Norges vakreste. Punktum.

På lørdag går den 60. «Miss World»-finalen av stabelen i Kina, og Norges kandidat - og i våre øyne soleklare favoritt til å vinne - er siddisjenta Mariann Birkedal.

Hva gjør det med deg som person når du for andre gang har fått høre at du er Norges vakreste, Mariann?
- Det gjør nok ikke så mye med meg som person, men jeg synes jo det er morsomt med tanke på at det ikke er så mange som har fått oppleve det før. Samtidig så er det jo veldig gøy å få være med på dette, og vite at folk har troen på meg og støtter meg.

Men hva er egentlig greia med dere Stavanger-jenter? Først var det Kathrine Sørland som representerte Norge i både «Miss Universe» og «Miss World». Så var det deg i «Miss Universe» og Lene Egeli i «Miss World» i 2008, før det var Eli Landa sin tur i «Miss Universe» i 2009. Og nå er jaggu du tilbake. Finnes det bare vakre jenter i Stavanger?
- Hehe, man kan jo begynne å lure. Jeg tror det har noe med at vi alle sammen startet i Prestige Modellbyrå da vi var relativt unge, og der har vi gått en veldig god skole.

Det skulle jeg virkelig mene. Hva lærte dere der som ingen andre modellbyråer i dette landet klarer å lære bort?
- Vi fikk blant annet veldig god opplæring i hvordan man skal gå på scenen, møte nye mennesker og gi et godt førsteinntrykk av seg selv og sånne ting. I tillegg fikk vi jobbet veldig mye, så vi har fått opparbeidet oss en viss trygghet, man kan nesten si at det var en slags utdannelse.

En misseskole altså. Tør jeg forresten tippe at janteloven ikke er din beste venn?
- Jeg er faktisk overrasket over hvor støttende folk har vært. Jeg fryktet litt hva som ville komme da jeg bestemte meg for å hoppe i det og bli med en gang til, at folk skulle tenke «hvem i alle dager tror hun at hun er» og sånne ting. Men folk har faktisk vært veldig støttende, og da jeg til å begynne med var litt i tvil om jeg skulle bli med igjen, så oppfordret alle meg til å kjøre på og hoppe i det.


Godt å høre. Hva lærte du sist som du skal utnytte til din fordel denne gangen?
- Det er så utrolig mye, og jeg er så glad for at jeg har den erfaringen jeg har. Da jeg reiste til «Miss Universe» hadde jeg bare litt over to uker til å forberede meg, og jeg løp så mye rundt for å ordne alt mulig rart at jeg faktisk gikk ned fem kilo før jeg reiste.

Oi!
- Ja, jeg hadde det så utrolig travelt, og jeg fikk liksom aldri muligheten til å forberede meg mentalt på det jeg skulle gjennom, det var først da jeg satt på flyet på vei til Vietnam at jeg fikk tid til å tenke på det som skulle skje. Og jeg må innrømme at jeg fikk litt sjokk da jeg så hvor godt forberedt mange av de andre deltagerne var, spesielt de latinske jentene. Mange av dem har jo har jo gått på misseskole i seks måneder før finalen hvor de trener på å stå opp tidlig, dandere håret og legge på makeup, ta vekk makeupen, legge på ny makeup...

Sjuke greier.
- Ja, og hun som vant hele greia hadde antrekkene sine pakket ned i poser merket med et bilde av seg selv iført det som lå i posen. Og der lå det alt sammen: Kjole, hatt, sko, smykker og alt mulig rart, så hun og de andre som hadde samme opplegget kunne starte hver dag med å bestemme seg for hvilken look de skulle ha, og så var det bare å åpne posen og ta på seg innholdet.

Haha, fiffig opplegg. Beauty på pose, liksom.
- Ja, det var litt annerledes enn hvordan vi europeiske jentene hadde det. Men jeg føler meg uansett mye bedre forberedt denne gangen, jeg vet hva som venter meg og jeg tror at det vil hjelpe meg å være mer tålmodig og i stand til å holde humøret oppe under hele perioden vi er der nede.

