Henriette Bruusgaard

Tekst: Lars Gautneb.
Foto: André Skjegstad
Styling og makeup: Sylvia Flote

Takk til FitnessXpress Bislett for lån av lokaler.


Hæ? Dette må du utdype...
- Noen ganger føler jeg meg faktisk litt som en gammel dame. Jeg liker å gjøre mange såkalte «gammeldagse» ting.

Som hva da?
- Vel, jeg synger i kor, liker å se debattprogrammer på TV, ser gjerne på «gullrekka» en fredag kveld og jeg synes det er helt greit å høre på P1 og P2. Dessuten elsker jeg å være ute i naturen. Haha.



Slutt å kødd, da. Trodde du var en sånn Løkkajente som bare drakk triple caffe latter og var helt på «hipsterkjøret.»
- Nope, ikke en typisk en tror jeg, selv om jeg selvsagt har endel av det i meg også. Jeg er oppvokst på beste vestkant på Smedstad i Oslo, men der følte jeg at jeg ikke passet helt inn.

Fortell. Ikke sossete nok?
- Jeg har hatt mange stiler jeg altså, sossestil også faktisk, og en periode hadde jeg en sånn batikkperiode. Det passet ikke så godt inn der. Men for all del, jeg trivdes godt på vestkanten, men jeg synes vel at det var litt for homogent. Jeg ser ikke bort ifra at jeg ender opp der en gang. Foreløpig er det i alle fall deilig med en pause.

Så hvor bor du nå?
- Nå bor jeg på midt mellom Sagene og Torshov, og der trives jeg supergodt. Koselig miljø og generelt god stemning. Mange av vennene mine bor også her.

Hvem er vennene til Henriette Bruusgaard?
- Det er faktisk et meget godt spørsmål. Det som er fakta er at jeg har veldig forskjellige gjenger jeg henger med. Noen er gamle, noen er homser, andre er lesber, noen min rake motsetning, mens andre er klin like meg. Jeg synes det er morsomt å være sammen med forskjellige folk. Jeg liker kontraster og er nysgjerrig på mennesker generelt. Derfor gir det meg også mye å være sammen med mange forskjellige.

Jeg ser deg sjelden på kjendisparties.
- Jeg får litt noia av sånne ting, så derfor går jeg sjeldent på det. Kan jo være gøy i ny og ne, men det er ikke min favorittsyssel.

Får du mer draget på gutta jo mer du er på skjermen?
- Haha. Det vet jeg faktisk ikke. Men det kommer jo en del folk bort til meg fordi vedkommende har sett meg på skjermen.

Men har du draget da?
- Tja, jeg hadde iallefall draget før jeg begynte med TV. Og nå får jeg jo en del henvendelser. Men det blir jeg faktisk veldig paranoid av, for jeg ikke vet hva som er motivasjonen deres. Er uansett superkleint å bli sjekket opp på byen.

Hvordan er drømmemannen?
- Han er easy going, snill, trygg, ikke helt A4, han må også være spontan.

Om du føler deg som en 55-åring bør du raske på frøken!
- Ikke sant, men jeg tenker ikke så mye på mann og barn altså. Men om et par år er jeg nok kanskje klar. Jeg er jo ganske mye på fest, så det dukker vel opp en fyr snart.

Så du er glad i en fest?
- Jeg tror jeg er over gjennomsnittet glad i en fest, men ikke noe sånn nattklubb med dunkdunk. Jeg synes det er bedre å sitte og drikke vin og diskutere. Jeg blir veldig fort engasjert.



Fordi du blir så full?
- Haha, nei, faktisk ikke. Eller kanskje. Jeg liker ikke å drikke meg for full ute på byen lenger. Innenfor husets fire vegger derimot, kan jeg ta meg en skikkelig fest.

Tviler ikke. Hvordan fester du?
- Hmm... som folk flest, synger høyt, også er jeg en gæren danser.

