Johanna Grønneberg

Tekst: Kjell-Gabriel Hendrichs

Foto: Erik Asla

Styling: Colin Megaro

Hår og makeup: Nora Iren Bratteng


Johanna Grønneberg vet at hun blir sett på som feit og at andre Hollywood-fruer hadde drept henne på flekken for å overta jobben hennes. Likevel elsker hun Los Angeles, fordi hun selv vet at hun er best.


Du er i vinden om dagen. Det er vel mange som vil snakke om deltagelsen i ”Ja, vi elsker Hollywood”?
– Det teiteste er når norsk presse kommer og tror de skal gjøre de store scoopene i hver setning jeg skal si, jeg er ikke idiot selv om jeg prater mye. Jeg vet hva jeg skal si og ikke skal si. Og alle vil at vi skal gå i bikini hele døgnet rundt, men det er ikke min stil. Jeg prøver å komme med andre forslag, men vet ikke om de blir like fornøyde. Men det får de tåle.

Så du liker ikke å bli intervjuet?
– Jeg får ofte fylleangst etter intervjuer.

Hvorfor det?
– Jeg er vant til å være i den andre rollen, det er jeg som intervjuer – ikke omvendt. Også vet jeg hvordan journalister vrir, vender og tar alt ut av sammenheng. Derfor oppstår det litt panikk i etterkant, særlig fordi jeg kan være svær i kjeften og si meningen min høyt og bestemt.

Hvordan er hverdagslivet i LA?
– Jeg elsker å gå i matbutikker her borte. Folk går ikke i butikken her, skjønner du. Her bestiller de på nettet og får det kjørt hjem. Jeg kjenner folk som aldri har vært i butikken i hele sitt liv, det blir rett og slett for dumt. Jeg elsker det! I tillegg er det musikk over høytalerne som skal få deg i godt humør. Dessuten er det ekstreme utvalg i butikkene. Flere hundre varianter av tannkrem sier jo litt. Potetgullet kommer i poser som rekker deg til magen. Det gjør sitt til at slanking av og til kan være vanskelig.

Du som er så slank og fin. Hva tenker du på?
– Her borte blir jeg sett på som feit. Jeg vet at det står en lang kø bak meg med sexy og flotte jenter som gjerne dreper for å få jobben min. Så lenge jeg er best, beholder jeg den så lenge jeg vil.

Hva er du best på da, Johanna?
– Jeg er best på intervju og live-tv! Jeg fant ut at å pugge manus var min ting. Nå er jeg så god at jeg lærer meg ting utenat etter bare en gjennomlesning.

Hva er det beste intervjuet du har gjort?
– Det beste var med Jack Black. Han er en utrolig morsom fyr og jeg var ganske nervøs siden det var første sending fra MTV i New York. Det var kult å ha ham som gjest på showet, han hjalp til og gjorde dagen bra og kul! Gwen Stefani var også kul, hun er "down to earth" som alltid er imponerende i denne byen.

Hva er det kleineste intervjuet du har gjort, da?
– Jeg gjorde et helt intervju med en av hovedskuespillerne i Prison Break uten å ane hvem han var. Jeg dreit meg loddrett ut. Jeg hadde aldri sett Prison Break og ikke forberedt meg godt nok. Så da jeg møtte ham på den røde løperen til intervju, spurte jeg blant annet om hva han drev på med om dagen og hvorfor i all verden han var der. Han var nominert til en Movie Award – som jeg selvfølgelig burde visst. Når du driter deg ut på den måten, er det bare å gå videre.

Haha! Hva er det beste ved LA?
– Ingenting slår været. Det er jo også grunnen til at jeg ikke kan bo hele året i Norge. Jeg er så ufattelig dårlig på "slafse-føre". Det er så mange i LA som ikke liker at man tilbringer mesteparten av tiden i bil på grunn av de lange avstandene, men det passer meg perfekt å kjøre overalt. Også kan jeg gå i høye hæler hver dag!

Høye hæler, ja. Los Angeles er jo glamourhovedstaden. Har du blitt påvirka av dette?
– Jeg setter veldig stor pris på hverdagslige ting, men det er klart det er gøy med glamour og luksus, det skal jeg innrømme. Man blir jo en liten diva av å bo her, man tror etter hvert at man har krav på valét parking og "drive thru" kaffe. Du blir ikke kul når du kommer hjem til Norge med slike tanker, så det er viktig å omstille seg på flyet hjem.

