Rasmus Wingårdh

- Jeg hadde en gang en trekant med to japanske tvillinger i New York.

Haha! Fortell.
- Jeg traff dem på en fest, og tok dem til mitt hotellrom for å ha nachspiel. Så tømte vi minibaren og hoppet til køys.

Er det noe å anbefale?
- Det var fantastisk. Men det krevde jo ganske mye av meg, for en ting er å imponere én dame i senga, men når du tar med deg to, så blir forventningspresset ganske stort.

Klarte du å leve opp til det?
- Så klart. Jeg vet forresten ikke om de var tvillinger, men de så i hvert fall sånn ut. Jeg håper egentlig at de ikke var det, for det hadde jo vært litt creepy.. Men det var kult, litt sånn «Japanese twins - check»!

Priceless! Men over til noe annet: Du hoppet av Filippa K.-karusellen og ble en del av Project NN07. Frisk satsing!
- Det hele begynte egentlig med at det skulle være et gjesteprosjekt for meg, det var ikke planen at det skulle bli en permanent greie. Jeg skulle lage to kolleksjoner for dem, så skulle vi se an fremtiden etter det. Men så ble resultatet av samarbeidet veldig bra, og den første kolleksjonen veldig godt mottatt, så vi fortsetter samarbeidet og går i gang med nye kolleksjoner. Jeg holdt også på å avvikle mitt arbeidsforhold hos Filippa K. på den tiden, så sånn sett passet det jævlig bra å fortsette med NN07.



Jeanskolleksjonen ble utrolig stilig. Hva var tanken bak den?
- Når vi begynte å prate om hva slags type kolleksjon vi skulle lage, så kom spørsmålet om hvordan NN07 skulle gå frem for å lage jeans. Det er nemlig ikke helt enkelt, for det finnes to måter å gjøre det på, det ene er «heritage», sånn som Levi’s har laget sine jeans i alle år, og det andre er en mer rock’n’roll-stil. Hvordan kunne vi på en overbevisende måte lage jeans som er noe nytt, samtidig som vi fikk muligheten til å prøve noe som vi ikke har gjort tidligere?

Hvilket svar kom du opp med?
- Min løsning på det ble å «roote» det i en slags workwear-chinos-stil. Det handlet om å finne en løsning som ikke var for sær, men heller ikke for enkel. Jeg så for meg en typisk kunstnerfyr som bruker våre jeans mens han jobber, men som må stikke av gårde til et galleri, og som da slenger på seg en smokingjakke for å se bra ut på galleriet. Det er en kombinasjon av det elegante, stilfulle, kombinert med workwear-looken.

Apropos stilfullt. Litt av tanken bak NN07 er at kolleksjonen skal være moteriktige i mange år fremover. Hvordan går du frem for å designe et plagg som skal være «in» i år, men også om fem år?
- For meg ble det mye fokus på jeans, og det er ikke akkurat vanskelig å lage jeans som fortsatt er in style om fem år. NN07 handler om så mye mer enn bare det, og en av mine ambisjoner når jeg designer, uansett hva det måtte være, er at plagget skal holde i mange år fremover. Det er en del av jobben min. Sånn tenker jo jeg også, man vil jo at klærne man går med skal være moderne og tidsriktige, og man skal ikke være nødt til å bytte ut et plagg etter bare en sesong.

Det var ord jeg aldri trodde jeg skulle høre fra en klesdesigner...
- Det har lenge vært sånn i motebransjen at kolleksjoner har så kort levetid, og det handler om å finne en balansegang hvor klærne holder lenge og samtidig er moderne i flere år. En måte å lykkes med det på er å lage rene og enkle produkter, og fokusere på de mindre detaljene. Det er ikke alltid mulig å lage klær som man kan garantere at er moderne, men man burde i hvert fall ha som utgangspunkt at man kan bruke dem mer enn bare en sesong. Og når man ser på de forskjellige kolleksjonene vi har laget, så ser man at det egentlig ikke er så stor forskjell på dem. De flyter sammen, på en måte.

NN07 er veldig opptatt av å ivareta miljøet, i hvert fall utad. Men du gir vel egentlig faen i hele miljøspørsmålet, gjør du ikke?
- Nei, jeg gjør ikke det. Men jeg mener at det finnes områder innen mote hvor man kan gjøre noe for å ivareta miljøet, og det finnes områder hvor det ikke er mulig.

Hvor bra er jeansproduksjon for miljøet?
- Man burde ikke lage jeans i det hele tatt.

