg er alene, men ikke forlatt.

Kom igjen, Alex. Har du en hemmelig venn?
- Kanskje...

Greit. Men ellers smiler livet til deg?
- Nå som jeg er blitt ferdig med videregående så er faktisk livet en dans på roser, ja. Jeg står opp akkurat når det passer meg, og jobber som danser på kveldstid. Det er bare gøy alt sammen.

Hvordan var karakterene dine?
- De var bra! Og det måtte de være, ellers hadde mamma kverket meg. Vi hadde nemlig en deal om at jeg fikk lov til å være med på «Dansefeber» mot at jeg fullførte videregående.

Bra levert! Men du, vi må snakke litt om den episoden fra i våres da du endte opp på legevakten etter at en diplomat på den kubanske ambassaden bet deg i hånden.
- Ja, det var en ny opplevelse.

Det var en litt spesiell måte å skaffe oppmerksomhet på...
- Ha-ha, veldig morsomt. Jeg ble faktisk kalt landsforræder etterpå, jeg er jo halvt kubansk.

Terrordiplomaten krevde til og med en unnskyldning fra deg?
- Ja, hvor sjukt er ikke det? Det er heller hun som burde sagt unnskyld til meg.

Men du fikk aldri en beklagelse fra ambassaden?
- Nei, og det verste er at jeg ikke kommer inn i Cuba lenger. Jeg må jo ha visum for å kunne reise dit, og ambassaden vil ikke gi meg det. De hater meg!

Sjukt!
- Ja, jeg har jo familie der og har lyst til å dra tilbake en gang.

Du får trøste deg med at diplomater byttes ut etter en stund.
- Ja, jeg håper virkelig at det ordner seg etter hvert.

Hva er din viktigste leveregel?
- Smil til verden, så smiler verden til deg.

Det burde jeg vel gjettet. Finnes det i det hele tatt et bilde av deg hvor du ikke smiler?
- Jeg er stort sett veldig sprudlende og glad og fornøyd, kanskje det er derfor jeg smiler hele tiden? Og så er jeg jo ferdig med skolen, jeg kan ikke få sagt hvor deilig det er. Aldri mer skole liksom.

Ikke ta gledene på forskudd, frøken. Før du vet ordet av det sitter du på skolebenken igjen.
- Hvis jeg får fritidsproblemer når jeg blir gammel, så kanskje. Men nå skal jeg jo ta over verden, så da klarer jeg meg nok fint uten mer utdanning, haha!

Stemmer det. Du ser forresten alltid så utrolig uforskammet bra ut. Hva er ditt hemmelige skjønnhetstriks?



- Slutt a.

Pøh. Det er jo sant, så da må jeg få lov til å si det.
- Jeg har ikke noe triks i hvert fall.

Du er velsignet med et flott utseende, høres det bedre ut?
- Velsignet, faktisk. Mamma har kjøpt noen franske oljer til meg som jeg har begynt å bruke, kanskje det er de som virker? Oljene skal i hvert fall være veldig bra for huden, selv om de lukter brent popcorn.

Hehe. Finnes det noe sydlandsk temperament i deg?
- Jeg har temperament, ja, men det skal mye til for at det kommer frem.

Hva skjer når det først kommer?
- Da våkner kubaneren i meg, og jeg blir fryktelig sinna. Da er det lurt å holde seg unna. Jeg er ikke typen som kaster ting i veggen, men jeg kan bli ganske høylytt.

Når smalt det sist?
- Jeg holdt på å bli lurt i LA, da var jeg ganske forbanna.

Fortell.
- Det er en litt lættis historie egentlig. Saken er at jeg møtte på en fyr som var veldig interessert i få vite om jeg holdt på med sang, så jeg lot han få høre noen av låtene jeg hadde spilt inn. Han var tydeligvis fornøyd med det han fikk høre, for han sa at han ville sende inn låtene til et plateselskap. Aberet var at han krevde at jeg skulle skrive under på en managerkontrakt først, og det syntes jeg hørtes litt rart ut, så jeg sendte en melding til Gisle G. Stokland i 730.no som sa at jeg ikke måtte finne på å skrive under på noe som helst.

