Venter på truser i posten

Tekst: Tom M. Hansen
Foto: André Skjegstad
Styling: Maja Vuleta
Makeup: Liv Jansen
Fotoassistent: Øyvind Heggernes


Han vant ikke «X Faktor», men han har vunnet utallige kvinnehjerter og kampen mot døden. Nå håper han å få flere brukte truser i postkassa.

- Det var helt absurd at de ikke fant ut av det, og til slutt var smertene så jævlige at jeg måtte hoppe i en taxi ned til legevakten og der fant de ut at blodverdiene mine var langt utenfor der de burde være, at jeg ble lagt rett inn i en ambulanse. Men på vei til sykehuset sprakk blindtarmen. Det var jævlig vondt, altså.

Jeg tror deg på ditt ord. Hvorfor ble det ikke oppdaget før?
- Spør du meg, så spør jeg deg. Jeg var inn og ut av sykehuset åtte ganger, men hver gang ble jeg sendt hjem med Paralgin forte, og da jeg spiste de så kom jeg jo i toppform igjen.

Haha! Men hvor nære var det at du strøyk med?
- Jeg fikk ikke noen kalkyle på det, men jeg vet at kompisen til faren min ikke kom seg til sykehuset i tide da hans blindtarm sprakk, og han døde. Jeg lå jo på sykehuset i 21 dager etter operasjonen, og gikk ned elleve kilo. Låra mine gikk i ett med ryggen.




Haha!
- Ja, det var helt jævlig, jeg kunne ikke sitte engang, jeg hadde bare et hull i ryggen som jeg dreit ut av. Noen dager etter operasjonen tenkte jeg at nå skal jeg prøve å komme meg ut av senga og opp på beina, så gikk jeg rundt i gangen med stang og intravenøst og hele greia, og plutselig så ser jeg en kar på 90 år i gåstol komme bakfra og passere meg. «Ikke faen, han der skal jeg ta» tenkte jeg, og passerte han igjen, men så la han inn et ekstra gir og bare dro fra meg nedover gangen. Jeg ble skikkelig forbikjørt.

Å bli slått på oppløpet av en 90-åring er ille, men det skulle bli enda verre?
- Ja, senere dro jeg hjem til Stavanger for å hvile og rehabilitere meg en god stund, men en uke senere kom akkurat de samme smertene og jeg lå og vrei meg på gulvet, så da var det i 200 km/t tilbake til sykehuset. Det viste seg at de ikke hadde renset opp godt nok og det hadde vokst opp en bakteriesvulst som klemte mot urinlederen slik at nyren min holdt på å sprekke.

Au!
- Ja, og da holdt jeg jo på å stryke med igjen, så det var litt dårlig stemning i den perioden. Jeg lå inne i 21 dager til og ræva ble jo ikke akkurat noe større.

Men du overlevde, deltok i X-Factor og nå har du fått platekontrakt. Gratulerer!
- Tusen takk, det var helt fantastisk.

Er du klar for livet på den røde løperen?
- Haha! Jeg vet ikke helt.. Jeg tenker ikke så mye på de tingene der, jeg er bare fokusert på å lage musikk og reise rundt for å spille konserter. Den kjendisbiten klarer jeg ikke helt å graspe ennå.

Graspe?
- Haha, herregud, nå hørtes jeg ut som Peter Peters. Men for å være helt ærlig så har det aldri vært noe mål i seg selv å havne på den røde løperen og bli kjendis, men det er vel en hverdag jeg er nødt til å bli vant til.

Kan du gå ut på byen som før?
- Jada, det er ikke noe stort problem, folk er stort sett veldig hyggelige. Mange av dem har jo stemt på meg i X-Factor, og da skulle det bare mangle at jeg ikke tar en prat med dem og gir noe tilbake. Men det er ikke hverdagskost for meg å bli stoppet på gaten, altså, og jeg har ikke helt klart å venne meg til det.

Da du røyk ut av X-Factor sa Peter Peters noe sånt som at «det er bare en av dere som kan sette spor i norsk musikkverden, og det er ikke deg, Tommy».  Er det nå du skal sparke han i ballene og vise at han tok feil?
- Ja, jeg håper jo det. Det var en veldig unødvendig kommentar av han å komme med helt på slutten der, det var litt teit sagt. Men jeg kan uansett bare fokusere på å gjøre min greie og håpe at det bærer frukter, og det viktigste for meg er at jeg koser meg med det jeg holder på med og at jeg våkner hver dag og kjenner at det er dette jeg ønsker å gjøre.

