Norges eneste utelivsbaron snakker ut. Ordentlig ut!

MOR: Jeg fikk jo høre om den på forhånd. En kamerat av Sverre ringte. Han sa «vi har det så hyggelig her på juletur i Kiev, men egentlig så ringer jeg på vegne av Sverre for å fortelle om julepresangen hans fra oss gutta».
SØNN: De betalte den tatoveringen med glede, for å si det sånn.
MOR: Jeg hørte stemmen hans i bakgrunnen.
SØNN: Jeg kunne jo ikke snakke, jeg drakk vodka med den ene og ble tatovert på den andre.
MOR: Det ble du. En pen, yppig kvinne tatoverte de. Søt av utseende. Men det var en liten glipp, hun er utstyrt med et mannslem. Erigert sådan.
SØNN: Jeg er litt usikker på hvem sin idé akkurat det var, men det var i hvert fall stor tilslutning blant gutta.
MASSIV: Den er jo ganske bra laget.
SØNN: Ja, de var bra de folka. Det hadde egentlig vært bedre om den var skikkelig stygg.
MOR: Jeg kunne godt vært den foruten, det tror jeg egentlig Sverre godt kunne også. Han blir nok ikke den du vil se mest i singlet i sommer. Men den forsvinner nok snart. Jeg har hørt at det skal tatoveres noe gullmaling.
SØNN: Nei, nei. Det skal tatoveres en gulldusj som tisser på dama.
PER HEIMLY: Hahaha!
MOR: Jeg er litt glad han ikke var sammen med Kristin Spitznogle lenger, for da hadde han jo vært troende til å tatovere navnet hennes over hele magen.
SØNN: Mor, det finnes bare en dame i mitt liv.
MASSIV: Og så var det Natt og Dag-intervjuet med alle horereferansene. Hvordan tar en mamma det?
MOR: Jeg var litt sånn småsjokket da jeg fikk avisen i fanget en søndagsformiddag. Men han er flink til å informere på forhånd. Jeg får de merkeligste oppringinger.
SØNN: Jeg får ikke kjeft. Se på mor, da. Jeg kan jo ikke ta henne seriøst.
MOR: Det er få guttebarn som har fått så mye kjeft og stryk som Sverre, men det du ikke lærer noen før de fyller 12 år kan du bare gi opp. Lærdommen sitter og han vet nøyaktig hva som er rett og galt. Men han drar det ganske langt innimellom.
SØNN: Haha!
MOR: Tvilling, vet du. En levende selvmotsigelse. Han lever med et bein i hver leir. Og kjemper for å holde likevekten. Noen ganger bikker han feil, men det er mest stas når han er gullgutten til mor. Det har vært tider jeg har sagt i mitt stille sinn...Sverre er en sønn bare en mor kan elske.
MASSIV: Hvor mye kontakt har dere?
MOR: Vi kommuniserer mye.
SØNN: Nå skal jo mamma på Facebook.
MOR: Vi har alltid kontakt.
SØNN: Jeg er ofte her på rehab på søndagene.
MOR: Og forlater meg ferdig kurert på tirsdag. Jeg har fått meg et detox-apparat for avgiftning av kroppen.
SØNN: Det er helt sykt. Når man er ferdig er vannet brunt. Dritten kommer ut av porene i fotsålene.
MOR: Altså. Det er et fotbad som jeg putter en elektrisk sonde oppi, og karbonsalt. Så kommer dritten.
SØNN: Det så ut som noen hadde sprutbæsja i vannet da jeg var ferdig. Helt sykt!
MOR: Det er medisinsk godkjent i Norge. Vannet blir mørkere på grunn av den elektriske sonden og karbonsaltet. Alt det kroppen ikke greier å skille ut skaper smerte og sykdom.
SØNN: Vi må sette Per i et bad.
MOR: Du får mye mer kontakt med føttene, de blir levende. Ikke lenger bare noe du putter i skoene.
SØNN: Faen, du burde stikke hodet ditt nedi, du Per.
MOR: Da setter jeg Per i fotbadet. Sånn.
SØNN: Jeg grugleder meg til å se det vannet
MOR: Av med mobilen, Per. Jeg legger puta bak ryggen din. Skal du ha litt rødvin?