Er folk like overfladiske som man får inntrykk av på TV?
– Ja, helt klart! Og de er verre. Det er så mange folk her som lever så fryktelig lang inni en boble, men de er ganske morsomme. De sier gjerne at de er glad i deg etter at de har møtt deg en eller to ganger. Man er ikke glad i noen man har møtt én gang, vet du!

Hvordan er du som Norges-ambassadør?
– Hehe, jeg lyver litt om hvordan vi nordmenn er. Sier at alle damene i Norge er blonde.

Haha!
– Jeg forteller alle at vi har ski som obligatorisk fag på barneskolen, det er derfor vi er så gode i OL. Veltrente alle sammen. Alle norske menn er høye og ser ut som vikinger. Vi er sosiale og utadvendte og spiser vafler hver lørdag.

Snakk for deg selv. Hvordan er det å være gift?
– Helt topp! Det som er rart her borte, er at folk gjerne finner ut hvem de skal gifte seg med når de går ut av high school. Etter det er det unger som gjelder.

Når kommer barna da?
– De får komme når de kommer. I Norge er det sjarmerende at folk er gravide, og er på TV. Her borte er det tabu. Med en gang jeg giftet meg var ungemaset helt ekstremt, men det har heldigvis roet seg litt ned.

Kroppspresset er stort i din bransje?
– Jeg blir ofte fortalt at jeg ser gammel ut fordi jeg ikke har kastet meg på plastisk kirurgi-helvete. Det er liksom ikke OK å ha en eneste rynke her i Hollywood, selv ikke en smile-rynke. En god ting med amerikanerne er at de har en tendens til å se eldre ut enn oss norske jenter i utgangspunktet, så derfor har jeg en fordel.

Er du åpen for plastiske inngrep, da?
– Jeg kan ikke si at jeg aldri kommer til å gjøre noen forandringer på kroppen min, men jeg prøver å vente så lenge jeg kan. Jeg er faktisk drittlei hele debatten om Botox og lignende er OK, eller ikke. Kjør hele trynet fullt av Botox om du vil, det er ikke min sak. Og så syns jeg det er teit at pressen i Norge evaluerer frem og tilbake hvem som har Botox eller ikke – Who gives a shit?

Vincent digger vel deg uansett?
– JA! Men, jeg får også en del kritikk på hvordan jeg går kledd av ham. Han føler at jeg vil gå naken hele tiden, siden jeg går i gjennomsiktige topper, og generelt alt for lite klær i hans øyne.

Krangler dere, eller er dere den perfekte Hollywood-familien?
– Hehe, vi gjør det, men mest om hunden skal få sove i sengen eller ikke. Og om vi skal kjøpe hus og hvor det eventuelt skal ligge.

Hva syns Vincent om Norge?
– At det er kaldt! Og veldig langt unna. Han elsker pinnekjøtt, og har lært seg å lage det selv. Det imponerte ikke kompisene hans her. Vent litt, så skal jeg spørre ham.. ”It's the home of the greatest woman alive!”.

Sjarmør! Er du en god husmor, da?
– Var det noe mamma glemte å lære meg før jeg forlot redet, så var det å lage mat. Jeg har funnet den geniale løsningen på det nå, noe som heter "Crockpot". Det er bare å hive oppi det man vil spise før man drar på jobben så er det klart når man kommer hjem.

Genialt! Har du mye kontakt med opphavet?
– Jeg snakker med mamma minst en time hver dag. Hun vet det blir dyrt, men det får det bare bli, for jeg vil ikke miste kontakten med hjemmet bare fordi jeg er langt unna. Skype funker ikke for oss, for vi prater så mye at datalinjene ikke får med seg alt.

Haha. Hvorfor er du med i "Ja, vi elsker Hollywood"?
– Karrieremessig er det kanskje ikke det lureste jeg har sagt ja til, men jeg syns det virker som en morsom greie. De ringte og spurte om jeg ville være med på Hollywood-fruer også, men de må jo virkelig ha tatt feil, for jeg jobber hele tiden, og lever langt fra mannen min. Dette er et program om folk som bor og jobber i Hollywood, og vi er veldig forskjellige alle sammen.

Hvem ville du helst vært av de andre ”Hollywoodelskerne”?
– Åh, den er enkel. Det er helt klart Tova Borgnine, som har bygd opp sitt eget parfymeimperium. Men da hadde jeg jo vips vært over 65 år, og det hadde kanskje gått litt fort. Jeg er ikke klar for pensjonisttilværelsen helt ennå.