Sliter det på psyken å være med på slike konkurranser?
- Det er mentalt sett veldig tøft, for programmet er så tett hele tiden. Da vi var i Vietnam under «Miss Universe» så var det faktisk sånn at vi jublet hvis vi måtte sitte på en buss i fire timer, for det ga oss en mulighet til å slappe av og få sovet litt. Man blir utslitt, og jeg merket at enkelte av jentene forandret seg i løpet av den perioden vi var samlet, det ble litt spissere albuer og kortere lunter kan man si.

Ble det noen catfights?
 - Jeg kan fremdeles ikke forstå hvordan det går an, men det var en episode som skjedde. Saken er at vi skulle ta gruppebilde, og jeg stod helt foran. Plutselig begynte jentene som stod lenger bak å brøyte seg frem, og brått så stod jeg plutselig bakerst. Det var så latterlig at jeg måtte bare le av det.

Men det ble ingen fysiske håndgemenger?
- Ikke kloring og lugging akkurat, men to europeiske jenter begynte å krangle skikkelig. Jeg tenkte bare «hallo! det er et gruppebilde, hvor viktig er det liksom?» Det endte bare med at vi andre måtte be dem skjerpe seg.



Jeg har en mistanke om hvor i Europa de kom fra. Hvor støl er man i smilemusklene etter en sånn konkurranse?
- Hehe, de blir i hvert fall veldig godt trent. Men det er klart at man blir sliten av å stå og smile hele tiden, spesielt når bilder skal tas og vi må vente veldig lenge. Men jeg smiler jo ganske mye til vanlig, så jeg tror jeg er godt trent på akkurat det.

Der tror jeg du stiller sterkt, ja. Men bortsett fra å smile mye, hvordan forbereder man seg til en «Miss World»-finale? Må du lese deg opp på alt som skjer i verdenssamfunnet?
- Jeg er veldig opptatt av hva som skjer rundt oss i verden, men jeg prøver jo å holde meg litt ekstra oppdatert nå rett før finalen. I tillegg har jeg satt meg litt inn i de landene vi skal besøke, hovedsakelig Kina, om kulturen, historien, litt politikk og sånne ting. Dessuten er det viktig å ha med seg en velfylt og god garderobe og å være i god form fysisk sett, så jeg har prøvd å trene en del.

Sist var du en av favorittene, hvilket mål har du satt deg denne gangen?
- Worldofmisses.com har faktisk kåret meg til favoritt til å vinne.

Så kult! Gratulerer!
- Takk skal du ha. Det er veldig hyggelig det, men jeg så jo sist at det ikke har noe å si for utfallet av konkurransen at man blir regnet som en av favorittene på forhånd. Uansett så er det gøy å vite at folk der ute i verden har tro på meg og ser på meg som en verdig vinner.

Det sikrer deg i hvert fall litt ekstra publisitet før finalen?
- Ja, og det er positivt, for da kan det hende at fotografene kanskje har et ekstra våkent øye til meg.

Strengt tatt så tror jeg ikke det trengs. Men du Mariann, du kom med en veldig dårlig nyhet til norske, håpefulle menn i sommer. Du har forlovet deg?
- Ja, det har jeg.

Svarte. Når skal bryllupet stå?
- Jeg er litt sånn at jeg liker å ha fullt fokus på bare én ting om gangen, så vi har satt det på vent til etter «Miss World». Men hvis jeg kommer hjem etter finalen, så blir det fullt fokus på bryllup.

Hvis du kommer hjem? Betyr det at hvis du vinner hele greia, så ser vi deg ikke igjen på en god stund?
- Nei, da kommer jeg ikke hjem på en stund. Da blir det en reise verden rundt for å jobbe med veldedige organisasjoner og oppleve masse spennende ting.

