Vinni & Timbuktu

JASON: Jeg elsker sånne useriøse intervjuer som dette her. Skål!
VINNI: Ja, faen, det her var digg.

Skål, mine herrer. Fortell om fyllekula som inspirerte dere til å skrive «Let The Monkey Out».
VINNI: Det er faktisk ikke en spesifikk hendelse vi hadde i tankene.
JASON: Et langt og hardt liv fullt av hendelser, det er det det handler om.

Jobber dere best på stigende rus?
JASON: Jeg har jobbet i alle mulige slags tilstander, og det finnes ikke noe godt svar på når man jobber best. Men det sier seg selv at resultatet sjelden blir bra hvis man er wasted i studio.
VINNI: Det er fett å få noe som sitter, og hvis man er snøvlete og hele den dritten der så blir det så jævlig mye mer jobb etterpå.
JASON: Ikke sant? Og alkohol ødelegger finmotorikken, så jeg prøver å unngå det før jeg går i studio eller på scenen.



Slutt å kødd.
VINNI: Det er fakta. Greia med rap er at det så jævlig mange ord i teksten, og det er jævlig viktig at alle kommer frem. Du må ha med deg tunga og huet, og det skal ikke så mye drikke til før det blir snøvlete. Men det er klart at det er mye materiale som ligger på skive som er spilt inn på form.

Mistenkte det, ja. Når slapp dere ut apekatten sist?
VINNI: Åh, faen. Det er ikke så lenge siden...
JASON: Det kommer litt an på hvordan man måler det, det finnes alltid en skala...

Fortell om siste 10 av 10-fyllekule.
JASON: Vi drar det heldigvis ikke så langt lenger. Men hvis du sier 5 av 10, så er det ikke så lenge siden.
VINNI: Ting er litt annerledes enn de pleide å være... Men dealen er at det trenger ikke å være så jævlig negativt heller å slippe ut apekatten, og det behøver ikke nødvendigvis å være rusrelatert.
JASON: Det kan like mye handle om å vise følelser, og gi litt slipp på kontrollen.
VINNI: Det er ikke alt som må via hjernen og sikkerhetsklarering, noen ganger er det bedre at ting kommer rett fra hjertet. Da blir det mer ekte, skjønner du?

Absolutt.
VINNI: I kombinasjon med andre ting så kan det gå galt, men det kan også bli jævlig fett og man kan oppleve magiske stunder hvis man hopper over alle kontrollinstansene og lar ting bare flyte fritt. Og hvis det er målestokken, så slipper jeg ut apekatten hele tiden.
JASON: Man må bli venn med den indre apekatten, for følelsene må slippes ut før eller senere, og det handler om å slippe dem ut på rett måte.
VINNI: Nettopp, og det er typisk at når folk har det dritt, så tyr man gjerne til alkoholen. To-tre øl, så blir man jævlig jovial og man kjenner at dritten slipper taket, men plutselig så krysser man en grense og da er det typisk at man begynner å spy ut masse dritt som man har samlet opp over lang tid.



Høres kjent ut. Hva er det dummeste dere har gjort i fylla?
VINNI: Det er nesten umulig å plukke ut en enkelthendelse.

Fordi du ikke husker?
VINNI: Når det kommer til sånne idiotiske fylleting, så gidder jeg ikke å dra det opp hele tiden. Mennesket er faen meg det eneste dyret som straffer seg selv flere ganger for den samme forbrytelsen. Du kan gjøre noe dumt, tenke på det tre måneder etterpå og kjenne den samme angsten som du hadde rett etter at du gjorde tabben. Det der er jævlig usunt.
JASON: De gode historiene kommer i våre selvbiografier.

Gi oss en liten smakebit, Jason.
JASON: Jeg sendte en gang en ganske drøy e-post til en musikkanmelder som hadde slaktet en av mine plater. En time etterpå tenkte jeg bare: «What the fuck did I just do»?

Haha!
JASON: Og jeg var ikke full, engang. Det er sånne ting som skjer i situasjonens hete, og det skjer meg ganske ofte. Men jeg og Vinni har en ting til felles, vi vet at vi ikke er Guds beste barn, og vi har driti oss ut så jævlig mange ganger. Men det er sånt man lærer av, livet har sine opp og nedturer og vi gidder ikke å dvele ved det.
VINNI: Jeg prøver å være det beste jeg kan være, og mer kan ikke jeg gjøre. Noen ganger så holder det, og noen ganger så holder det ikke.

Det er åtte år siden du stod frem som ivrig og aktiv hasjrøyker, Vinni...
JASON: Det der har jeg også gjort.
VINNI: Haha!