SØNN: Sett på lyset så vi kan se farga på vannet.
MASSIV: Hvor var vi, jo horekjøpomtale i Natt og Dag?
MOR: Det har jeg aldri hørt noe om. Jeg skjønner ikke hvorfor han skal være nødt til å betale så mye for sex med alle småjentene som henger etter han. Jeg hadde vært litt økonomisk og heller fått det gratis.
MASSIV: Det sto at Sverre blåste av mer enn 30 000 på en helg på horer etter bruddet med Kristin Spitznogle?
SØNN: Hahaha! Jeg brukte ikke 30 000 kroner. Så mye var det ikke.
MOR: Betalte du noe i det hele tatt?
SØNN: Ta bort en null.
MOR: 3000?
SØNN: Jeg har ikke noe tall.
MOR: Måtte du betale for det? Var det et eksperiment?
SØNN: Vil du virkelig vite?
MOR: Helst ikke, men jeg synes det er litt råflott. Du burde gå for det som er gratis.
SØNN: Jeg skal prøve på det.
PER HEIMLY: Det er brunt her allerede.
SØNN: Bare vent til de flakene med dritt kommer ut av beina dine.
MASSIV: Og så var det den saken som det sto om i både Se og Hør og Finansavisen. Da du puttet lemmet ditt i munnen på en sovende kompis, fikk tatt et bilde og tagget han i det på Facebook.
SØNN: Jeg hadde cowboyhatt og lemmet vikarierte som smokk.
MOR: Om det vil jeg bare si at Sverre ringte fortvilet og skulle rådføre med sin mor som er jurist
SØNN: John Christian Elden sa at det var minimum to år i fengsel. Grov voldtekt.
MOR: Jeg sa det samme, at det bare gjaldt å legge seg flat, få en god kommunikasjon og forklare at det var ment som en kameratspøk. Eller så ville friheten hans henge i en tynn tråd. Er dere fortsatt kompiser?
SØNN: Vi snakker ikke så mye lenger.
MOR: Det er måte på hva du kan legge ut på Facebook.
SØNN: Hvordan går det med vannet, Per? Brunt?
PER HEIMLY: Yes.
SØNN: Du ligger på skjemaet mitt, og det er ikke positivt.
MOR: Du vil merke at du sover veldig godt.
SØNN: Jeg sov godt i natt, for å si det sånn.
MOR: Det kan jeg skrive under på, han snorka som bare det.
PER HEIMLY: Er det krise om jeg stikker og tisser, liksom?
MOR: Litt.
PER HEIMLY Jeg skal klare og holde meg.
MOR: Vil du ha tisseflaske?
SØNN: Er det noe spennende på tv, tisser jeg bare i en flaske på sofaen. Det er hun vant til.
MASSIV: Og nå blir Sverre hovedpersonen med fullt navn i Pornopung-forfatter Mads Larsens kommende bok?
MOR: Mads ringte og intervjuet meg til boka en gang. Da ble jeg så sjokkskadet at jeg tenkte «hva i helvete er dette?». Han stilte meg noen spørsmål som var så grove og på et så infantilt stadie... Analspråk.
SØNN: Han var helt vill.
MOR: Han hadde null hemninger og stilte masse grove spørsmål om ting jeg som mor ikke skal vite om. Så da jeg fikk høre om boka ble jeg virkelig alarmert.
SØNN: Ja, det er ganske sykt.
MOR: Som jurist er jeg litt engstelig for sånne ting. En ting er om Sverre er villig til å drite seg ut. Men jeg er redd for hva som skal skje hvis en sånn fyr slipper løs. Jeg har ikke noe godt inntrykk av han.
SØNN: Det blir jo hyggelig for Mads å lese dette.
MOR: Men det står jeg for. Det virker som om greia hans er å si mest mulig fy-ord på kortest mulig tid. Han er en vulgær noksagt.
SØNN: Det står ikke noe om deg der, da.
MOR: Jeg er ikke sikker på om du kommer til å like det du heller.
SØNN: Han gir meg en helterolle, da.
MOR: Du må ikke la han bruke navnet ditt.
SØNN: Det skrev jeg under på at han kunne for over et år siden.
MOR: Da er du dum
SØNN: Det er jeg kanskje. Men jeg gir faen.
