Dansken er Norges Keith Richards

«Jeg tror vi i Yoga Fire er et nytt type beist. Perfekt for 2009 - en overdose god energi, dårlig humor og noen låter du ikke får ut av hodet.»

- Jeg lå og sov ut tømmermennene, med sånn dum femi nattmaske over øynene, da jeg plutselig ble vekket av en morsk stemme som ropte og skrek at jeg måtte ligge i ro. Jeg vippet forskrekket opp masken og stirret rett inn i munningen på et automatvåpen håndtert av en kraftig fyr med hjelm og skuddsikker vest. Det viste seg å være en kommandopolitimann fra beredskapstroppen i Drammen som var blitt tilkalt etter at det lokale politiet hadde bedt om forsterkninger. De hadde hørt skuddsalver i bakgrunnen da naboene ringte nødnummeret og fryktet et terroranslag mot Hurum Kommune.
- Bremse litt nå. Dette må du fortelle fra starten av. Jeg trodde vi snakket om videoen til “Slepp Johnny Fri” hvor Marius Holst har regi og Aksel Hennie, Håvard Bakke, Fridtjof Såheim, Nicolai Cleve Broch og Trond Fausa Aurvåg spiller Yoga Fire. Forresten, hvordan fikk dere forresten samlet den gjengen?
- Man skal ikke undervurdere verdien av en sugejobb! De er alle sammen venner og bekjente
av oss i bandet. Likevel måtte vi klype hverandre i baken da vi så dem stå der sammen, hamre løs på instrumentene våre og spille låta vår bedre enn vi noensinne kunne drømme om å gjøre selv.
- En låt som handler om en manager vi har behørig undersøkt et annet sted i bladet, Jonas Haga Nilsen aka Johnny Trebein.
- Det stemmer. Trebein skulle i buret for noe uskyldig bøll, og vi fikk inspirasjonen til en ny låt rett i fanget. “Slepp Johnny Fri” handler om at akkurat like mye som han trenger friheten sin, trenger vi manageren vår. Og det gikk jo bra. Han fikk sone hjemme med en sånn fancy
fotlenke.
- Og da er vi snart tilbake i historien din her, for han landet dere en dobbeltside i Dagbladet ved å skyte noen måker?
- Det skal ikke stå på innsatsen hans. Det var på plateinnspillingen av den siste Klovner-skiva. Det endte i et realt fyllekalas etterfulgt av “vill skyting med hagle”, som det sto i Dagbladet.
- Og en kommandotropp med politimenn på døra?
- Nettopp. Og i Adams drakt ble jeg geleidet inn i stua med henda over hodet og satt på gulvet ved siden av de andre i bandet. Ingen av oss var spesielt høye i hatten. Så fikk vi beskjed om å holde oss i ro inne i hytta mens de lette etter hagleammunisjon. I løpet av natten hadde manageren vår fått fatt i hyttas hagle og begynte, smart som han var på det tidspunktet, å skyte måkene som hadde slått seg ned i morelltreet i hagen. Det røyk visst noen parasoller og badeballer i samme slengen.
- Det var med andre ord nok av røverhistorier om dere da dere var Klovner i Kamp. Nå, som Yoga Fire, virker det som dere har gått inn for å imponere dere selv. Hva skjedde egentlig i San Francisco?
- Vi spilte for noen norske studenter der oppe. Det var fullt trøkk som vanlig, jeg knuste pianoet, vi ga bort gitarene og jeg blødde fra hodet etter å ha knust noen ølglass med vekslende hell. Så er det jeg ser utover salen på alle de pene jentene og spør ydmykt om ikke et par av dem har lyst til å komme på scenen og kle av seg. Fem sekunder senere hadde jeg to jenter ved siden av meg. De jokket på mikrofonstativet og ga seg ikke før de var splitter nakne. Salen var nesten stille, alle snakket seg imellom om hvor mye tyn jentene ville få på skolen dagen etter.
- Moro! Har du snakket med jentene i etterkant?
- Altså. Etter lydprøven tidligere på dagen var jeg en runde for å kjøpe øl og oppdaget en strippebule ved siden av konsertlokalet. 100 dollar senere var de kledd ut som norske studenter og klare for å entre scenen. USA er jo mulighetenes land.
- Stemmer, dere fikk også en dobbeltside i VG etter en skyteepisode i Los Angeles?
- Det var ikke vår feil. Det var bare livvakten til prinsen av Ghana som var litt lett på avtrekkeren. Vi var aldri i reell fare. Annet enn for å drite seriøst i skinnbuksene våres.
- Og hva skjedde på den bursdagen på Victoria Teater?
- Da vi satt og drodla og prøvde å finne noen kreative løsninger for kvelden, bursdagsbarnet skulle jo overraskes, fortalte Apollo en historie om en kompis fra Bækkelaget som pleide å putte en banan opp i rumpa som et partytriks på nachspielene. Vi tente selvfølgelig maks på den ideen. Bedre bursdagsgave finnes ikke. Apollo ringte kompisen, han ble superglad og ville gjerne bidra.
- Haha!
- Da kompisen ankom konsertstedet hadde han tydeligvis brukt dagen på å drikke seg til mot. Han var så påseilet at jeg måtte hjelpe ham med å skifte til sceneantrekket. Avtalen var at han skulle komme ut på scena iført et hjemmesnekra superheltkostyme med hull i baken, senke seg ned på en champagneflaske og bære den ut med hekken. Han fikk streng beskjed om at han ikke skulle komme ut før etter låt nummer ti. Slik skulle det ikke gå. Etter første låta kom han springende ut på scenen. Han hadde rumpa bar, men jeg så ingen flaske der.