Du ble vel forbannet da han forsøkte å skrinlegge din artistkarriere på direktesendt TV?
- Nei, jeg tror nok at han mente litt av det samme som han sa til andre deltagere, at han ikke så artisten i meg, men jeg synes det var en unødvendig ting å si.

Du fikk ikke så mange positive tilbakemeldinger fra Mira Craig heller, var det noe personlig bak det?
- Nei, jeg tror ikke det. Jeg håper i alle fall ikke det, jeg har jo ikke gjort henne noe.




Men at trønderrockeren Chand til slutt stakk av med seieren, det må da ha gjort deg litt oppgitt.
- Haha, nei, egentlig ikke. Jeg så faktisk den komme ganske tidlig, og det skal litt til å slå en inder som synger på trøndersk og spiller kassegitar, det er sånt som går rett inn i den norske folkesjelen.

Det har garantert vært noen episoder hvor du har ristet litt på hodet og lurt på hva publikum tenkte?
- Ja, eller nei.. Sånn som jeg opplever X-Factor så er ikke det viktigste om du vinner eller ei, det handler mer om hvordan du forvalter erfaringene fra deltagelsen og det løftet du får publisitetsmessig, for det får du kanskje aldri igjen. Det er nå arbeidet begynner, og det er nå jeg skal ut for å slåss om plassen blant de allerede etablerte artistene i Norge, og dem er det mange av.

Jeg har hørt at du ikke har hatt så mye kontakt med Jan Fredrik Karlsen etter X-Factor?
- Det er ingen kontakt overhode, jeg har faktisk ikke snakket med han siden jeg røyk ut.

Hvorfor ble det slik?
- Jeg vet ikke, du får spørre han.

Hva svarer han hvis jeg spør?
- Det vet jeg ikke, men han har vel nok med seg og sine ting. Det var uansett ikke han av dommerne jeg hadde best kontakt med, og jeg oppfattet ikke Jan Fredrik som en person som var veldig nær deltagerne. Han er en kjempehyggelig person, og jeg har ikke noe vondt å si om han, men det inntrykket seerne kanskje får av forholdet mellom deltagerne og dommerne er nok litt annerledes enn slik virkeligheten er.

Men føles det ikke litt rart at han ikke har tatt kontakt med deg en eneste gang etter X-Factor?
- Jo, det var selvfølgelig litt overraskende at jeg ikke hørte noe, men han så nok sin gevinst i Chand, og jeg kan forstå at han var mer opptatt av å finne den neste artisten i stallen sin slik at han kunne tjene penger på han. Jeg kan ikke klandre han for at han ikke har tid til å løpe rundt for å pleie alle som ryker ut.

Ser du på det som hans tap at han ikke så artistpotensialet i deg?
- Ja, og det er jo det jeg skal vise han nå. Men jeg tror uansett at det kunne blitt vanskelig for Jan Fredrik å jobbe med meg, fordi jeg har holdt på med musikk i så mange år at det ville blitt vanskeligere for han å forme meg som artist.

Du er god venn med en 80 år gammel mann i Haugesund, og vennskapet startet med at han trodde du skulle rane han. Hva i all verden skjedde?
- Haha, hvordan har du fått tak i den historien? Det som skjedde var at jeg var på jobb i Haugesund for Gramo sammen med en kompis, og det var sent på kvelden. Vi var ganske gode på gassen, og ble etterhvert klar for litt nattmat så vi begynte å gå mot en bensinstasjon som visstnok skulle ligge i nærheten. På veien dit fikk vi øye på en gammel mann som vi tenkte at kanskje kunne fortelle oss hvor denne bensinstasjonen lå hen, så jeg løp over gata for å stoppe han, og da så jeg at han ble skikkelig skeptisk så jeg forklarte at jeg bare var sulten og lurte på retningen til bensinstasjonen, og han bare: «Herregud, jeg trodde du skulle rane meg.».