MOR: Du ga han lov i fylla.
SØNN: Samma faen det. Det er veldig mye kult med det også. Jeg avgjør stortingsvalget i boka, blant annet. Det er jo fiksjon.
MASSIV: Hva sier venninnene dine om Sverre?
MOR: Mine nærmeste venninner kjenner Sverre fra barndommen, så de er ikke så sjokkert egentlig. Tante Wenche og sånn.
SØNN: Haha.
SØNN: De er litt skuffa over at historiene som kommer ut ikke er drøyere siden det er meg.
MOR: Det er todelt. De synes synd på meg, men samtidig finner de det sjarmerende at han våger å være seg selv. Det tror jeg.
MASSIV: Er du nervøs for hva han skal finne på?
MOR: Det har jeg alltid vært. Siden tre uker etter at han ble født. Han hadde jo funnet en kniv som toåring og skulle drepe søsteren sin. Han var kjempe-ego. «Du skal bare se på meg mamma, og ingen andre», sa han.
SØNN: Hvordan går det, Per?
PER HEIMLY: Det er noen flak her.
SØNN: Vi tørker det og røyker det. Billig dop.
PER HEIMLY: Vi kan snorte det.
SØNN: Mamma det lukter fisk av ølet. Ræv, faktisk.
MOR: Det er du vel vant til.
MASSIV: Hva skjedde på Gotland egentlig?
MOR: Gotland, Sverre?
SØNN: Jeg pissa på noen damer mens de hadde klær på.
MOR: Haha. Hvorfor gjorde du det?
SØNN: Det bare falt meg inn der og da. Så sprang jeg naken ned Grev Turegatan i Stockholm på tidlig ettermiddag.
PER HEIMLY: Naken?
SØNN: Kliss naken. Jeg kledde av meg alle klærne på et sted som het Grodan. Så gikk jeg ut og hilste på folk.
MOR: Du flanerte.
SØNN: Det var nok mer grov blotting.
MOR: Du har en liten ekshibisjonist i deg.
SØNN: Jeg gir jo faen.
MOR: Det er derfor jeg har lagt ned forbud mot å gå utildekket her hjemme.
SØNN: Jeg får ikke sitte naken i sofaen. Så jeg drar på en sokk.
MOR: En viss dannelse må man ha, man skal ikke blotte lemmet til sin mor.
SØNN: Hvordan går det, Heimly?
PER HEIMLY: Det er ganske brunt.
SØNN: Å fy faen, jeg tror det er fiskeegg.
MASSIV: Hva ville du at Sverre skulle bli når han ble stor?
MOR: Jeg har aldri hatt sånne føringer for hva barna mine skal bli. Jeg var mest opptatt av at han skulle gjøre det beste ut av de evnene han er utrustet med. Men jeg var skuffet i begynnelsen. For han var veldig skoleflink og har klisterhjerne, men han brukte det aldri på noen vettug utdannelse. Han avskydde skolen.
SØNN: Jeg gikk siste året av ungdomsskolen i Finnland, så jeg tror det ble godkjent. Men videregående har jeg ikke.
MOR: Det var jævlig slapt. Både skuffende og dumt.
MASSIV: Hva ville du bli?
SØNN: Jeg skulle bli hockeyspiller. Det var det eneste jeg skulle bli og jeg var hockeyspiller til jeg rundet 17 år. Jeg har en kamp i eliteserien for Vålerenga. Men så gikk jeg lei. Det var så mye trening og ikke sosialt nok. Jeg har alltid vært sosial av meg.
MOR: De kjørte han for hardt. Han spilte på juniorlaget, eldre juniorlaget og på A-laget. Det ble for mye. Plutselig sa han nei.
SØNN: Se på vannet til Heimly. Det ser ut som en dårlig utblandet bacalao.
PER HEIMLY: Satan er ute av kroppen min nå.
SØNN: Skal vi feire med en liten Jäger?
PER HEIMLY: Har du Jäger?
MASSIV: Jeg er med. Skjenk opp.
MOR: Skål, jeg gleder meg mest til barnebarna.
MASSIV: Er det barn på vei?
MOR: Nei, men jeg vet han får det. Det sa et medium i Marbella. Han blir en god far når den tid kommer.
