Lena Katrine Knudsen

Tekst: Nathalie Helgerud
Foto: André Skjegstad

Bransjeveteran og Voga-venn. Lena om norsk mote, Fam Irvoll, Husfliden og Giambattista Valli.

Med OFW bak oss, hvem rager på toppen av kaken av norske designere for øyeblikket?
- Det helt klart største vi har nå, er Fam Irvoll. Ved å følge temaene sine og å gjøre noe konsekvent, er Fam for meg en norsk utgave av Vivienne Westwood og Jean Paul Gaultier. Hun baner vei for at trangsynte mote-Norge kan bli noe mer enn Husfliden og tova ull og viser at også farger og meninger funker i Norge. Jenta er drit dyktig! Hun har ikke kroppsfokuserte, men sjarmerende og selvsikre modeller på catwalken. Hun er den eneste designeren i Norge som ikke bare har klart å lage en sterk merkevare rundt klærne sine, men hun har også klart å oppdrive en ny kult, med blant annet fest-konseptet Neverland.
Hva skal til for å gjøre suksess i Norge?
- Jeg tror man må våge å være litt gæren. Se bare på Moods of Norway. Når de kom med de første dressene sine med traktormotiver og rosa sateng, hvem var det som trodde at de skulle nå så langt som de har gjort? Og den franske designeren Castelbajac, han lager jakker ut av teddybjørner og kosedyr! Hva med Sonia Rykiel og hennes vågale bruk av farger og striper? Jeg tror uansett problemet med den norske moteindustrien er at det er vanskelig å bli profet i eget land. Vi må utenlands for å gjøre det store gjennombruddet, det er jo Kristian Aadnevik et levende bevis på.
Hva slags inntrykk sitter du igjen med etter OFW?
- Det var mange flinke designere som var med i år og jeg syns OFW var et veldig gjennomført arrangement, men jeg skulle ønske de kunne gjort det de gjør enda bedre! Bedre informasjonsflyt slik at flere får med seg hva som ellers foregår under OFW. Det burde vært en felles oversikt eller katalog over alle showrooms, eksterne visninger, messer og så videre. Ellers kunne jeg ønske at vi turte å gjøre litt mer med visningsområdene. Når man har vært og sett visningeer i Milano og Paris, så blir fallhøyden veldig høy når du kommer til Oslo Kongressenter. Moteuken og norsk design bør bli sponset og promotert mer slik at man kan gjøre mer stas på de profesjonelle designerne og at de føler seg mer satt pris på og vil være med å delta.
Hva syns du om årets Nåløyet-vinner?
- Mardou&Dean var definitivt en verdig vinner. De har klart å internasjonalisere seg og det å ha vært utenfor de norske grenser er en viktig grunnpilar for å gjøre suksess i Norge senere. Vi nordmenn har et snevert syn på norsk mote, men blir mer åpne for det norske når det er et merke som har fått suksess utenlands.
Hva er norsk mote for deg?
- Norsk mote har vært så hjemmelaget - pleddkåper og strikkkejakker. Fashion-Norge er så lite og fashionistene kjøper heller ting fra utlandet på grunn av den oppfatningen vi har av mote i Norge. Jeg tror på de nye, unge, norske skaperne som Jenny Skavlan og Fam Irvoll og at den nye generasjonen kan klare å skape klær med den utenlandske touchen vi trenger.
Hva skal til for at du går med norsk design?
- At jeg finner noe som kler meg, og når Fam Irvoll får seg butikk sånn at jeg kan prøve klærne hennes. De store norske merkene må bli mer tilgjengelige og kommersielle. Det finnes jo kommersielle designere i Norge også, det er bare ikke så mye fokus på dem. Vi må ikke glemme de som faktisk får det til og som selger bra. Ta for eksempel utgangspunkt i by Ti Mo som har stort kommersiell suksess i Norge og utlandet, men som ikke har visninger.
Hva er forskjellen mellom den norske moteindustrien og den italienske eller franske moteindustrien?
- Historisk sett så har de holdt på med fashion mens vi nordmenn gikk rundt med ski på beina. Vi er nye i bransjen, og må ut i verden for å lære. I Italia er barn blitt kledd opp i fine klær fra de var små. De er klesbevisste, fargebevisste og har peiling fordi det er kommet inn med morsmelka. Vi nordmenn er kledd for "ut på tur aldri sur". Du møter ikke mange med Chanel-skidress i slalomløypa i Norge, altså. Noen ganger når jeg går på Karl Johan, blir jeg nesten flau over hvordan folk går kledd!
Hva kan Norge gjøre for å bli en større aktør internajsonalt?
- Den dagen vi investerer like mye i klesdesign som vi gjør i olje, da begynner vi å snakke. Det er investorer bak alle de store, internasjonale designerne, men her i Norge gjør vi alt selv. Vi er fremdeles på grunnstadiet og noen må begynne å investere i norsk design, for det koster å bli lagt merke til.
Kuleste fashion moment?
- Det må være visningen til Julian McDonald under London Fashion Week i 2000, og jeg satt på annen rad. Han var en av de store internasjonale designerne på den tiden og jeg var omringet av toppmodeller og kjendiser du kun ser i blader. Jeg hadde blant annet Westlife og Emma Bunton foran meg, og det var da det var Westlife og Spice Girls-feber i London. Det var forresten ganske stort å tilbringe en kveld i Paris med Giambattista Valli, sjefdesigneren for Ungaro! Jeg og en venn stod i Rue St. Denis og lurte på hvor vi skulle gå ut, så gikk en gjeng med italienere forbi oss. Jeg hørte at de snakket italiensk og løp bort til de for å spørre om de visste om noen kule steder å gå ut på en tirsdag i Paris. Gentleman som de varr inviterte de oss med på et glass champagne. Da han endelig presenterte seg selv, viste det seg at det var ingen ringere enn Giambattista Valli, sjefsdesigneren til Ungaro, vi satt og nippet til champagne med.
Har du et siste ord til motenasjonen Norge?
- Fortsett med galskapen, men bli mer komersielle.