Haha!
- Han var beredt til å fighte imot, gamle mannen.

Så han la ikke på sprang?
- Neida, han fulgte oss opp til bensinstasjonen, vi spanderte pølse på han og han inviterte oss med hjem for å ta en liten dram. Jeg tenkte, «herregud, hvorfor ikke, det kan jo bli en opplevelse det», så vi ble med han hjem og ble sittende å drikke vin og snakke sammen til klokken fire om morningen.

Høres ut som en hyggelig mann. Hvordan har du ellers opplevd mottakelsen fra publikum, prøver folk å jekke deg ned?
- Nei, de fleste sier at jeg fortsatt er den samme, gamle Tommy som jeg alltid har vært, og det setter jeg veldig stor pris på å høre. Men det er selvsagt noen som mener at jeg er så jævlig cocky, og sånn er det bare. Det er noe jeg må lære meg å leve med, jeg kan ikke forvente å bli likt av alle.

Hvor hadde du vært uten X-Factor?
- Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag, og det hadde tatt lenger tid for meg å få platekontrakt, men jeg tror også at man alltid kan komme dit man vil dersom man står på og aldri gir seg. De eneste begrensningene i livet er de man setter selv, man må faen ikke gi seg. Alt er mulig, det handler om å ha fokus og sinnet på rett plass.

Men hadde du fått platekontrakt?
- Ja, det tror jeg. Jeg hadde ikke gitt meg før jeg hadde fått det, og hadde ingen villet gi meg det så hadde jeg garantert startet mitt eget plateselskap og gitt den ut selv.

Du kom inn på McCartney-skolen i Liverpool, men droppet ut etter bare ett år. Hva skjedde?
Det var skikkelig sjokk for meg å komme inn, jeg var jo forlovet og greier og hadde nettopp begynt å studere næringslivsjournalistikk i Oslo. Men jeg kom altså inn for tre år og da jeg hadde vært i Liverpool et år så tenkte jeg: «Shit, er det dette jeg vil holde på med?». Det koster jo 100 000 kroner i året å gå der, og det var for dumt å bruke så mye penger på noe som jeg ikke visste om jeg ville holde på med senere, så jeg tok en time-out og skjønte at det riktige for meg var å reise hjem.

Du var forlovet, datoen for bryllupet var satt og du skulle gifte deg. Hva gikk galt?
- Ja, jeg sier det igjen: Spør du meg så spør jeg deg.

Haha!
- Det er vel sånt som skjer. Jeg husker at jeg var skinnsykt forelsket, det var full match, men da jeg reiste til Liverpool fikk vi de der avstandsgreiene som dro ut forelskelsen enda et år og da jeg kom tilbake til Norge og vi flyttet sammen så begynte vi å se forskjellene mellom oss som mennesker. Det endte vel med at jeg forsto at jeg ikke kunne gi henne det hun trengte, og at hun ikke fikk det hun fortjente. Vi ble sittende på hver vår side og ingen av oss hadde det bra, og da skjønte vi at det var riktig å gå hvert til vårt.

Men dere er gode venner?
- Så absolutt, det er så typisk sånn det er i dag at når man går hvert til sitt, så skal man hate hverandre, det har alltid fascinert meg. Men jeg er gode venner med alle eksene mine.

Alle eksene.. Hvor mange snakker vi om?
- Haha! Det har ikke vært så mange, men jeg er 28 år så noen er det blitt.

Sivil status i dag?
- Singel.

Fordi?
- Fordi den rette ikke har dukket opp ennå, og fordi jeg har vanskelig for å slippe noen helt inn på meg. Jeg har nok med meg selv akkurat nå, men selvfølgelig, står hun plutselig der så gjør jeg jo plass til henne. Men samtidig er det jævlig kjipt å havne i en sånn situasjon en gang til hvor jeg føler at jeg ikke kan gi henne det hun fortjener. Jeg setter meg naturligvis ikke på bakbena hvis hun plutselig står der. Men jeg vil ikke si at jeg er ute og jakter heller, det skjer når det skjer. De som løper på den ene daten etter den andre for å finne en kjæreste, for meg blir det en helt krakilsk greie.

Hva gjør deg forbanna?
- Folk i trafikken, folk som kjører som idioter. Urettferdighet er en annen ting som irriterer meg, hvis jeg ser folk som klabber til ungene sine, da svartner det for meg.