Haha!
- I hvert fall hvis man bryr seg om miljøet. Det spiller ingen rolle om man bruker økologiske stoff eller whatever, det er uansett ikke bra. Men det finnes andre måter å ivareta miljøet, man kan for eksempel gjøre som vi gjør, lage plagg som holder lenger. Og det er kanskje det viktigste man kan gjøre, for jeg tror mer på utvikling av produkter med lang levetid enn typiske masseproduserte produkter som man kaster før det har gått et år. Sett i et miljøperspektiv så er det ikke mindre luksusvaremerker som oss som er problemet. Det er det de gigantiske masseproduksjonskonsernene som er.

Er du også en av dem som henter inspirasjon «overalt»?
- Ja, faktisk. Ofte er det slik at jeg kan se en person på gaten som gjør inntrykk på meg og tenke at han der jeg skal designe for. For et år siden var jeg og klipte meg hos en frisør i New York, og frisøren var en utrolig kul fyr, så da tenkte jeg på hva han ville hatt på seg, hva slags klær ville passet på han. Men enda oftere er det slik at jeg designer ut i fra hva jeg selv vil ha.

Skulle bare mangle.
- Ikke sant? Men jeg leser selvsagt også blogger og magasiner som alle andre, og film og musikk kan også være en utrolig bra inspirasjonskilde. Så dukker de gode ideene opp i hodet. Jeg jobber alltid på den måten at dersom jeg har deadline i slutten uken, så kan jeg ikke sette meg ned for å gjøre meg ferdig med kolleksjonen på mandag. Jeg må vente til slutten av uken, for jeg må føle at jeg blir pisket i ryggen. Men jeg tror at det finnes noe ekte i det, for da tenker man ikke for mye, man bare designer det som er instinktivt bra.

Hvorfor er dere svensker så dyktige på mote og design og selger i bøtter og spann, mens vi i Norge fortsatt er mest kjent for lusekofter og Selbu-votter?
- Jeg aner ikke. For å være ærlig så kjenner jeg ikke til så mange andre norske designmerker enn Moods of Norway. Finnes det flere?

Haha!
- Det er kanskje derfor Moods selger så bra i Norge, det finnes ingen konkurrenter på markedet?



Det er da noen…
- Ja, jeg kødder bare. For å være ærlig så har jeg ikke noe godt svar på det. Jeg tror kanskje at det handlet om timing, og hvis man går tilbake i tid og ser på svensk design, og da tenker jeg på alt mulig, ikke bare klær, så tror jeg mye er basert på det enkle, funksjonelle og minimalistiske. Man valgte det enkle, for man hadde ikke råd til noe annet. Og jeg tror den tankegangen har preget svensk estetikk.

Og mote?
- Nettopp, for da dette ble krystallisert ut i den svenske motebransjen, noe som jeg vil hevde at skjedde en gang på 90-tallet da merker som blant annet Filippa K. og J. Lindeberg ble startet, var det rett timing for det enkle, som ikke var for dyrt, men likevel av bra kvalitet. Dette skapte en boom i Sverige, flere merker kom til og bransjen bare vokste. Jeg tror kanskje at dere aldri har hatt den boomen i Norge.

Du går helst med dine egne klær har jeg hørt?
- Ja, faen, jeg designer jo plaggene sånn som jeg selv vil ha dem, da hadde jo vært litt spesielt om jeg ikke brukte dem.

Godt poeng.
- Spesielt bruker jeg mine egne plagg når ingen andre kan gå med dem, altså før de kommer ut i butikkene. Jeg blir litt stresset av at jeg kan treffe andre personer som har på seg samme klær som meg, så når en kolleksjon er lansert begynner jeg å gå med klærne fra den neste som skal komme.

Hvordan vil du beskrive din egen stil?
- Sloppy Chic, kanskje? Jeg er opptatt av å finne en balanse mellom å være over- eller underdressed, og min løsning på det er å blande stiler litt, slitte jeans, utgåtte sko og blazer. Jeg føler meg komfortabel med å gå kledd slik i alle situasjoner, enten jeg er på fest eller jeg er ute og skater med kompisene mine.



Kan man lære kreativitet?
- Nei, det kan man ikke.

Hvorfor ikke?
- Jeg tror at det er noe du har, og jeg mener at ingen kan lære å bli kreativ. Man kan selvsagt lære seg å skape ting, for jeg tror at alle mennesker har en grad av kreativitet i seg, men skal man komme opp til et visst nivå, og det er det ikke alle som kan, så må man ha kreativiteten i seg. Du kan helt sikkert komme opp med en veldig bra kolleksjon, men spørsmålet er om du klarer å skape nye ting gang etter gang etter gang. Jeg tror ikke du klarer det.