Hvor går grensen for hva dere er villig til å gjøre for å få oppmerksomhet fra pressen?
JASON: Ting er ikke alltid så planlagt som folk kanskje kan få inntrykk av, og det var ikke en uttenkt strategi å stå frem som hasjrøyker. Man snakker bare fra hjertet, dette er mitt liv og sånn lever jeg, dere kan like det eller dere kan hate det.
VINNI: For meg har det vært veldig viktig å være ærlig. Jeg vet jo hvem jeg selv er, og jeg gidder ikke å gjøre meg selv til en løgner for å behage andre. Det går ikke an å tilfredsstille alle, og for meg har det vært viktig å bare si ting som de er. Jeg var ikke ute etter å sjokkere eller provosere eller å sette meg selv i søkelyset, jeg bare fortalte sannheten som den var.



PR-messig så var det et av de bedre stuntene i norsk musikkbransje ever...
VINNI: Det er klart at det ga mye oppmerksomhet, men jeg var i det minste ærlig. Jeg gidder ikke å sitte og si ting bare for at folk skal rette blikket mot meg.
JASON: Det handler om å ikke måtte tenke så jævlig mye hele tiden. Vi mennesker skal alltid tenke oss frem til en løsning, men noen ganger er det bedre å bare følge hjertet og hoppe ut i det.
VINNI: Jeg vet ikke nødvendigvis hvor jeg skal. Jeg vet sånn cirka hvor jeg kommer fra, hvilken rute jeg valgte og sånne ting...
JASON: Du vet i hvert fall at du ikke vet.

Haha!
VINNI: Ikke sant? Og det er ikke noen vits å bli stresset og angstfylt av den grunn.

Hvordan dukket ideen om et samarbeid opp?
JASON: Vi har gått en parallell vei, og jeg tror det er sånn at man vet når man har noe til felles med en annen artist. Vi er begge rastløse sjeler, søkende og nysgjerrige, klare for å ta imot alt livet kan by på. Og ingen av oss er så opptatt av å sette oss ned for å tenke og planlegge alt til minste detalj, det var bare å kjøre på.
VINNI: Vi har jo merket opp igjennom årene at vi har en felles forståelse for ting, og det gir en trygghet når vi skal jobbe sammen. Vi tenker veldig likt og har respekt for hverandre. Jeg skal bare pisse litt. Kan jeg få en øl til, forresten?

Mer øl er på vei. Hvor viktig er det at «pengar rullar in som det ska», som Petter så fint synger?
JASON: I det store og det hele er pengene uinteressant. Det har bare skjedd noen få ganger i mitt liv at jeg har gjort noe for pengenes skyld. Og det finnes ingen pengesum som kan veie opp for den følelsen jeg har sittet igjen med etter å ha gjort noe som så inntil de grader strider mot min natur.



Ehh... Har du solgt kroppen din?
JASON: Haha, neida. Jeg tenker mer på ganger der jeg har opptrådt i en eller annen setting hvor jeg overhodet ikke har følt meg hjemme.

Eksempelvis?
JASON: Jeg stilte en gang opp som modell for et klesmerke, og jeg husker at jeg tenkte: «Hva faen er det jeg holder på med»?

Kunne vært mye verre. Men det gjør vel ingenting at det renner inn litt kroner på kontoen?
JASON: På ingen måte. Det er en stor bonus å få betalt for å holde på med det man synes er morsomt i livet, det er ingenting å diskutere.
VINNI: Samtidig er vi i en veldig usikker bransje, og vi har ingen garantier for at ting vil gå sånn som vi håper. Og hvis penger er den viktigste drivekraften for deg, så holder du ikke ut.

Hvem har de fineste damene, Norge eller Sverige?
JASON: The grass is always greener...
VINNI: Nettopp, og da jeg var yngre var jeg veldig fascinert av svenske jenter. Bare det at de snakket svensk...
JASON: Jeg synes det er veldig sexy å høre norske jenter snakke. Norsk er Skandinavias svar på fransk.
VINNI: Haha!

Hvordan er det å ha groupies?
VINNI: I begynnelsen var det moro å få mye oppmerksomhet, men etter hvert så blir det nesten som en del av jobben. Det er blitt så utrolig lite viktig for meg, de greiene der.

Er du ærlig nå?
VINNI: Det er bra for egoet en gang iblant å få en bekreftelse på at man er likt, selv om det blir litt overfladisk. Det gjør det lettere å komme i kontakt med folk, så kommer det helt an på hva man vil gjøre det til derfra.
JASON: Jeg mottar bare bilder av halvnakne jenter på faks.
VINNI: Jason har hemmelig telefonnummer, men alle har faksnummeret hans.
JASON: Haha!

Plata er snart ute, så da blir det vel turné og flere muligheter for fansen til å skrike etter dere?
VINNI: Vi skal ut for å spille en del, ja, men det blir jævlig vanskelig å få det til å passe sånn at Jason kan være med oss. Men vi prøver selvsagt å få det til, og jeg er ganske sikker på at folk både i Sverige og Norge skal få muligheten til å se oss sammen på en scene snart.