Griper du inn hvis du ser sånt?
- Ja, jeg gjør nok det.

I «Wake up call» synger du om motgang du har opplevd i livet. Fortell om de episodene.
- Jeg har vel opplevd litt av hvert, mye av det samme som mange andre har gått gjennom. Jeg har hatt mange kompiser som har havnet i feil miljø, det ble en del begravelser.

Har du vært en del av et sånt miljø?
- Nei, jeg har ikke det. Og det var tøft å stå på utsiden og se noen av mine nærmeste havne der. Noen kom seg ut av det og sitter i dag med toppjobber, men det var noen som gikk dunken også.

Andre ting?
- Da jeg flyttet til Oslo reiste jeg fra nettverket mitt i Stavanger, og ble ofte sittende alene på studenthybelen. Jeg måtte starte helt på nytt, og så kom alle sykdomsgreiene på toppen av det. Jeg husker jeg satt der på hybelen med en gitar med bare én streng og uten TV. Jeg tenkte: «Shit, hva er det jeg holder på med, hva gjør jeg med livet mitt». Jeg hadde begynt å studere næringslivsjournalistikk, og journalistikkbiten var helt grei, men næringslivsbiten var ikke så interessant, plutselig måtte jeg begynne å abonnere på Dagens Næringsliv.. Jeg vet ikke hvem jeg prøvde å lure.

Leste du DN noen gang?
- Nei, jeg gjorde ikke det altså.

Haha! Er du svigermors drøm? Har du ingen riper i lakken?
- Haha, det er så mye riper, det ligger bare under sparkelen. Jeg er jo menneske som alle andre, jeg går på tryne og gjør feil. Noen synes jeg er en hyggelig fyr, andre synes sikkert jeg er en kukk, jeg har jo mine negative sider jeg også.

Hva er den største feilen du har gjort i livet?
- Å stille opp i bar overkropp for MASSIV, kanskje?

Haha!
- Nei, jeg har ikke gjort noen store fatale feil. Men det å gjøre feil er viktigere enn å gjøre alt rett, for det er det man lærer av og det man vokser på. De periodene når jeg er nede i dalen og har det vondt, de er jævlig tøffe, men samtidig er de veldig viktige å gå gjennom for det er de periodene som gjør at jeg vokser som menneske.

Du jobber for Gramo, og passer på at næringslivet betaler for musikken de bruker. Skal du fortsette som musikktorpedo?
- Haha, musikktorpedo.. Det uttrykket var ment som en spøk, men jeg skjønner jo nå at det ikke går an å spøke til journalister.

Jo da, det går fint. Men kan du fortsette med det nå som du er signert artist selv?
- Det er faktisk mye lettere nå, det er jo ingen som tør å skjelle meg ut lenger. Og det er en veldig meningsfylt jobb, for folk laster ned så mye musikk ulovlig, og derfor er det veldig viktig å ha organisasjoner som Gramo og TONO som arbeider for at artister skal få betalt for alt arbeidet de legger ned i musikken.

TV2 laget en presentasjon av deg på sine nettsider, og av 136 fankommentarer der så er 17 postet av hankjønn, inkludert din onkel Paul i Harstad. Du er ikke redd for å få kjekkasstempelet klistret på deg?
- Haha, gode gamle onkel Paul. Jeg prøver å ikke tenke så mye på akkurat det der. Det er mer et stempel som er blitt satt på meg, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det, jeg kan bare svare på hvordan det er å være Tommy.

Kom igjen, da.
- Det er selvsagt kjekkere å ha jenter i salen når jeg spiller, for de er dobbelt så engasjerte, mannfolkene står gjerne bare med en pils i hånda og ser likegyldige ut, men jeg håper selvfølgelig at jeg får med noen gutter på laget.

Får du mange tilbud fra dine kvinnelige fans? Truser i posten og slikt?
- Haha, nei, jeg har faktisk ikke fått en eneste truse. Jeg er faktisk litt skuffet over det. Nei, for å være alvorlig, det har vært lite av det. Men nå fikk du vel overskriften du var ute etter, din kuk: «Tommy Fredvang venter på truser i posten», haha!