Det er nesten så man håper at du ikke vinner. Hva med din heldige utkårede, får han lov til å være med ned til Kina?
- Jada, han og broren skal ta seg en tur ned etter hvert, men det blir nok ikke så mye tid til å treffe han, dessverre.

Får du mange tvilsomme henvendelser fra karer som ikke har fått med seg at du har funnet drømmemannen?
- Jeg har fått noen meldinger fra menn som har spurt om jeg ville ha en MMS tilsendt.

Hva svarte du?
- Jeg gadd ikke å svare. Jeg har også fått et frierbrev fra en mann på Filippinene, som la ut i det vide og det brede om hvorfor jeg var drømmedama hans. Han var så søt, altså, han hadde til og med malt et bilde av meg.

Sendte du svar?
- Jeg sa at jeg var forlovet, og siden har jeg ikke hørt noe fra han.

Stakkars mann. Hvor lenge siden er det du måtte betale for drinker på byen?
- Haha! Vet du hva, jeg drikker faktisk ikke når jeg er på byen. Jeg holder meg til litt vin på vorspiel, og det er det hele. Men hvis noen tilbyr meg en drink, så sier jeg bare pent nei, takk. Det hadde uansett blitt feil å ta imot nå som jeg er forlovet, og jeg føler at det gir litt feil signaler hvis man tar imot en drink. Jeg får litt dårlig samvittighet, på en måte.

Du er alt for godhjertet. Men oppi alle disse missegreiene har du klart å studere økonomi og administrasjon på BI. Hva skal du bli når du blir stor?
- Jeg skal faktisk ta en mastergrad på Universitetet i Ås som heter Development and Natural Resource Economics.

Akkurat.
- Haha! Det er en grad som gjør det mulig å jobbe med litt forskjellige ting.

Som?
- Enten kan jeg fokusere på naturøkonomi, sånt som tiltak mot forurensing, alternativ energi og sånne ting, typisk Statskraft-jobb kan man si. Eller så kan det tenkes at jeg heller fordyper meg i utviklingsstudier innenfor økonomi, og jobbe med hvordan man best mulig kan utnytte et lands ressurser, og det der er veldig viktig for utviklingslandene i verden. Det er jo så mye de kan ta fatt i, de får bare ikke anvendt ressursene sine på en positiv måte.

Jøje, dette ble jo rene missetalen.
- Hahaha! Men dette er noe jeg har hatt lyst til å jobbe med siden jeg var veldig liten, så det har faktisk ikke noe med missekåringene å gjøre. Jeg har virkelig lyst til å finne et felt hvor jeg kan føle at jeg gjøre noe bra, noe som kan bety en liten forskjell for verden. Jeg vil ikke bare sitte på et kontor og se på tall, og jeg tror at jeg har funnet noe som passer veldig bra for meg.

Skal vi se: Du er smellvakker, skoleflink og vil bidra til å redde verden. Da gjetter jeg at du sikkert alltid har vært den peneste jenta i klassen også?
- Ikke i mine øyne. Men jeg skjønte jo tidlig at folk syntes at det var noe spesielt med meg, at jeg var grei å se på.

Pen, heter det.
- Ja, men man tenker jo ikke sånn selv når man er ni-ti år gammel og ser seg selv i speilet. Jeg fikk høre noen ganger at venninner var misunnelig på meg fordi jeg fikk så mye oppmerksomhet og fordi jeg så ut sånn som jeg gjorde, men det syntes jeg var litt vanskelig å takle for det er aldri kult å høre at folk er misunnelig på deg.

Jo da, når de andre deltagerne i «Miss World» ser bort på deg etter at du har fått missekronen på hodet, så er det kult. Lykke til i Kina, Mariann, go get’em - hele Norge heier på deg.
- Tusen takk, jeg gleder meg til å forsvare Norges ære. Du får følge med på TV.

Oh, trust me, I will…