Ser ikke bort ifra at du har rett.
- Det er bare sånn det er. Ikke alle har det som skal til for å bli designer.

Hvor opptatt er du av porno?
- Jeg elsker porno.

Haha, jeg hadde en mistanke om det.
- Jeg er en veldig liberal person, det har du kanskje merket?

Kan vel si det slik, ja.
- Jeg vil være så transparent som mulig, både når det gjelder hvordan jeg jobber og hva som ligger bak mine kolleksjoner. Dagens kunder kjøper ikke lenger det polerte ytre, tenk bare på hvordan moteannonser ser ut, det er en vakker modell som står og poserer fint i fl otte klær i et fiktivt miljø. Så skal liksom vi som kunder tenke at sånn vil jeg også se ut, og derfor kjøper vi plaggene. Sånn har markedsføringen fungert innen motebransjen. Det der er crap, synes jeg.

Hva er det som funker, da?
- Jeg tror at neste generasjons konsumenter, de er ikke idioter, de vil identifisere seg med det som er ekte og ærlig, og som man kan se hva er for noe. I prosjektet mitt, ettersom jeg satte mitt eget navn på det, så ville jeg at det skulle baseres på meg selv, hva jeg mener og tenker og hva jeg står for, i tillegg til det NN07 står for. I Filippa K. var det mer sensur, og det handlet mer om å opptre politisk korrekt, bare si de rette tingene, og jeg likte aldri det. Så når jeg fikk muligheten til å være åpen og klar på hvem jeg er, så gjorde jeg det. Og kan man være åpen rundt porno og sex, så kan man vel være åpent rundt alt…



Kan porno være kunst?
- Absolutt, og for meg handler det om å fjerne tabuene rundt sex. Jeg synes det er jævlig ironisk at man i USA kan vise på TV at folk blir skutt, men du kan ikke vise en jævla pupp uten at det blir ramaskrik. For meg er det en stor vits. Det der er en stor greie i USA, for der er de så jævlig religiøse, og de religiøse miljøene har stor makt til å kjempe imot sex på TV. Jeg er veldig anti-religion, religioner er ikke bra, og jeg tror at religioner har gjort mange mennesker ulykkelige.

Hadde jorden vært et bedre sted å leve uten religion?
- Jeg tror at religion var en måte å skape samhold på, og det er litt som høna og egget, hva kom egentlig først, religion eller samhold? Du må ha samhold for å skape en religion, og du må ha religion for å ta vare på samholdet. Jeg forstår at folk ønsker å ha noe å tro eller håpe på, spesielt når de går gjennom kriser, men jeg mener at det ikke nødvendigvis behøver å ha noe med religion å gjøre.

Skjønner.
- Jeg skal ikke starte et korstog mot religion, men mitt poeng med at jeg dro inn porno og sex var for å si «hallo, se på meg, jeg tør å vise hva jeg står for, kan ikke dere også gjøre det?». Hva er forskjellen egentlig, begge deler er like sjuke.

Haha!
- Jeg tror at mange mennesker er opptatt av å bli akseptert og elsket av alle, og det er jo ikke mulig, da er det bedre å forsøke å være åpen på hvordan man er, og forhåpentligvis treffer man på noen andre som tenker på samme måte.

Vise ord. Hvordan har arbeidshverdagen din endret seg etter at forlot Filippa.K og begynte i Project NN07?
- Vi jobber på en annen måte, i NN07 designer jeg et produkt, og så bestemmer vi prisen etterpå. Tidligere jobbet jeg ofte slik at vi først bestemte prisen, så lagde vi designet etter den. Det er en veldig slitsom måte å jobbe på, og det gir meg større frihet når jeg slipper å jobbe på den måten.

Hva skjer fremover?
- Jeg er i gang med høstkolleksjonen for 2011, og har så vidt begynt å lage noen skisser. Jeg skal dra på en inspirasjonsreise til New York, og se hva jeg finner der.

Du drar til New York for å feste, det er vel nærmere sannheten?
- Haha, busted... Det høres kanskje useriøst ut, men festing og jakten på inspirasjon går faktisk hånd i hånd, mener jeg. Når jeg har vært på inspirasjonsreiser tidligere, spesielt med Filippa K. så har det gjerne vært slik at vi gikk ut for å shoppe, så spiste vi middag og så gikk vi å la oss. Slik var hele turen. Det funket ikke for meg, jeg får mer inspirasjon av å gå på barer og nattklubber og fikk treffe folk. Og jeg liker jo å feste, det gjør vel alle?

Alle jeg kjenner i hvert fall.
- Der kan du se…