«Fem sekunder senere hadde jeg to
jenter ved siden av meg. De jokket på
mikrofonstativet og ga seg ikke før de
var splitter nakne.»

- Bare litt traust blotting, med andre ord?
- Vel, ved nærmere ettersyn viste det seg at han hadde en skrutrekker i rumpa, men det var jo bare den lille stjerne-enden som stakk ut.
- Haha!
- Så kom han tilbake, villere og villere i øya, med større og større ting i ræva.
- Men ingen champisflaske?
- Joda, vi drakk begge av den etterpå faktisk. Det ga den litt ekstra sødme.
- Æsj.
- Til slutt sto han der på scenen med en svær slegge.
- Oi!
- Og jaggu puttet han enden på den oppi stjerten også! Men det morsomste skjedde etterpå, for da vi gikk av scenen var det et relativt kjent band sin tur til å gå på. De skal slippe å få navnet sitt på trykk. Og slegga lå igjen ved siden av orgelet som jeg hadde knust med kroppen. Den slegga var nemlig altfor glatt på håndtaket til å kunne brukes. Uansett, bandet etter oss hadde ikke sett showet og ante ingenting, så til publikums store forlystelse tok de opp det nyimpregnerte sleggehåndtaket og hamret løs på orgelvraket.
- Hahahahaha!
- Med kompisen vår gikk det derimot ikke så bra. Han ringte oss opp rett etter konserten. Da stod han fortvilet ute på gata med en dunkende blåklokke over øyet, blålilla verandaleppe og ba oss hjelpe ham inn igjen. Han kunne fortelle at da han stolt og glad hadde kommet ut fra backstagen for å sole seg i glansen av sin opptreden som superhelt hadde en mannevond vakt huket tak i ham, klinka han rett ned og pælma ham på huet og ræva rett ut.
- Utakk er verdens lønn. Hva skjer videre med Yoga Fire?
- Til sommeren spiller vi på Hovefestivalen og Roskilde - hvor vi står med like store bokstaver som Coldplay på plakaten! Det er jo sikkert Coldplay jævlig stolte av. Haha. Vi er fem karer som ikke kunne spille et instrument for to år siden, nå gjør vi to av de største festivalene i Skandinavia. Men det har kostet, vi har øvd døgnet rundt i to år, turnert i USA og Norge og ikke tjent en krone noe sted. Det virker endelig som den råtne skuta vår har begynt å få litt vind i seilene!