Hva hadde skjedd hvis du hadde skrevet under?
- Da hadde han sleipe fyren blitt manageren min i ett år fremover. Og det er jeg jævlig glad for at ikke skjedde, for jeg sjekket litt rundt han og det viste seg at han var en arbeidsløs nobody som ikke hadde noen som helst erfaring som agant. Oh my god, liksom.

Flaks at du ba Gisle om råd først...
- Ja, takk gud for det. Hadde jeg skrevet under på den kontrakten hadde jeg vært fucked.

Tone Damli Aaberge sa for et par år siden at du hadde fortjent å bli kåret til «Norges mest sexy». Hvem synes du selv fortjener den tittelen?
- Det er så mange. Tone selvfølgelig, og Aylar. Og Mira Craig. De synes jeg er veldig pene.

Hvem er Norges mest sexy mann?
- Daniel Thorp som var med i årets «Robinsonekspedisjon» er ganske fin. Enten han eller Kriss i Erik og Kriss. Jeg liker menn som er sikre på seg selv.

Bestevenninna di, Mona Berntsen, danser for millioner av mennesker i USA. Er du ikke fristet til å flytte ned til henne og ta en del av kaka du også?
- For å si det sånn: Jeg var veldig fristet til å «miste» flyet da jeg skulle hjem fra LA, og bare bli der. Men det er jo ikke så enkelt.

Hvordan var egentlig livet der, var det festing hele uken og mye dansing på bordene?
- Det var faktisk veldig mye hard jobbing, skal jeg si deg. Men det er klart at for å lykkes i denne bransjen, så må man kjenne folk, og da må man mingle mye. Det var ikke så veldig mye hardcore festing, men jeg var ofte ute for å bli kjent med nye mennesker og knytte kontakter. Nettverksbygging er viktig, vet du.

Det er sant. Hvordan liker du å feste?
- Jeg er ikke så glad i å gå ut på byen og ta helt av, jeg liker bedre hjemmefester med gode venner.

Levende lys, rødvin og hele den pakka der?
- Nei, det kan godt ta av litt, så lenge det skjer hjemme hos noen venner og jeg kjenner de som er rundt meg. Da kan jeg godt gå litt bananas.

Får du mye uønsket oppmerksomhet?
- Jeg har hemmelig nummer, så jeg får heldigvis ikke så mange ekle meldinger. Men det var en kar fra Stavanger som kontaktet meg på Facebook og ville at jeg skulle flytte inn hos han. Han kalte meg Norges Viagra.

Hahaha! Sjarmerende.
- Jeg ble bare sittende og måpe, så fikk jeg latterkrampe i en halvtime. Men stort sett får jeg bare hyggelige henvendelser, altså.

Men hva skjedde med bloggen din?
- Jeg fant ut at Twitter var mer min greie, for der holder det å skrive en setning og poste et bilde, så er man ferdig. På bloggen måtte jeg skrive en hel livshistorie hver gang, og det tok så utrolig lang tid. Ikke gadd jeg å lese igjennom før jeg postet heller, så det var veldig mye dårlig norsk der.

Er du en rampejente?
- Jeg tror jeg er ganske snill, jeg. Jeg har prøvd å lure mamma et par ganger, men det er vel det mest rampete jeg har gjort.

Hva gjorde du?
- Jeg skulle på fest en gang da jeg var rundt 16 år, og fikk et par kompiser av meg til å utgi seg for å være faren og broren til han jeg skulle på fest til og ringe mamma. Problemet var at de knapt hadde kommet i stemmeskiftet, så mamma avslørte dem med en gang. Da ble det husarrest på meg.

Klassiker! Er du forresten en av dem som liker å sprade rundt naken hjemme?
- Så lenge jeg kan ha på meg sokker og truse, er jeg lykkelig.

Sokker?
Ja, det er så gulvkaldt i leiligheten min. Men med sokker og truse på går jeg gjerne naken rundt hjemme, ja.