"Dere blir ikke kvitt meg"

«Når jeg nå sitter på tilskuerplass til min egen fortid, så stiller jeg meg spørsmålet: Hva faen er det jeg har holdt på med?»

- Jeg driver mitt eget klesmerke og kjører fortsatt aktivt på snowboard. Jeg tror jeg kan kjøre så lenge kroppen henger med. Og etter denne sesongen føles kroppen fortsatt som en 20-årings, men det kan jo brått snu det. Men jeg skal kjøre noen år til. Tre år kanskje, men i mitt tempo. Det vil si at jeg har blitt litt mer kjøresmart enn før.

- Men flere VM-gull blir det ikke?
- Nei, jeg gjør bare frikjøring. Konkurransebiten er jo uansett bare en mikroskopisk del av snowboardsporten. Man driver jo ikke med denne sporten for å vinne konkurranser. Det er en livsstil. Det gir meg et adrenalinkick jeg nok må innrømme jeg har blitt avhengig av.

- Hva tjener man penger på da?
- Jeg kjører ren promotion akkurat som en kvinnelig supermodell så selger jeg et produkt. Som snowboarder er jeg modell samtidig som jeg utøver idretten og får betalt for det. Rare greier.

- Ok, Naomi. I tillegg har du blitt klesdesigner?
- Jeg er en del av et team. Min rolle er å være kreativt ansvarlig. Jeg jobber tett med designerteamet. Min oppgave har vært å sette sammen et kreativt team som tenker likt som meg.

- Og merket heter?
- Det bærer mitt navn.

- Det heter Daniel Franck?
- Enkelt og greit. Vi skal gå ganske bredt. Det er sportsrelaterte klær, for det er der folk kjenner meg fra. Så det var naturlig å starte der og heller jobbe oss videre mot motebegrepet etterhvert. Nå ligger vi litt der fjellet møter gata designmessig.

«Jeg er Daniel Franck, jeg er unik
og dere blir ikke kvitt meg. Haha!»

- Til både gutt og jente?
- Ja, begge kjønn. En liten kolleksjon er ute allerede. Egentlig skulle vi vente med alt til høsten, men jeg tenkte det var greit å få ut en liten trygg vårkolleksjon bare for å markere oss. Enkle bomullsplagg, med noen detaljer som skiller seg ut. Vintertøyet har jeg allerede sett  prototypene på, det ser knallbra ut!

- Du fikk deg ny kjæreste og ny klesstil på kjøpet, har det påvirket kolleksjonen?
- Det har det nok. Jeg må være ærlig på det. Jeg er også mer fornøyd og tilfreds i dag enn jeg har vært på lenge. Mariann har hatt en veldig positiv innvirkning på meg. Hun er et inspirerende og kreativt menneske. Så det har nok absolutt påvirket både meg og klærne. Hun er veldig delaktig i at jeg er et mye bedre menneske enn før, at jeg har kommet tilbake som den jeg en gang var. Jeg har gjort comeback som meg selv!

- Hvordan har det siste året vært? Det må da ha vært en følelsesmessig karusell man ikke ville ønsket sin verste fiende?
- Når jeg nå sitter på tilskuerplass til min egen fortid, så stiller jeg meg spørsmålet: Hva faen er det jeg har holdt på med? De to siste årene fra bryllupet via skilsmissen til møtet med Mariann har vært veldig lærerike. Jeg har oppdaget nye sider ved meg selv. og det har vært veldig bra for meg. Jeg drar ikke med meg noen bagasje fra fortiden. Det har jeg aldri gjort. Det siste året har tross alt gått i en veldig riktig retning. Men jeg er ikke særlig interessert i å gå så dypt inn på det der.

«Alle ting jeg har gjort, alle ting jeg
har sagt har jeg ment der og da.
Intensjonen har vært god, i ettertid
kan man alltids tenke at man
kunne gjort det annerledes,
men det gidder jeg ikke.»

- Det var på alle måter et veldig offentlig brudd.
- Folk som ikke kjenner meg, har sin mening om meg og det som har skjedd. Mine venner vet hvordan historien egentlig er, og det holder for meg. Det viktigste for meg er at jeg har det veldig bra. Jeg har ikke bare fått verdens beste kjæreste, jeg fikk en sjelevenn på kjøpet. En jente som utfyller meg på veldig mange områder.

- Du har ikke blitt skremt fra å gifte deg igjen?
- Nei. Jeg kan vel strengt tatt ikke huske at jeg har vært gift. Livet skal leves forlengs og forstås baklengs, det blir jo litt sånn. Du kan prøve å kjøre en bil uten sidespeil, det blir jævlig frustrerende – man trenger å slenge et blikk eller to i bakspeilet hvis man skal være  komfortabel med å kjøre fort framover.

- Det må være sagt at både du og eksen fant dere to nye partnere som var diametrale motsetninger av hva dere hadde.
- Stemmer.

- Blir det barn på din front også?
- Ja. Jeg har jo veldig lyst på flere barn.

- Når da?
- Jeg tror det der er bare noe som kommer der og da, pang.

- Ok. Hva er ambisjonene nå?
- Akkurat nå er det så mye som foregår med det klesprosjektet. 2010-kolleksjonen er allerede ferdig, men det blir sinnsykt mye jobb framover. Mye reising. Jeg jobber også med en bok. En inspirasjonsbok som kommer i forbindelse med klesmerket. Med masse fete bilder og kul layout, uten så mye tekst, men med mye inspirasjon til folket, hoi!

- Og du har lagt kåken på Bygdøy ut for salg, du fikk nok av Frognerfittenes Bygdøysøstre?
- Haha. Det huset ble for stort, for mye rett og slett. Så det er til salgs. Og jeg er nødt til å være i bykjernen på grunn av det jeg jobber med. Jeg må være der det skjer, møte folk. Jeg sier ikke at Oslo er verdens feteste by, for det er den ikke. Men praktisk er det.

- Er det ting du angrer på?
- Nei. Ingenting. Det å sitte og...alle ting jeg har gjort, alle ting jeg har sagt har jeg ment der og da. Intensjonen har vært god, i ettertid kan man alltids tenke at man kunne gjort det annerledes, men det gidder jeg ikke.

- Har du ambisjoner om å fortsette som offentlig urokråke?
- Mine påstander har alltid hatt en god del sannhet i seg. Det er jo meg. En del av min personlighet. Jeg er Daniel Franck, jeg er unik og dere blir ikke kvitt meg. Haha!
- Jeg føler at slik livet mitt er nå kan jeg være meg selv 100 prosent, det er utrolig stimulerende. Jeg har faktisk vokst enormt mye det siste året.

- Men fortsatt er du bare 169,5 cm?
- Hahaha. Jeg må legge opp samtlige bukser. Fuck ass. Jeg har krympa, jeg har faktisk det. I passet mitt står det tross alt 170 centimeter.