SØNN: Jeg er på nivå med kidsa jeg. Helt sykt med det mediumet forresten, han visste alt om meg han.
ALLE: Skål!
MASSIV: Er du kristen, Sverre?
SØNN: Jeg bare tror på Gud, jeg. Men jeg har vel røket på alle dødssyndene. Da jeg var i Las Vegas gjorde jeg opptelling og kom til at jeg hadde brutt alle som ett.
MOR: Han har en tro. En barnetro. Den er veldig sterk.
SØNN: Jeg er religiøs på min egen måte. Jeg tror på at det er noe der ute. Det tror jeg.
MOR: Omverden oppdaget Sverre sin gudstro, på hockeycamp. Sverre reiste seg midtveis og sa: «Hold kjeft, gutta. Nå skal jeg be».
SØNN: Da skulle vi vinne kampen, for å si det sånn. Jeg ber for min egen vinnings skyld.
MASSIV: Ber du fortsatt?
SØNN: Jeg ber innimellom. Særlig på søndagene.
MASSIV: Og da ber du om?
SØNN: Om at helsa skal holde og det der.
MOR: Han ringer meg og spør om jeg ber.
SØNN: Jeg tror på Gud, jeg er ikke flau for å si det. Jeg ber jo for andre folk også. Jeg føler meg privilegert og ber for at folk skal få oppleve mest mulig i livet. Jeg er jo genuint glad i mennesker. Jeg vil jo bare at folk skal ha det bra. Hvordan går det med dritten din, Heimly?
PER HEIMLY: Buljongen er klar, bare kom med en kopp.
MASSIV: Er det noe du angrer på?
SØNN: Jeg angrer jo på så mye rart. Jo, jeg skulle ønske jeg hadde vedlikeholdt det litt, hockeyen. Men jeg kutta all idrett da jeg var 17 år. Nå er jeg på tiende året uten annen bevegelse enn litt sengehalm og dansegulv.
MASSIV: Er det noe du angrer på, Karin?
MOR: Ja.
SØNN: Nå ble jeg litt spent, kjenner jeg.
MOR: Jeg kunne vært litt mer formanende når han prøvde ut ting. Jeg var en litt for kjekk og grei mor. Jeg var med på det meste, inkludert festene. Jeg var med ut på byen også.
SØNN: Du var kanskje litt mer kompis enn mor.
MOR: Ja, litt for tidlig. Så det angrer jeg på. Ellers så er det ikke i min makt å leve hans liv.
SØNN: Først og fremst er det hyggelig å ha en mor som ikke er formanende. Som forstår litt.
MOR: Jeg har alltid vært med på festen. Vi har vært kompiser.
SØNN: Det har jo fungert stort sett veldig bra.
MASSIV: Hvor mye betyr Karin for deg?
SØNN: Alle har jo et spesielt forhold til moren sin. Hva skal jeg si det er ingen som stiller opp så mye som henne. Det er vanskelig å sette ord på hvor glad jeg er i henne. Jeg er bare utrolig glad i moren min.
MASSIV: Hva er Sverres beste egenskaper?
SØNN: Har jeg noen gode i det hele tatt?
MOR: Han har en god kombinasjon av intelligens og sosial intelligens, han vet umiddelbart hvordan han skal oppføre seg rundt alle mennesker. Jeg kjenner igjen det gærne i han og trangen til å sjokkere. Jeg har kanskje ikke dratt den like langt som Sverre, men den boka «Frognerfitter» høres mistenkelig lik ut som livet mitt.
MASSIV: Er du stolt av sønnen din?
MOR: Det er jeg. Hvis ikke hadde jeg aldri stilt opp her.
SØNN: Jeg har fortalt deg om opphavet til den tatoveringen?
MOR: Har du det?
SØNN: Jeg fortalte det, men da var du ganske drita.
MOR: Haha.
SØNN: Du vet, det var kanskje en blemme med den første shemalen, men tredje og fjerde gangen i Amsterdam ga jeg faen. Det kostet bare 10 Euro.
MOR: Det er fortsatt altfor dyrt. Kunne du ikke fått det gratis?
PER HEIMLY: Jeg føler meg utrolig fresh nå. Er det mer øl? Skal vi ta noen bilder eller?