Er du gæren da?
- Jeg kan faktisk være litt gæren. Det verste resultatet av det er at jeg kan klikke helt. Har innebygd et satans temperament. Da lønner det seg ikke å være i nærheten av meg. Da hiver jeg ting i veggen og «bader» totalt. Det er faktisk ikke noe morsomt... Men heldigvis skjer det ikke så ofte.

Hva er det villeste du har gjort?
- Det kan jeg jo ikke si da, smarten.

Kom igjen da, ikke vær så kjip.
- Det villeste jeg har gjort forteller jeg aldri. Men jeg har en annen ganske sjuk story på lager.

Det var det jeg visste.
- Jeg og venninnen min var i en periode jævla feministiske, så vi kledde oss ut som horer og gikk ned på horestrøket for å gi horekundene en lærepenge de aldri skulle glemme. Trodde vi...

Sjukt!
- Ja, det var ganske sjukt og en dårlig idé. Det gikk ikke lang tid før det stoppet en horekunde med stasjonsvogn og barneseter i bilen. Da han skjønte at vi ikke var horer likevel, men to frøkner fra vestkanten ble han sykt hissig for å si det mildt. Og det hjalp ikke akkurat at vi begynte å kalle han for jævla horekunde og andre skjellsord. Da ble han enda mer forbanna og prøvde å dra oss inn i bilen.



Jøss. Så han prøvde å kidnappe dere?
- Jeg vet ikke helt hva han prøvde på, jeg. Men da det gikk det opp for oss hva vi holdt på med og hva han var i ferd med å gjøre, ble vi faktisk ganske redde.

Så da pakka du vekk batikktrøya og putta den langt inni skapet med feministpropagandaen din?
- Jeg var mye mer sånn «rødstrømpe-feminist» før. Har et litt mer nyansert syn på ting nå, men verdier jeg brenner for har jeg ikke gitt opp. Jeg er fortsatt feminist, men det finnes jo mange grader av feminisme. Å angripe horekunder var nok litt misforstått og naivt.

Stemmer ryktene om at du er en liten perfeksjonist?
- Ja, det er helt sant. Men kun i forhold til jobben min. Der er jeg kontrollfreak. Ellers i livet er jeg ikke spesielt perfeksjonistisk.

Hvordan er det å se seg selv på TV?
- I begynnelsen var det ikke så fett for å si det sånn. Men etter hvert har jeg vent meg til det. Det eneste jeg synes er stress er at i opptaksfasen spiser jeg sykt mye mat. Jeg eter og eter. Så jeg må alltid trene noe voldsomt etter opptak . Men jeg synes det er fint å bruke tid på å trene. Bare synd jeg aldri gjør det akkurat når jeg skal gjøre TV-opptak. Hehe.

Er det riktig å kalle deg en flinkis? Spør du meg så har du gjort ting i ganske riktig rekkefølge: Fra ZTV til programleder for et av TVNorges flaggskip.
- Jeg har ikke hatt noen spesiell plan om det er det du sikter til. Jeg har vel hatt litt flaks og så har jeg kun takket ja til jobber jeg har syntes vært morsomme.

Så det er bare morsomt alt sammen?
- Herregud, jeg har jo kjipe dager på jobb jeg som alle andre. Stort sett er jeg fornøyd. Jeg føler meg faktisk ganske så privilegert, fordi TV er moro og jeg får mange muligheter.

Så hva gjør du om 20 år, da er du 48, sorry, jeg mener 75, år?
- Da jobber jeg som programleder hvis folk fortsatt vil se trynet mitt på skjermen. Hvis ikke, slutter jeg og finner på noe annet. Poenget med jobben min er å være den som formidler moroa til seerne, og ønsker de ikke å se meg lenger er poenget borte. Hvis jeg engang er på overtid håper jeg virkelig folk sier: Henriette nå må du finne på noe annet.

Jeg skal si fra. Jeg lover!